Mange som leier ut bolig har fått med seg at de må måle radonverdier i utleieboligen, og gjøre tiltak dersom verdiene er for høye. Slik har det vært siden 2014. Regelen om dette finnes ikke i husleieloven, og det står heller ikke noe annet sted at «utleiere må måle radon». Derimot står det i Strålevernforskriften at man må gjøre tiltak dersom radonnivåene er for høye – og for å finne ut av dette, må man jo måle. Ordlyden i Strålevernforskriften finner vi i kapittel 2, paragraf 6, siste ledd:
«Radonreduserende tiltak skal iverksettes i barnehager, skoler mv.(…) dersom radonnivået overstiger 100 Bq/m³ (tiltaksgrense). Tilsvarende gjelder for boliger hvor eier ikke bor eller oppholder seg. Radonnivået skal ikke overstige grenseverdien på 200 Bq/m³ i slike bygninger og lokaler.»
Men rent praktisk: Hva innebærer dette kravet?
Tiltaksgrense
For å ta de to grensene først: Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) (tidligere Statens Strålevern) opererer med en tiltaksgrense på 100 Bq/m3 (Becquerel per kubikkmeter) og en absolutt grenseverdi på 200 Bq/m3.
I praksis betyr dette at dersom du måler og finner at radonnivået er mellom 101-200 Bq/m3 må du gjøre noe for å få det under 100. Det kan for eksempel være å sørge for bedre lufting, eller installere en radonbrønn. Men hvis du etter tiltak og rimelige forsøk ikke får nivået ned under 100 er det greit.
Eksempel 1: Første gangs måling viser at radonnivået ligger på 180. Du sørger for bedre utlufting, og får nivået ned i 165. Du tetter mot grunnen, og kommer ned i 125. Ta vare på alle utskrifter av målinger og eventuelle beskrivelser av tiltak eller kvitteringer. Dette er dokumentasjon du trenger for å vise at du har gjort rimelige tiltak for å redusere radonnivået.
Eksempel 2: Første gangs måling viser at radonnivået ligger på 128. Du gjør tiltak som får nivået ned i 85. Du trenger da kun å beholde dokumentasjonen som viser at radonnivået i utleieboligen er på 85.
Absolutt grenseverdi
Dersom du ved første gangs måling finner at radonnivået er fra 201 Bq/m3 og oppover – da må du gjøre tiltak som minst får nivået ned til 200 eller lavere. Det vil være en mangel dersom du leier ut husrommet med høyere nivåer.
Eksempel 3: Første gangs måling viser at radonnivået ligger på 357. Du tetter mot grunnen og får nivået ned i 305. Så installerer du radonsug som får det ned i 210. Deretter sørger du for bedre utlufting og får nivået ned i 180. Ta vare på alle målinger og alle beskrivelser av tiltak.
Én bolig kan altså leies ut med 180 i radonnivå – og en annen ikke. Det er utgangspunktet og tiltak som avgjør.
Det må sies at alle tilfeller vil måtte – dersom det oppstår tvist eller tvil – vurderes individuelt. Eksemplene er altså ikke oppskrifter på hvordan du sikrer deg ett hundre prosent, men fremgangsmåter som rimeligvis vil vurderes som oppfyllelse av Strålevernforskriften.
Dokumentasjon
Så over til dokumentasjonen. For det holder ikke at du vet at radonnivået er under en av grensene, (avhengig av hvor høyt nivået var i utgangspunktet), du må kunne legge frem dokumentasjon på dette.
Gyldig dokumentasjon vil være en målerapport fra en måling foretatt over minst to måneder i vinterhalvåret, det vil si i en periode fra midt i oktober til midt i april. Målingen kan være gjort med sporfilm eller elektronisk måleapparat, men vær oppmerksom på at du må kunne dokumentere hvor og når målingen er foretatt.
Mange lurer på om et mobilbilde av skjermen på et elektronisk måleinstrument er god nok dokumentasjon. Strålevernforskriften stiller krav om at en radonmåling skal utføres etter DSAs måleprosedyre. Denne gir også krav til målerapporten. Et mobilbilde av skjermen til et måleinstrument vil ikke oppfylle disse kravene, opplyser direktoratet, og vil derfor ikke være god nok dokumentasjon.
Et kontrollspørsmål du kan stille deg er: Kan det sås tvil om at utleieboligens radonnivå er lavt nok, ut fra det jeg har av dokumentasjon? Hvis svaret er ja, bør du gå en runde til og fremskaffe tydeligere bevis på at radonkonsentrasjonen er lav nok.
