Den gamle hytta var sjarmerende, men trang. Bare ca. 30 kvadratmeter grunnflate.

– Vi måtte alltid ut! Vi måtte ut for å gå på do, vi måtte ut for å hente vann, vi måtte ut for å komme ned i kjelleren når vi skulle legge oss. Og ut når vi stod opp igjen, forteller Denise Samson.

Fritidsboligen var på tre plan: Øverst en liten hems med fire sengeplasser, i hovedetasjen en minimal stue og et knøttlite kjøkken – og i kjelleren lå et soverom, et bittelite kott med gammeldags vaskestell og en provisorisk dusj.

A-frame

Det var en lokal byggmester som satte opp hytta i 1964. Hyttetypen ble kalt A-frame etter formen på bokstaven. Den norskfødte arkitekten Henrik Bull og partneren John Flender var de første som fikk satt opp en prefabrikerte skihytte av denne typen i USA. Det var i 1953. Utover på 50- og 60-tallet ble byggene svært populære på den andre siden av Atlanterhavet. Kanskje var det en av disse hyttene som havnet i Sandefjord?

Denise Samson kjøpte hytta i 1991.

Måtte vike: Den gamle hytta var sjarmerende, men det var ikke så vanskelig å rive den. Bygget var ikke så mye verdt, mener Denise Samson.

– Jeg var på visning sammen med 50 andre interesserte. Men så sa søsteren min høyt «Her lukter det mugg, og det er stokkmaur i veggene», og da forsvant 48 av de andre konkurrentene. Det endte med at jeg fikk bygget og 2,1 mål tomt for 325 000 kroner, forteller hun.

Men det var mye som måtte gjøres. Hele underetasjen og verandaen måtte rehabiliteres. Det stemte at det var stokkmaur og råte i veggene, og Denise fikk derfor 25 000 kroner i prisavslag.

Måtte oppgradere

I mange år var det lille, merkelige bygget familiens feriested. Men midt i stua stod en ovn som gjorde at det alltid var for varmt i rommet når de måtte fyre. Og svabergene rundt hytta var tidvis svært glatte. Det var ikke akkurat trygt å bevege seg mellom etasjene nattestid.

Råte og maur var igjen et problem. Paret innså at de måtte gjøre noe hvis de skulle fortsette å bruke stedet. Det ble tegnet flere utkast til påbygg uten at de ble fornøyd. De hadde sett mange rare ombygginger i nærheten, og var derfor skeptiske til forslagene de fikk skissert. Dette kom ikke til å bli noe bedre.

– Så kom vi tilfeldigvis over en artikkel i en hytteavis, forteller Denise.

– Der var det en eiendomsmegler som anbefalte folk som hadde hytte bygd før 1975 å rive. Og da bestemte vi oss!

Engasjerte arkitekt

Paret vurderte å sette opp en ferdighytte, men konkluderte med at tomta var skrå og vanskelig å bygge på. Det kunne umulig bli vellykket.

De kontaktet derfor arkitekt Tore Bauer i Oslo. Han har tegnet en hytte til dem som er 92 kvadratmeter stor. Den har en åpen løsning med gjennomgående lys fra inngangspartiet og ut. I tillegg til stue og kjøkken er det tre gode soverom og et bad.

I kjelleretasjen ligger et uinnredet rom på 22 kvadratmeter som med tiden kanskje kan bli en minileilighet for sønnen.

– Vi er veldig fornøyd med å ha fått alt på ett plan, sier Tormod Berg Hansen.

– Her går det an å bli gammel. Det er bare en enkel trapp vi må forsere, og den ligger på utsiden.

– Og så er vi veldig fornøyd med stue-/kjøkkenløsningen og de store deilige vinduene som gir et utrolig utsyn, legger Denise Samson til. Herfra ser de rett østover mot Hudøy og Tjøme.

Vanskelig prosess

Å rive og bygge nytt er ikke nødvendigvis så enkelt som det høres ut. Det fikk Samson og Berg Hansen erfare. Prosessen tok svært lang tid, og de måtte gå mange runder med kommunen før planene deres ble godkjent.

Hoppet i det: Tormod Berg Hansen og Denise Samson er veldig glad for at de turte å tenke nytt.Nå nyter de hyttetilværelsen så ofte de kan.

Den gamle hytta hadde en mønehøyde på 5,83 meter. Arkitekten tegnet en hytte med mønehøyde 4,83 meter – altså en meter mindre enn den gamle. Men forskriftene i Sandefjord tillot bare 4,5 meter. De måtte derfor søke om dispensasjon. I dag har kommunen endret regelverket, og nå er det tillatt å bygge 6 m høyt.

– Denne lille detaljen forsinket oss i et halvt år, sukker Denise.

Selve rivingen gikk greit, selv om utearealet ble ødelagt.

– Alt ble meiet ned. Totaltpris for riving, bortkjøring og ny vei ble ca. 200 000 kroner, forteller hun.

Denne summen blir en ekstrakostnad. På den annen side kan det også påløpe store kostnader når man skal prøve å tilpasse nytt til gammelt. Til både rive- og byggearbeidet hadde de en lokal prosjektleder.

Få tillatelse først

Riv aldri før du har fått tillatelse til å bygge nytt, advarer advokat Per Christian Nordal i Huseiernes Landsforbund.

Han har hørt om de som rev uten at papirene var i orden. De ble rett og slett sittende igjen med svarteper.

– Dersom man river for å føre opp noe nytt, bør man sikre at man får eller har tillatelse til å bygge det man ønsker før man setter i gang. Dette fordi regelverket som regulerer hva som tillates bygget på eiendommen, kan ha blitt endret. For eksempel at nytt arealformål ikke tillater hyttebygging, eller at tiltaket kommer i strid med byggeforbud innenfor 100-metersbeltet i strandsonen. Har man da revet før man har tillatelse til det nye tiltaket, kan man i verste fall sitte igjen med en ubebyggelig eiendom, sier han.

ngs@huseierne.no