- Det begynte i 1975. Jeg fikk oppgradert strømforsyningen til huset her og småbruket. Etter avtale med daværende nettselskap betalte jeg halvparten i anleggsbidrag. Men da jobben var gjort, opplevde jeg at strømforsyningen bare ble dårligere. Vi hadde stadig «discolys». Lyspærer måtte jeg kjøpe kassevis fordi de gikk i ett sett, og elektriske apparater ble ødelagt, forteller Ole Kristian Sørlie.

Han bor landlig til i Hernes mellom Elverum og Trysil, der han nå er pensjonist etter mange år i læreryrket. Ved siden av har han drevet som småbruker i alle år. Men i lange perioder fikk han ikke drevet som han hadde tenkt: Den dårlige spenningen gjorde blant annet at han bare fikk brukt korntørkeanlegget på halv kapasitet. Stadig hadde han installatører på gården for å finne ut av hva som var problemet, men de kom til kort.

- Det kanskje alvorligste var likevel at jeg hadde uforklarlige branntilløp her som jeg mener ikke kan tilskrives annet enn den dårlige og svært varierende spenningen, sier Sørlie.

En gang var det en helt ny vifteovn som holdt på å ta fyr, og en annen gang komfyren. Bare hell gjorde at begge branntilløpene ble oppdaget før alt brant ned.

- Men det var ikke korntørkeren som belastet anlegget for mye, da?

- Nei, disse problemene varte året rundt, ikke bare de få ukene på høsten da jeg forsøkte å tørke korn.

Ikke medlem? Bli medlem i Huseierne og få fem årlige utgaver av Hus & Bolig med nyttig boligstoff!

Sørlie forsøkte å klage til nettselskapet, men opplevde ikke å bli hørt.

- Jeg fikk blant annet spørsmål om jeg kunne ta opp et lån i millionklassen for å bekoste en utbedring. Da ble jeg helt svett, sier Sørlie, som jo allerede hadde betalt for å oppgradere strømmen. 

Først da han som pensjonist fikk god tid i 2014 begynte han å sette seg inn i sine rettigheter som strømkunde.

Leveringskvalitet

- Jeg visste ikke at det var lovregulert, men Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet sier klart og tydelig at man skal ha en spenning på levert strøm som ligger på 230 volt (V), og som kan variere mellom 207-253 V. Da jeg fikk denne kunnskapen, kontaktet jeg nettselskapet, som da var Elverum nett, og fikk utført en måling over en uke, slik forskriften tilsier. Den viste store variasjoner: Tidvis uforklarlige blaff av svært høy spenning, og tidvis svært lav spenning, ned i 193 V, selv om jeg belastet anlegget minimalt, sier Sørlie. Han anbefaler andre som skal måle, å bruke fra maksimalt til minimalt med strøm, for å få kontrollert kapasiteten ordentlig.

Da dette ble påvist, ble det endelig fortgang i sakene. Nettselskapet satte opp ny trafokiosk og la ny jordkabel ved eiendommen.

- Etter det har strømmen vært helt perfekt. Discolyset har vi ikke sett mer til, og elektriske apparater har fungert slik de skal, sier Sørlie. Han kunne også slutte å kjøpe lyspærer dusinvis.  

Sørlie ønsker å fortelle historien sin til så mange som mulig, fordi han tror også mange andre i grisgrendte strøk opplever brudd på leveringskvalitetsforskriften – men ikke kjenner sine rettigheter eller vet hvordan de skal gripe an problemet.

- Jeg har vært åpen om min historie, og har fått overveldende respons fra folk som har hørt om den. Folk ringer meg og lurer på hvordan de skal gå frem for å bli hørt av nettselskapene, sier Sørlie.

Nå har han laget seg et notat med en «oppskrift» han råder folk til å følge, som blant annet går ut på å forlange spenningsmåling over minst sju dager, få skriftlig svar på målingen og kreve utbedring dersom resultatet viser verdier under 207V eller over 253V.

Ikke levert strøm

Problemene til Sørlie betydde i praksis at han fikk levert langt mindre strøm enn hovedsikringene tilsa. Mens hovedsikringene tilsa at han skulle få ut 19,9 kilowatt, fikk han i praksis 6-7. Stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik (SP) har uttrykt bekymring for at dette problemet er langt fra unikt. I Stortingets spørretime i mai 2018, kom det frem i skriftlig spørsmål at han gjennom flere hadde fått opplysninger om at en rekke strømkunder har en hovedsikringskapasitet de ikke får benyttet. Dette er blant annet problematisk fordi fastleddet i nettleien reguleres etter størrelsen på hovedsikringene.

