Budsjettrammen for prosjektet i Toppe borettslag er på 400 millioner kroner, og prosjektet går over fire år. Dette er den største investeringen borettslaget har gjort.

Til nå er de i mål med installasjon av 180 varmepumper og målet er å være ferdig med prosjektet sommeren 2027.

Styreleder i Toppe borettslag, Lilly Ekroll forklarer at ett av kravene til oppgraderingsprosjektet i borettslaget fra 1972, var at alle de 521 leilighetene fikk varmepumper.

- Vi har to høyblokker, fem lavblokker og 22 punkthus. Punkthus er fire leiligheter i høyden, i tre sammenhengende bygg (punkter) med totalt 12 leiligheter, forklarer Ekroll.

Gisle Krogedal er regionssjef Vestland for Balkongentreprenørene, og forteller at det startet med en prosess og et samspill med Toppe borettslag hvor kravet fra borettslaget var en reduksjon i oppvarmingskostnadene på 60 prosent.

- Det var et ønske og en forventning vi tok på alvor, sier han.

Løsningen de kom frem til var nye innglassede balkonger med varmepumpens utedel integrert i rekkverket på balkongene. Visuelt sett er varmepumpen da usynlig.

- Løsningen vi kom frem til ivaretar selvfølgelig også all vannavrenning, forteller Krogedal.

- De nye balkongene er innglasset, og dette er jo en delrehabilitering, det vil si at vi bare gjør noe med isolasjonen og kledningen i veggene som har balkong, forteller styrelederen.

Veggene som har balkong var også de veggene som hadde flest kuldebroer, så komforten ble betydelig forbedret allerede før varmepumpene var installert.

Skyvedører og større areal

- I tillegg ble det vedtatt på generalforsamlingen at alle skulle få skyvedør til balkongen, og det gjør jo at utearealet blir mer anvendelig, legger hun til.

I lavblokkene går størrelsen på balkongene fra 4 m2 til 12 m2, i høyblokkene fra 9 m2 til 12,5 m2, og balkongene i punkthusene fra 7 m2 til 12 m2. Det gjør at alle får like store balkonger. Det er spesielt hyggelig for de leilighetene med de minste balkongene som nå også kan ha besøk på sine balkonger. Innglassingen gjør at det går an å sitte ute større deler av året.

Ekroll kan fortelle at hun bare får lovord fra de som allerede har fått ny, etterisolert fasade, ny innglasset balkong og varmepumpe. Nå gleder alle de andre seg til at de også får det samme.

 - Vi er veldig fornøyde med produktet som Balkongentreprenøren har levert her hos oss, og det er ingen som fra utsiden kan se at du har varmepumpe på balkongen, fortsetter hun.

På balkongen står utedelen i et varmepumpehus, og Ekroll bruker pumpehuset som et bord som hun har blomster på om sommeren.

- Så er det jo bare å fjerne alt når de kommer for å ha service på utedelen, sier hun.

Litt mer kostbart

Man må regne med at det er mer kostbart å installere varmepumper i borettslag og sameier enn i en enebolig.

- Men det er fortsatt en god investering, spesielt for et borettslag som tar dette på økning av fellesgjeld, og tar det inn som en del av totalbildet når det gjelder oppgradering og vedlikehold, mener han. 

Han beregner at installasjonen ligger på ca. 45 000 kroner per enhet, kontra en pris på ca. 25 000 kroner for en enebolig.

- Det koster mer fordi vi må integrere det i et system slik at det ser ordentlig ut, og at vi har en trygg vannavrenning, forklarer han.

Løsninger for borettslag uten balkong

Krogedal forteller at det finnes løsninger for borettslag og sameier hvor ikke alle har balkong også.

- Utfordringen er estetikken, vannavrenning og luftbehandling, forteller han.

Det er litt mer komplisert. Han skisserer et varmepumpebygg i fasaden som man dekker til med fasadeplater.

- Så må det få et eget vannavrenningssystem, og egne rister fremme i fronten, og det blir jo som en kasse i fasaden, sier han.

Fasadeendring krever søknad 

- Vi var forberedt på at de kom til å være en lang behandlingstid av søknaden vår til kommunen, forteller Ekroll.

For når det skal foretas en fasadeendring må det altså søkes om. Men Ekroll skryter av kommunen.

- Jeg må virkelig skryte av kommunen som var veldig behjelpelig og raske til å behandle søknaden, og gjorde at vi kom raskt i gang, sier hun.

Langsiktig tenkning

Krogedal mener at slike helhetlige løsninger, hvor varmepumper kombineres med etterisolering og andre tiltak, i høy grad er relevante for borettslag og sameier som vil tenke langsiktig. Spesielt med tanke på nye krav til energieffektivisering.

- Vi må redusere energiforbruket i egne boliger, og å se et stort prosjekt som Toppe borettslag viser at et slikt prosjekt er gjennomførbart, og kan kanskje inspirere andre, avslutter Krogedal.