Den norske boligmassen består i dag av over 2,5 millioner boliger. Rundt 70 prosent av disse er bygget før 1990. Hvordan man bygger tak, og hvordan man beskytter det har variert opp gjennom tidene. Gjennom 30 år som blikkenslagermester, nå prosjektleder i NorTekk AS, har Robert Johannesen sett dem alle, nye som gamle, og deler dem grovt i generasjoner.
- Eldre hus fra århundreskiftet og frem til 40- 50-tallet er ofte veldig solide og lufter seg nærmest selv, sier Johannesen.
Hus fra 50- og 60-tallet har ofte eternittplater som en stund var populært.
- Problemet med disse platene er at de inneholder asbest, noe som vil fordyre takrenoveringen mye fordi det er spesialavfall og at mange hensyn skal tas ved fjerning og deponering, forteller han.
For hus fra 70- og 80-tallet som kun har takshingel bør man være oppmerksom på at mange utelot å bruke underlagspapp under shingelen. Men også der det er brukt underlagspapp vil denne bli sprø når den er gammel. Lekkasjer vil derfor forekomme når vann presser seg opp og inn i skjøtene eller ved mye snø og is.
Medlemmer i Huseierne får gratis juridisk rådgivning om bolig og eiendom.
Fra og med 80-tallet kom de såkalte forenklede undertakene. Dette var en måte å bygge billigere tak på. Disse takene har ikke bord eller finerplater oppå taksperrene, men asfaltimpregnerte plater, sutakplater, og disse kan bli tørre og sprø har Johannesen observert.
Planketak eller forenklet undertak?
Forenklet undertak er en enklere form for undertak enn det tradisjonelle undertaket med bærende taktro av bord eller plater med undertaksbelegg på. Disse undertakene er sårbare og krever korrekt montering og bruk.
Forenklede undertak tåler ikke å bli utsatt for direkte spyling med for eksempel høytrykk, og når en takstein knekker, må den skiftes så fort som mulig.
- Helt siden 1980-tallet har det vært vanlig å benytte forenklede undertak, sier Seniorforsker i Sintef Byggforsk, Trond Bøhlerengen.
Konsentrerte lekkasjer som kan forekomme med høytrykksspyling ned på et sårbart undertak kan fort gi kostbare skader. Men seniorforskeren presiserer at når undertaket en korrekt montert, og ligger under en uskadet, opplektet taktekking, som for eksempel takstein, er dette imidlertid et undertak som har vist seg å fungere godt.
Johannesen oppfordrer til å være spesielt oppmerksom på flate tak.
- På gamle, flate tak med innvendig sluk er det ofte problemer på grunn av lite fall mot sluket kombinert med tørr og sprukken papp som gir lekkasjer, sier blikkenslagermesteren.
Ventilasjon, ventilasjon!
Å ha en godt ventilert takkonstruksjon er alfa og omega. En feil mange gjør er at de etterisolerer et kaldloft og uten å være klar over det, tetter de igjen den naturlige ventilasjonen som konstruksjonen opprinnelig hadde.
- Problemet med eldre hus som blir takrenoverte er at luftingen i taket blir utelatt når man bygger loftsleiligheter og ofte isolerer helt oppunder takbordene, understreker Johannesen.
Glemmer man luftespalter som kan transportere bort varm og fuktig luft vil konsekvensene melde seg raskt.
- Resultatet vil bli store sopp- og råteskader som blir verre med årene som går, forteller blikkenslagermesteren.
Når dette oppdages, og taket må legges om, finner Johannesen at løsningen ofte er å legge en diffusjonsåpen undertaksduk som slipper ut fukt og kondens kombinert med høye lekter og sløyfer som gir bedre utlufting av taket.
Han forteller videre at mange arkitekter i dag ønsker falset platetekking i zink eller kobber som gir svært lang levetid, og at kirkespir gjerne er tekket med kobber fordi dette skal vare i mange tiår uten vedlikehold.
- På bolighus eller gårder som ønsker båndtekking i sink, kalt dobbelfalset tekking, bygger vi først opp luftespalter oppå den gamle taktroa (bord- eller platetak) for å gi taket lang levetid, forteller Johannesen.
Tør ikke gå på taket!
Det er ikke alle som tør å gå opp på taket, og det kan man godt forstå. Spør en taktekker, en blikkenslager eller en byggmester om de kan sjekke taktekkingen og undertaket for deg. Flere byggevarekjeder tilbyr også gratis taksjekk, en av dem er Montér. Vær likevel oppmerksom på at byggevarekjedene også har noe de vil selge.
Hans B. Nilsen er gründer i bedriften Nordisk Boligsertifisering, og tilbyr en årlig sjekk av boligen inkludert fasader og tak.
- Vi har en stab med takstmenn, alle med lang erfaring og mesterbrev, som reiser rundt til våre kunder og foretar en grundig, uavhengig sjekk uten å ha noe å selge, forteller han.
Denne staben vil fungere som rådgivere når boligeieren har et spørsmål, eller i en akutt situasjon. Selv har han 35 års erfaring som ingeniør og rådgiver, og har sett det meste.
- Vi sjekker ikke kun tak, men tar en årlig og fullstendig sjekk og service på kritiske områder av huset for en årlig pris på 6 500 kroner, forteller han.
Han erfarer veldig ofte at det er småting som må utbedres, men som kan spare boligeieren for store kostnader dersom det oppdages tidlig. Noen ganger dreier det seg om reparasjoner som boligeieren fint kan gjøre selv, i motsatt fall kan takstmannen være behjelpelig med å løse problemet ved å anbefale gode håndverkere.
- Vi er i startfasen av virksomheten, og har foreløpig bare dekning i Østlandsområdet, forteller gründeren, som håper at han snart kan tilby tjenesten over større deler av landet.