«Trass i at dei betalar fastavgift for hovudsikringar med ein bestemt leveringskapasitet, kjem det attendemeldingar om at mange kundar mottek berre frå 30 til 75 prosent av den straum som dei betalar fastavgift for», skrev Gjeldsvik, som spurte daværende olje- og energiminister Terje Søviknes om hvilke rettigheter en som kunde har når man betaler fastavgift for en leveringskapasitet nettselskapet ikke klarer å oppfylle.

Svaret fra Søviknes var klart: Etter gjeldende forvaltningspraksis har nettkunder rett til å ta ut så mye effekt som kundens hovedsikringer tillater. Daværende energiminister påpekte også at «Det er nettselskapa sitt ansvar å tilpasse nettanlegga til storleiken på kundane sin houvsikringar i eit område.» Videre viste han til at eventuell tilbakebetaling av nettleie til enkeltkunder reguleres av standardavtaler som er forhandlet frem av Forbrukerrådet og Energi Norge.

Kompensasjon

Sørlie har i ettertid fått økonomisk kompensasjon fra Eidsiva Nett (som Elverum Nett for noen år siden ble fusjonert inn i) for elektrisk utstyr som ble ødelagt som følge av den lave spenningen i strømnettet.

- Saken med Sørlie er for vår del er avsluttet etter at det ble inngått en gjensidig konfidensiell avtale i juni 2017 med en omforent kompensasjon for alle tidligere forhold knyttet til den aktuelle saken, opplyser Eidsiva nett i en e-post til Hus & Bolig. Selskapet opplyser videre at Eidsiva Nett har rundt 120 000 sluttbrukerkunder, og at det i løpet av hele 2016 ble mottatt 120 spenningsklager fra kunder.

I perioden 2014-2016 mottok norske nettselskaper ca. 5 000 henvendelser om misnøye med leveringskvalitet. Av disse var 3 638 henvendelser om spenningskvalitet. I førti prosent av tilfellene ble det påvist brudd på krav til spenningskvalitet. Før 2014 finnes det ikke innsamlede data.

Hvem er ansvarlig?

Stadig flere moderne apparater i norske hjem og hytter kan føre til at stadig flere får problemer med strømmen. Gjennomstrømningsvarmere til vann er et eksempel på apparater med ikke-lineære laster, det vil si at den totale effekten over tid ofte er lav, men de jafser strømbiter pulserende, noe som kan ødelegge for hele nabolaget. I praksis betyr det at når naboen tar seg en dusj, vil lyset ditt kunne blinke.

Andre krevende apparater er enkelte typer elbil-ladere, større varmepumper uten startstrømsbegrensning, høytrykkspylere og solcellepaneler. Ved oppstart bruker enkelte innretninger langt mer enn avmerket på apparatet, noe som ikke nødvendigvis blir tatt hensyn til ved installasjon.

I Sørlies tilfelle var det ingen diskusjon rundt hvem som var ansvarlige da den lave spenningen først ble avdekket. Men dersom det er en kunde som forårsaker forstyrrelser for andres strømleveranse, kan denne kunden bli utbedringspliktig.

Energi Norge opplyser imidlertid at en kunde skal kunne forvente å bruke apparater som er nødvendig for å dekke sine primære behov slik som varme og sanitær, koking/steking av mat og vanlig kjøkkenutstyr. Varmepumper med frekvensstyring eller mykstarter og induksjonstopper skal kunden kunne forvente å bruke uansett hvor han/hun er tilknyttet kraftnettet.

Ole Kristian Sørlie er ikke i tvil: Om han ikke hadde stått på sine rettigheter, hadde han fortsatt sittet der i stua, med ufrivillig discolys og hjertet i halsen for ødelagte apparater.

- Inntrykket mitt fra folk som har hørt om meg og min historie er at de har vanskelig for å nå igjennom med kravene sine. Jeg har inntrykk av at nettselskapene spekulerer i dette: Mange jeg har snakket med har blitt møtt av en «Jammen, vi kan ikke bekoste en så stor oppgradering bare for deg»-holdning fra sine nettselskap. Men jeg oppfordrer alle til å stå på sin rett. Vis til forskriften, og ikke gi deg, oppfordrer han. raa@huseierne.no