Tekst: Alexander Berg jr.

Det blir mer vind i fremtiden. Ikke nødvendigvis i gjennomsnitt, men stormene kommer til å bli sterkere. Det har professor II ved Universitetet i Bergen (UiB) og avdelingsleder ved Meteorologisk institutt, Øyvind Breivik, funnet ut sammen med professor Asgeir Sorteberg ved UiB. Gjennom prosjektet StormRisk, som er finansiert av Forskningsrådet, har de regnet seg frem til at det kan bli en økning på 30 til 35 prosent i antall skadetilfeller og utbetalinger.

– Den viktigste grunnen er at de sterkeste stormene blir enda sterkere, forklarer Breivik.

Og på det nivået Breivik snakker om, vinder av orkan styrke, vil bare en liten økning i vindstyrken kunne føre til betydelig større skader.

– Det har å gjøre med hvor mye energi det er i vinden, og den energien vil øke nærmest eksponentielt på det nivået, utdyper han.

Breivik tror at den vinden som er lagt til grunn for anbefalingene i Tek 17 kan være for svak, sett i lys av endringene i vindmønstrene de siste årene.

– Vi mener det kan medføre at Tek 17 blir hengende etter vindutviklingen.

De sterkeste vindene opptrer ifølge Breivik langs Vestlandskysten og nordover, og han fremhever at de områdene hvor det allerede blåser mye vil være mest utsatt i årene fremover.

Trærne tok strømmen

Og en som har fått merke kraften i slike vinder er Olav Madland. Påsken i år blåste flere trær innover familiens eiendom ved Sognsvann i Oslo.

– Vi var egentlig ganske heldige. Et av trærne falt ned over strømledningen og rev den løs fra vindskien og skadet den, men ellers ble det skader på hageinventaret og en hekk. Det dreide seg bare om noen centimetere før skadene kunne blitt langt alvorligere, forteller han.

Mens det sto på, kom Brannvesenet for å foreta nødtiltak, og de rådet Madland og familien til å forlate huset mens det blåste som verst. Han befant seg derfor på det lokale treningssenteret da flertallet av trærne falt.
Også for tre år siden fikk familien erfare vindens kraft da et tre falt innover eiendommen. Og siden trærne står på kommunal grunn ba de kommunen gjøre en risikovurdering, men ikke før det kom et oppslag i avisen skjedde det noe.

– Avisoppslaget var medvirkende til at kommunen gjorde en ny vurdering og felte 35 graner i sommer.

Madland gir følgende råd til huseiere som har store trær stående tett opp til boligen:

– Få en tilstandsrapport på trærne. Det kan hende at rotsystemet er svekket, og vi erfarte at på et av trærne var stammen råtten langt oppover.
Forsikringen dekket skadene på hus, hagemøbler og hekk, bare med fratrekk av egenandelen. Den mente Madland kommunen burde dekke, siden det var trær på deres grunn som hadde forårsaket skadene. Men det godtok ikke kommunen.

Moderne byggeskikk en utfordring

Tilbake i tid var det vanligere å bygge avlange hus med saltak. Når vinden traff disse bygningene smøg den seg mer eller mindre over. Dagens byggeskikk har imidlertid et større innslag av høyreiste, funkislignende hus med flate tak. Disse representerer en større risiko for vindskader.

– I dag bygges det oftere bokslignende hus i stedet for avlange, og i tillegg blir det ikke bygget i en lun vik som før, men kanskje oppe på en knaus, gjerne også med store vinduer. Og da er det klart at disse husene blir mer sårbare fordi vinden presses over huset, forklarer Breivik.

Vinden som presses over huset får da så stor hastighet at det skapes et sug som i særlige tilfeller kan løfte taket av huset.

– Mange synes det er fint med flatt tak, men man slipper ikke unna fysikkens lover. Og dess høyere bygget er, jo større blir suget. 

– Rent teoretisk er dette det samme suget som gjør at fly kan ta av, forklarer sivilingeniør Øystein Løset hos firmaet Dr. Techn. Olav Olsen. Løset har jobbet nærmere 50 år med beregning av vindbelastninger.

– Det er de ekstreme vindene som man noen ganger kan observere, som skaper dette suget over flate tak, og som fører til at takplater kan fly gjennom luften som persiske tepper. 

Gamle hus med dårlig vindforankring

Det er imidlertid ikke bare moderne, funkislignende hus med flate tak som er utsatt ved ekstreme vinder. Ifølge Løset ble eldre hus bygget under andre bygningstekniske krav med hensyn på vind.

– Det innebar at konstruksjonene kanskje ikke var like motstandsdyktige mot sterke vinder, utdyper han. 

Anders Stensrud, bygningsteknisk rådgiver hos Huseierne, trekker frem ferdighusene på 70-tallet som bygningstyper som kan være ekstra utsatt ved ekstremvinder.

– Ferdighusene hadde enklere og slankere byggverk, forklarer han.
Dersom man bor i et hus av eldre årgang og er redd for at taket kan være utsatt ved vinder av storm eller orkan styrke, så kan et godt råd ifølge Løset være få taket undersøkt.

– Ta for eksempel kontakt med en ingeniør som kan vurdere takkonstruksjonen, og sørg eventuelt for å få det festet skikkelig, sier han.
Dersom forankringen er svak, kan risikoen for at taket flerres av i sterk vind øke dersom det er store takutspring. Dette vil gi vinden en stor flate å løfte på, som en brekkstang.

Bygningsendringer kan svekke huset

Arbeidet med å utvikle bygningsstandardene pågår kontinuerlig, ifølge Øystein Løset.

– Vi dimensjonerer for at bygningen skal kunne stå, og vinduer skal kunne tåle vindtrykk, poengterer han. Blant annet har man i Bergen satt en grense på 40 meter/sekund for hva et tak skal kunne tåle, og det er godt over orkan styrke. 

Men før vinden når slike hastigheter, er det mye som kan skje. Blant annet er markiser og utvendige persienner utsatt. Og trampoliner kan fly ved svakere vind.

– I tillegg kan det være en tendens at enklere konstruksjoner, som for eksempel carporter, blir satt opp uten at man følger forskriftene, forteller Løset. 

Selv om huset eller hytta er godt sikret, skal man ifølge Anders Stensrud være klar over at større bygningsarbeider kan endre den såkalte vindstivheten.

– Jeg tenker de fleste bygninger som står i dag har en god vindstivhet, men når man gjør arbeider, kan konstruksjonen bli mindre stiv. For eksempel kan vindstivhetene reduseres dersom det blir satt inn en stor verandadør. Konsekvensen kan bli at man får skjevheter i bygget, utdyper han. 

Forsikring ved vindskader

• Alle bygninger og løsøre som forsikres mot brannskader blir automatisk også forsikret mot naturskade. 
• Du er berettiget til erstatning dersom det har blåst mer enn 20,8 meter/sekund, som er liten storm. Det er tilstrekkelig at ett vindkast har vært oppe i denne vindstyrken.
• Som stormskade regnes også skader påført boligen som følge av flyvende gjenstander. Tilsvarende gjelder det treffskader som følge av grus, kvister og trær.
• Generelt har man som boligeier et ansvar for å passe på og vedlikeholde gjenstanden som er forsikret. Dersom tak er dårlig vedlikeholdt med for eksempel ureparert skade, kan erstatningen bli redusert. 
  Kilde: Norsk Naturskadepool og Tryg forsikring