Hvilke tiltak du eventuelt har gjort må du også kunne dokumentere. Har du installert en lett synlig og tilgjengelig radonbrønn, vil den sannsynligvis i seg selv kunne være bevis nok. Mindre synlige tiltak, som tetting mot grunnen, vil det være lurt å ha papirer på.
Hvem skal se dokumentasjonen?
Hvem er det så som kan kreve å se bevisene på at radonnivået er tilfredsstillende? Leieboer kan anføre det som en mangel dersom du ikke kan fremvise dette for ham eller henne. I tillegg vil kommunen ved inspeksjon kunne be om dokumentasjon på at radonnivåene er lave nok. Også Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet har myndighet til å føre tilsyn med dette. Du skal imidlertid ikke sende inn eller registrere dokumentasjonen noe sted.
Finnes det unntak?
Krav om radonreduserende tiltak i strålevernforskriften som sitert over gjelder ikke bolig du selv bor i. Det betyr ikke at du slipper å måle og eventuelt gjøre tiltak dersom du leier ut sokkelleiligheten, selv om du bor i resten av huset. Sokkelleiligheten er en egen bolig i dette tilfellet. Det samme gjelder dersom du leier ut et rom i boligen du selv bor i, opplyser DSA.
Utleieleligheter med bakkekontakt og leiligheter i etasjen over skal måles, ifølge DSA.
Siden radon er en gass som stiger opp fra grunnen, regnes det som svært lite sannsynlig at den vil finnes i noen betydelig konsentrasjon i boliger som ligger i en viss høyde opp fra bakken. Derfor kan du som leier ut bolig i etasjer høyt over bakken, slappe av. Strålevernet opplyser at det kun er leiligheter som er i kontakt med bakken, samt leiligheter i etasjen over den som er i kontakt med bakken, som skal undersøkes – med mindre spesielle forhold tilsier at også andre etasjer skal undersøkes. Et slikt spesielt forhold kan for eksempel være at andre leiligheter oppover i etasjene har målt og funnet høye radonnivåer, noe som er sjeldent i Norge, men som kan skje dersom byggematerialer inneholder radon.
Hvor ofte må jeg måle?
DSA anbefaler jevnlige målinger fordi radonnivået i bygninger kan endres over tid. Direktoratet oppgir følgende anbefalinger:
- Etter større ombygginger og bruksendringer skal det alltid måles.
- Er det gjort tiltak mot radon i bygningen, bør man måle cirka hvert femte år, oftere dersom radonproblemene har vært alvorlige. Tilsvarende er også fornuftig for nybygg, samt for bygninger som ligger i et kjent radonutsatt område.
- I bygninger hvor tidligere målinger viser stabilt lave radonnivåer under tiltaksgrensen på 100 Bq/m3, er det tilstrekkelig å måle cirka hvert tiende år, dersom det ikke har skjedd endringer i grunnforhold, bygningen eller ventilasjon i perioden.
Anbefalingene gjelder alle typer bygninger.
Tiltak mot radon
Det er flere ting man kan gjøre for å redusere radonkonsentrasjonen i boliger. Etablering av radonsug eller radonbrønn fungerer i mange tilfeller godt. Også tetting mot grunn og bedre utlufting er tiltak som ofte fungerer godt.
Byggteknisk forskrift (TEK17) stiller krav til at alle nye bygninger som er beregnet for varig opphold, skal oppføres med radonforebyggende tiltak.
Radonfakta
Radon er en usynlig og luktfri gass, som dannes kontinuerlig i jordskorpa. Utendørs vil radonkonsentrasjonen normalt være lav, og helsefare oppstår først når gassen siver inn og oppkonsentreres i vårt innemiljø.
Byggegrunnen er den klart viktigste kilden til forhøyde radonkonsentrasjoner i bygninger. Radon i berggrunnen siver inn gjennom sprekker og utettheter mellom byggegrunnen og bygningen. Tilkjørte masser, pukk og grus i byggegrunnen kan bidra til problemer med radon i områder som ellers er lite utsatt.
Viktige faktorer som påvirker radonkonsentrasjonene i inneluft er byggets konstruksjon og tetthet mot byggegrunnen, ventilasjon, geologiske forhold, og klima. Oppvarming av bygninger i vinterhalvåret fører til at den varme luften stiger opp og det dannes et undertrykk i de laveste etasjene. I en bygning som ikke er tett mot grunnen, vil da den radonholdige jordluften kunne strømme inn og gi forhøyede konsentrasjoner i inneluften. Områder med løsmasser og berggrunn som inneholder radiumrike bergarter som for eksempel alunskifer, granitter og pegmatitter vil kunne føre til svært høye radonnivåer innendørs.
KILDE: DSA
