- Hvis vi kommer dit at solcellepanel på egen bolig ikke er direkte dårlig butikk, og at det gjøres på en måte som ikke ser stygt ut, tror jeg det er mange som ønsker å bidra til det såkalte «grønne skiftet». Kanskje kan det bli som med elbil: det har blitt litt kult å ha elbil, og det signaliserer hva du tenker om miljøet rundt deg.
Det sier Jon Bjartnes, leder for klima- og energiteamet hos WWF Norge. Sammen med Accenture har WWF utarbeidet en rapport om som ser nøyere på fremtidige muligheter for verdiskapning innen solkraft frem mot 2030.
Ligger bak nabolandene
Rapporten trekker frem, ikke bare lite subsidiering, men også høye teknologikostnader og lave strømpriser som årsaker til at Norge ligger bak våre naboland i utbygging solenergi.
I rapporten påpeker Pål Ødegaard, leder for Accenture i Norge, blant annet at det er hele 70prosent dyrere å installere solcellepaneler i Norge enn i Tyskland.
- Inntil videre er derfor hovedmotivasjonen for investeringer i solkraft gjerne andre faktorer enn lønnsomhet, som et ønske om å være tidlig ute med bruk av ny teknologi, bidra til en bærekraftig utvikling og tanken om å produsere sin egen strøm, skriver han i rapporten.
Bjartnes i WWF trekker også frem at det ikke har vært like stort politisk påtrykk sammenlignet med vannkraftverk og vindmøller, som en årsak til at nordmenn har vært noe tregere på banen.
- Men det er noen fordeler med å være litt sene også. Vi kan nå se til nabolandene våre og andre land i Europa, og lære av hva de har gjort riktig eller feil, sier han.
Mange år å tjene inn
Rapportskriverne har også regnet litt på hvor raskt et solcellepanel tjener inn seg selv, noe som kan variere ut ifra om kjøper benytter seg av støtteordninger eller ikke. Tallene er derfor noe usikre.
Får en huseier Enova-tilskudd vil det ta hele 27 år å tjene inn et solcelleanlegg på 4 kW på en privatbolig i Oslo-området. Et slikt solcellesystem kostet i 2015 i snitt 88.000 kroner.
Får huseieren derimot Oslo kommunes støtteordning, og bruker all elektrisiteten i egen bolig, vil prisen være tjent inn i løpet av omtrent 17 år.
Bjertnes i WWF påpeker at det i dag er få aktører inne på markedet, og at det derfor er liten konkurranse og få stordriftsfordeler. Han mener større aktører som satser vil kunne bidra til å få både volumet opp og prisene ned.
- Slik situasjonen er i dag er det et behov for å gjøre investering i solenergi mer attraktivt, og vi både håper og tror at det vil skje i årene fremover. Vi antar at strømprisene vil øke, noe som vil gjøre egenproduksjon av strøm relativt mye smartere. I tillegg tror jeg det er større gevinster å hente hvis flere aktører går inn sammen, sier han.
- For oss i WWF er solenergi en veldig interessant form for fornybar energi. Den har små miljøkonsekvenser og fin symbolverdi. Livet på jorda er helt avhengig av lys og varme fra sola, og nå kan vi også lage strøm av solskinnet.
