I undersøkelsen, som er gjort av SINTEF Byggforsk, har man sett på hvilke utbedringstiltak eierne av et hundretalls bad bygget på 1980-tallet har prioritert.
Funnene viser at færre enn én av ti huseiere bruker pengene sine på nødvendig utbedring. I stedet koster vi på oss mer praktiske løsninger og estetisk oppgradering.

Langt fra alt blir gjort etter boka

Undersøkelsen viser at de fleste skadene var på bad og i vaskerom, og skadene var mest omfattende på de badene som var blitt renovert.
Over halvparten av boligeierne i undersøkelsen hadde pusset opp minst ett bad, men det var ikke alltid gjort etter boka.
– I flere tilfeller ble nye fliser lagt rett oppå gammelt gulv, uten at det ble lagt membran eller skiftet sluk. Slike "gjør de selv"-løsninger forbedrer ikke husets tekniske tilstand, og lønner seg ikke på sikt, sier forskningsleder Birgit Risholt i SINTEF.

Overser kjelleren - vedlikeholder fasaden

Differansen mellom antall skader og antall utbedringstiltak på kjellere og grunnmur er det mest oppsiktsvekkende funnet i undersøkelsen. Færre enn én av ti hadde utbedret påviste skader i kjelleren.
– Manglende fuktsikring og drenering er årsak til fukt i vegger og gulv mot grunnen. Er kjelleren innredet, kan det ta lang tid å oppdage skadene, og utbedringen kan bli svært kostbar, advarer Risholt.

Undersøkelsen viser ingen sammenheng mellom hvor mye som er investert i oppgradering, og hvor mange feil og skader som er registrert på huset.
Selv i hus som har påviste skader på konstruksjonen, velger altså mange å bruke pengene på nye overflater. Det er like sannsynlig at et hus som fremstår som moderne og oppusset har feil og mangler, som dersom huset ikke har blitt pusset opp i det hele tatt siden byggeåret, opplyser SINTEF Byggforsk.