Nesten daglig mottar Huseiernes Landsforbunds juridiske avdeling henvendelser fra huseiere som sliter med leietagere som har rusproblemer. Noen utleiere får klager fra naboene på at det stadig er støy i utleieboligen, andre føler seg utrygge fordi de mistenker narkotikasalg i utleieboligen og misliker den stadige trafikken til og fra; atter andre synes det er ubehagelig dersom politiet til stadighet er innom i gården.

 

Ikke oppsigelsesgrunn

 

At en leietager er narkoman eller alkoholiker er i seg selv ikke et kontraktsbrudd i et leieforhold, og det kan dermed ikke brukes som begrunnelse for en oppsigelse eller heving. Dette gjelder enten du leier ut en hybelleilighet i ditt eget hus eller en bolig langt unna ditt eget hjem. Derfor er det de medfølgende problemene du må ta tak i, dersom du ønsker å avslutte leieforholdet. Er det for eksempel problemer med mye støy i forbindelse med trafikk inn og ut av leieboligen, kan det være en grunn til å si opp leieren. Som utleier kan du ikke sette begrensninger på hvor mye besøk en leier får lov til å ha, men du kan kreve at husordensreglene blir overholdt.

- Dersom man for eksempel leier ut en sokkelleilighet og føler seg utrygg fordi folk kommer og går til alle døgnets tider, er ikke dette oppsigelsesgrunn hvis personene oppfører seg pent og stille. Heller ikke frykt for innbrudd i egen bolig, bod eller garasje, er i utgangspunktet tilstrekkelig som begrunnelse for en oppsigelse. Men dersom trafikken fører med seg mye støy, kan utleier naturligvis reagere i forhold til brudd på husordensregler, sier advokat Einar Frigland i Huseiernes Landsforbund. Regelmessige brudd på husordensreglene kan være en saklig grunn til oppsigelse.

 

Reager raskt

 

Ingrid Blichfeldt i Oslo kommune mener det er viktig å reagere raskt dersom man opplever problemer med en leietager som er rusmisbruker. Å la ting skure og gå vil være å gjøre alle parter en bjørnetjeneste, mener hun. Dersom for eksempel leietageren forsøpler, og brukerutstyr, sprøyter, flasker eller lignende blir liggende i fellesområder, råder hun huseier til å samle bevis og kontakte for eksempel kommune- eller bydelsoverlege.

- Det kan være en fordel om hjelpeapparatet kobles inn så tidlig som mulig, ikke bare for huseieren, men også for rusmisbrukeren. Ofte dreier det seg om personer som på en eller annen måte er i hjelpeapparatet allerede, og da vil det bare være en fordel om de som er involvert på den siden får mest mulig opplysninger om vedkommende, slik at de har mulighet til å hjelpe til når det trengs, sier Blichfeldt.

Hun minner om at all kontakt bør foregå skriftlig, slik at man senere kan dokumentere prosessen.

 

Ta opp problemet

 

Leieboerforeningen anbefaler at man forsøker å ta opp eventuelle problemer med leietageren før man går til mer drastiske skritt som oppsigelse, heving og eventuelt utkastelse ved namsmann. Foreningen får jevnlig henvendelser fra rusmisbrukere som er fortvilet fordi ingen vil ha dem som leieboere. Man må huske på at en sak gjerne har minst to sider, minner advokat Per Oddvar Pallum i Leieboerforeningen om. Han påpeker at mange rusmisbrukere vil kunne skjønne utleiers problemer hvis man tar saken opp med dem når de ikke er ruset.

 

Må være vesentlig til sjenanse 

 

Man kan altså ikke si opp noen selv om man har mistanke om at de ruser seg med forbudte stoffer. Skal man si opp noen, må årsaken være et vesentlig brudd på leieavtalen og / eller husleieloven, for eksempel bråk til alle døgnets tider, brudd på husordensregler og stor trafikk som blir en belastning for bomiljøet. Rusmisbruket må være vesentlig til sjenanse, og brudd på lover og regler må skje flere ganger før man kan gå til det skritt å si opp noen.

Utleier må kunne dokumentere slike brudd. Man bør derfor skriftlig gjøre leieboeren oppmerksom på det som har skjedd, og påpeke at slik oppførsel ikke tolereres. Hvis noen i tillegg kan bevitne det som har skjedd, står man sterkere i en eventuell rettssak.