«Sinnasnekker’n» Otto Robsahm har, etter fem sesonger med oppussingsprogrammer på TVNorge, sett sin andel av nordmenns oppussingstabber. Han påpeker at dårlig økonomi og manglende kunnskap er en typisk, og farlig, kombinasjon.

- Folk kjøper boliger over evne, gjerne noe de så vidt har råd til, og glemmer at det koster å pusse opp. I tillegg skorter det ofte på kunnskapene. Folk er gjerne inspirert av noen de kjenner, som har klart å pusse opp, og tenker at jammen da må vel vi også kunne fikse det, sier Robsahm. Han sammenligner oppussing med å reparere en bil:

- Jeg spør ofte: Ville du kjøpt en bil som rulla på taket? Alle svarer nei. Hvorfor ikke? Fordi de ikke vet hvordan de skulle reparert den, svarer de. Men bolig, det kjøper folk tydeligvis uten å bekymre seg for at de ikke aner hvordan de skal fikse den – eller at budsjettet allerede er strukket for langt, før de i det hele tatt har begynt, sier Robsahm.

Lurer du på noe om oppussing? Se flere artikler om oppussing her >>

TV-en

Den enkleste utveien, når vi står overfor oppgaver vi føler vi ikke mestrer, er å skyve på jobben. Tenke at jeg tar det ikke akkurat nå. Dermed spiser hverdagen seg inn i oppussingsprosessen, og ting går saktere og saktere til det til slutt stopper helt opp, fordi vi så mye heller vil gjøre nesten hva som helst annet.

- TV og TV-spill er faktisk blant de største fiendene i en oppussingsprosess. Mange av de jeg har vært hos har heller brukt kveldene til å se på TV eller spille, enn til å jobbe. Da kommer man jo ingen vei. Man må opp av den sofaen, sier Robsahm. Som understreker at de aller fleste kan klare ganske mye. Vet man ikke hvordan, får man enkelt og greit oppsøke kilder og skaffe seg kunnskapen.

Kommunikasjon

Noe annet som stadig møter “sinnasnekker´n” er par som i utgangspunktet skulle hatt oppussingsprosjektet sammen, men som i løpet av oppussingsturbulensen har blitt mer motspillere enn medspillere.

- Et veldig typisk scenario er at den ene maser på den andre om alt som skulle vært gjort, noe som utløser en trassig reaksjon hos den som blir mast på; “når hun maser sånn, gidder jeg i hvert fall ikke.” Og så stopper det opp, og i tillegg blir stemningen elendig. God kommunikasjon er faktisk vesentlig når dere er flere om å pusse opp, og kommer ikke nødvendigvis av seg selv, det må jobbes med, det også, sier Robsahm.

Billigst mulig

På Fagrådet for våtrom er daglig leder Cato O. Karlsen på sin side oppgitt over folks naivitet når de får et tilbud som egentlig er for godt til å være sant. Folk ønsker å få nytt bad billigst mulig, og har ikke alltid hodet og fornuften helt med seg i jakten på det beste tilbudet.

 - Det er et stort problem at folk vil ha det billigst mulig. I en anbudsrunde der én ligger langt under de andre prismessig, er det gjerne en grunn til det. Men folk synes å velge entreprenør helt ukritisk, uten å sjekke hva de får for pengene, sier daglig leder i Fagrådet for våtrom, Cato O. Karlsen.

Resultatet er gjerne ett av to: Enten ender folk opp med langt dyrere baderom enn først antatt, fordi en rekke ting var utelatt i det billigste anbudet. Eller de ender opp med et baderom som etter få år må gjøres på nytt, på grunn av mangler og lettvinte løsninger.

Dårlig planlegging

Et annet problem er at folk ikke tenker nøye igjennom hva de egentlig vil ha.

- Alle ønsker seg nytt bad; men mange tenker ikke særlig mye lenger enn dette. Hvis du skal pusse opp badet innebærer det å ta stilling til en rekke valg; alt fra hva slags dusjløsning du vil ha, til om du vil ha innebygd toalett, til lyskilder og toalettrullholder, sier Karlsen.

 Det forsinker prosessen, og gjør den gjerne også dyrere, dersom dette er ting du må ta stilling til underveis.

 - Til slutt vil jeg oppfordre alle som skal pusse opp å bruke Google med vett. Vi er veldig flinke til å google ting vi lurer på; men det ligger jo så mye rart der ute, av råd og tips som er helt på jordet. Jeg fant for eksempel noen som mente det var lurt å rengjøre badet  med høytrykkspyler. Hvis folk ukritisk tar slike råd for god fisk, bærer det galt av gårde, sier Karlsen.

Bruksanvisningen

Ikea selger en masse løsninger til oppussingsglade nordmenn. Dessverre er de oppussingsglade ikke alltid like bruksanvisningsglade – og da går det galt, forteller kommunikasjonssjef Jan Christian Thommesen.

 - Kundeservice hos oss får aller mest tilbakemeldinger på de største og mest komplekse monteringsjobbene, det vil si kjøkken og noen av de store reolsystemene. Ved montering av våre varer er det veldig viktig at ting gjøres i riktig rekkefølge, og enkelte av monteringsstegene er irreversible. Få feil er uopprettelige, men i slike tilfeller risikerer man å måtte bytte ut hele eller deler av seksjonen, sier Thommesen.

I den bestselgende hylleserien Billy er det for eksempel en bakplate som må settes riktig vei – altså slik at grovsiden blir vendt inn mot veggen. Fester du den feil vei, med grovsiden ut mot rommet, for deretter å stramme de spesielle plastpluggene rundt skruene, er løpet kjørt. Da får du ikke snudd den, for pluggene er umulige å få ut når de først er satt inn.

Veggfeste

Thommesen understreker at mange av feilene folk gjør får Ikea trolig aldri høre om, fordi det ligger utenfor kundeservice sitt ansvarsområde.

- Jeg tipper at det nok også syndes en del mot de av våre moduler som skal festes på vegg – det vil si at folk ikke sjekker veggen godt nok og om den er egnet for tunge oppheng. Både kjøkkensystemet vårt og bokhyllene skal festes til veggen. Har du en vanlig gipsvegg kan du for så vidt komme et stykke med gode gipsplugger – men vi fraråder feste på gipsvegg, spesielt til tunge moduler, det kan være veldig risikabelt. Det beste er å montere i betong, sier Thommesen. raa@huseierne.no