– Hvis du ser maur inne om vinteren er det stor sannsynlighet for at de bor inne i huset, forteller Svein Stormoen, skadesjef i Norsk Hussopp Forsikring.
Det finnes over 10 000 ulike arter maur, og i overkant 50 av disse er frittlevende i Norge. De bygger seg boliger i tuer ute, under steinheller, i jorda, og noen ganger går de også inn i våre hus og hytter. På vinteren går mauren i dvale, så dersom du oppdager maur inne på vinteren bør du være oppmerksom. Trolig er det en varmekilde i huset som forstyrrer søvnmønsteret deres.
Vekkes av varmen
– De fleste saker som meldes i vintermånedene gjelder aktivitet rundt lokale varmekilder som for eksempel panelovner, varmekabler i gulvet, kjøleskapsmotorer eller varmtvannstanker. Som et resultat av kontakt med varmekildene forstyrres og forkortes maurens dvaleperiode, forklarer Stormoen.
Stokkmauren er blant maurtypene som er glade i varme. De kan derfor trekker mot hus og hytter. Stokkmauren er den største maurtypen vi har i Norge, og det er også den typen som kan gjøre mest skade på bygninger. Det er imidlertid verdt å merke seg at stokkmaur i liten grad går løs på helt uskadd treverk – selv om dette kan skje. Har du fått stokkmaur i veggen eller gulvet eller et annet sted i boligen, vil det stort sett være tegn på at treverket er fukt- eller råteskadd. Vil du bli kvitt maurproblemet, må du i mange tilfeller kvitte deg med grunnen til at de har valgt nettopp ditt hus eller din hytte, nemlig det skadde treverket.
Maur om våren
- Det er flere grunner til at mauren ofte kommer inn i husene våre tidlig på våren, men en viktig grunn er at den våkner såpass tidlig på året at det er vanskelig for den å finne mat ute i naturen. Senere i sesongen har den mye mer å velge i, men senvinters og på våren må den virkelig lete. For maur som bor i tuer like ved en bolig, er veien til kjøkkenet ofte kort, sier Stein Norstein, skadedyrekspert hos Anticimex.
Maur som kommer de tidlig på våren og forsvinner når det blir varmt nok i været har altså primært vært innom på matjakt. Men når det blir mange av dem, kan det bety at de har bosatt seg i bygningsmaterialene. Både stokkmaur, sauemaur og svart jordmaur (sukkermaur) bygger gjerne reder i isopor, hvor det er lett å lage ganger og hulrom.
Finn redet
Det er ingen krise å ha maur i huset. Men er de mange nok oppleves det ubehagelig med en bråte knøttsmå, flittige samboere. For å få dem ut bør man prøve å lokalisere hvor de har slått seg ned. Hvilken varmekilde er det de har søkt seg til? Deretter kan man forsøke å ta knekken på dem for eksempel med forgiftet åte i kombinasjon med at man fjerner bygningselementene de har mest aktivitet i.
– Finner man ut hvor mauren har laget reir, kan man vurdere hva som er årsaken til etableringen, hvilke skader som har oppstått og hvordan man kan utbedre problemet. For å sikre et godt resultat er det viktig at ikke bare enkelte arbeidsmaur blir fjernet, men at man også får med selve dronningen, sier fagsjef Johan Mattsson i rådgivningsselskapet Mycoteam.
Tegn på stokkmauraktivitet
Mistenker du maurangrep i huset eller på hytta er det spesielt noen tegn du bør se etter. Norsk Hussopp Forsikring gir noen tips på typiske tegn du bør være oppmerksom på:
• Vinteraktivitet: Mauren går i dvale på vinteren. Ser du maur inne om vinteren er det derfor sannsynlig at de bor i huset.
• Lyd: Stokkmaur som sitter inne i en trevegg eller stokk lager en ofte en knitrende bruse/krafselyd. Dersom du dunker på veggen vil du ofte høre en hul lyd der stokkmauren har gnagd ganger.
• Sverming: Sverming innendørs er et nokså sikkert tegn på aktivitet i boligen. Det er sjelden det kommer store mengder med svermende maur utenfra.
• Gnagespon: Mauren spiser ikke tre. Den gnager ganger og kaster ut ganske store mengder gnagespon. Finner du gnagespon (ser ut som sagspon) inne er det et typisk tegn på stokkmaurangrep. Mer finmalt gnagespon er som regel andre maurarter.
• Matfrakt: Hvis du oppdager stier med maur som frakter næring inn mot huset er det sannsynlig at de frakter næring inn til kolonien.
