Både skikongen Bjørn Dæhlie og bedriftsrådgiver Ola Mjelde har kjent på hva det vil si å bli truet med ulovlighetsgebyr fra kommunens side hvis man ikke følger reglene.

Mens Dæhlie hevdet at han ante fred og ingen fare da han hogg ned det meste av trærne på den vernede eiendommen i Jessheims eldste gate uten tillatelse, fikk Mjelde til slutt tillatelse til å la den ulovlig oppførte hytta på Tangen stå mot et ulovlighetsgebyr.

Mange har opplevd å få gebyr for ulovlighetsoppfølging fra kommunens side, og i mange tilfeller er det helt rett håndtering.

Men ikke stol blindt på at kommunen alltid har retten på sin side, for det har de nemlig ikke.

Fikk tilsendt regning

For en tid tilbake fikk et medlem i HL brev fra kommunen hvor de varslet befaring i et hus han eier.

Huset er seksjonert inn i tre leiligheter, med mulig boenhet på både loft og i kjeller.

Etter en halv times befaring fikk han beskjed om at leilighetene på loft og i kjeller måtte tilbakestilles og avsluttes, eller søkes om hvis vedkommende ville bruke de til boligformål.

Medlemmet var ikke klar over at det manglet papirer her.

Det var 15 år siden han kjøpte boligen. Han var ikke klar over at det fantes boenheter som det i sin tid ikke var søkt om, og at det ikke var gitt tillatelse til bruk som boenheter fra kommunens side.

Han ble derfor svært overrasket da det kort tid etter plutselig dukket opp en regning fra kommunen på nesten 7 000 kroner, før han i det hele tatt hadde søkt om ettergodkjenning av boenhetene.

Kommunen mener nemlig at de skal ha betalt for arbeidet og tiden de har brukt på denne saken, altså brevskriving og befaring. De tar en timespris på 800 kroner.

Medlemmet sto fortvilet igjen, og kontaktet HL for å finne ut om dette er penger kommunen faktisk har mulighet til å kreve han for. Svaret er klart nei.

Ingen søknad, intet gebyr

Her har kommunen foretatt en kontroll av boligen på bakgrunn av mistanke om ulovlighet.

En slik ulovlighetsoppfølging fra kommunens side er hjemlet i plan- og bygningsloven, så her har kommunen med andre ord alt på sitt rette.

Men når det kommer til gebyrleggingen så holder de seg ikke til regelverket.

– Det følger av forarbeidene til plan- og bygningsloven at slik ulovlighetsoppfølging ikke vil ha karakter av tjenesteyting overfor den private parten. Utgangspunktet er derfor at kommunen ikke kan kreve behandlingsgebyr for å utferdige slike pålegg, sier Morten Fæste, advokatfullmektig i Huseiernes Landsforbund.

I dette tilfellet har den private parten, altså medlemmet, fått beskjed om at boenhetene må søkes om, og loven gir altså ikke hjemmel for å ilegge behandlingsgebyr for pålegg og forelegg. Pengene kommunen krever har de med andre ord ingen hjemmel for å kreve inn.

– Dersom det i etterkant av ulovlighetsoppfølgingen kommer søknad om etterfølgende godkjenning av ulovlig iverksatte tiltak, vil imidlertid kommunen likevel kunne kreve tilleggsgebyr for det merarbeid som det ulovlige arbeidet har medført, forteller Fæste.

Med andre ord kunne kommunen krevd medlemmet for kostnadene til merarbeidet ulovlighetsoppfølgingen har medført etter at han hadde søkt, men siden en slik søknad ikke foreligger ennå så kan de heller ikke kreve ham noe for oppfølgingen.

– Selv om plan- og bygningsloven ikke klart sier at forutsetningen for å ilegge gebyr ved ulovlighetsoppfølging er at det innkommer en søknad, følger dette av lovens forarbeider, noe blant annet Direktoratet for byggkvalitet har informert kommunene om i et rundskriv. Det er derfor forbløffende at kommunen likevel krever inn gebyrer som de ikke har hjemmel for å kreve, sier Fæste.

- Preventiv effekt

Tilbakemeldingen fra kommunen viser tydelig at de her har innkrevd ulovlighetsgebyr på feil grunnlag. Kommunen skriver blant annet;

«I forbindelse med ulovlighetsoppfølgingen har Sarpsborg kommune fakturert fortløpende på timebasis. Kommunen har ikke opplevd dette som urimelig, og mener faktisk at tiltakshaver har sluppet rimeligere unna enn om kommunen hadde fakturert ekstra gebyr ved behandling av søknad eller vedtatt overtredelsesgebyr. Det har ofte vist deg vanskelig å få inn søknader. Vår erfaring er at fakturering underveis har vist seg å ha en preventiv effekt, og bidrar til at tiltakshavere rydder raskt opp.»

Kommunen innrømmer her at de ikke har hjemmel i lovverket til å kreve denne typen gebyrer, og gebyret er nå frafalt etter at HL tok kontakt med dem.

Flere fikk medhold i fjor

En ringerunde viser at det kommer inn klager på ilagte ulovlighetsgebyrer, også kalt overtredelsesgebyr, på jevnlig basis.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus hadde 10 saker om overtredelsesgebyr i 2014. Klagen førte frem i seks saker, og i de fire øvrige sakene ble kommunens vedtak stadfestet.

Fylkesmannen i Østfold, som Sarpsborg kommune er underlagt, behandlet to saker om overtredelsesgebyr i 2014.

Klagen førte delvis frem i den ene saken ved at gebyret ble satt ned fra kr 200000 til 150 000. I denne saken har klager varslet Kommunal- og moderniseringsdepartementet om søksmål for å få kjent kommunens vedtak ugyldig.

I den andre saken ble kommunens vedtak opphevet på grunn av manglende forhåndsvarsling og mangelfull begrunnelse.

Fylkesmannen i Østfold har imidlertid ikke behandlet noen saker om overtredelsesgebyr så langt i 2015.

– Vi tror neppe at den aktuelle kommunen er den eneste som krever inn denne typen gebyrer uten lovhjemmel. Det hadde vært interessant å vite hvor store summer kommunene henter inn hvert år på grunnlag av mangel på forståelse av regelverket, avslutter Fæste.

loo@huseierne.no