Direktoratet mener Dalen gruver i Brevik fremstår som «best egnet for et fremtidig deponi for uorganisk farlig avfall». Lang levetid trekkes frem som en av årsakene til avgjørelsen.

– Miljødirektoratet ønsker at mest mulig avfall går til gjenvinning. Vi må likevel forvente at det vil være behov for denne typen deponikapasitet fremover. Derfor ønsker vi at et nytt deponi skal ha en lengst mulig levetid, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet i en pressemelding.

Det pekes videre på at Dalen gruver ligger ganske nærme Kronos Titan i Fredrikstad, hvor mye av avfallet oppstår. Driftsselskapet NOAH har også god kompetanse på behandling av farlig avfall, mener direktoratet. Hambro understreker imidlertid at selv om Dalen Gruver pekes ut som beste alternativ, betyr det ikke at andre muligheter er utelukket.

Miljødirektoratet har vurdert 12 gruver, steinbrudd og fjellhaller, og mener at fire av disse kan være egnet for et nytt deponi. I tillegg til Dalen gruver i Brevik, mener direktoratet at Dagbrudd i Rekefjord i Sokndal, en planlagt fjellhall i Lervika i Kvinesdal og en planlagt fjellhall i Raudsand i Nesset kommune, kan være aktuelle.

– Konkurranse i markedet er bra, og virksomheten i Rekefjord i Sokndal kommune kan uavhengig av vår anbefaling til departementet, lage planprogram og konsekvensutredning og starte en prosess med å få på plass et anlegg i dagbruddet, sier Hambro.

Stor motstand

Det mulige deponiet har møtt stor motstand i Brevik. I slutten av april møtte nærmere 200 mennesker opp på et folkemøte om deponisaken i Brevik kulturhus i regi av Huseiernes Landsforbund.

Jan Erik Parr i aksjonsgruppa Vern om Grenland, sier avgjørelsen dessverre er som forventet, men mener Miljødirektoratets begrunnelser er «syltynne».

- Det er en ren forretningsmessig vurdering, og det skal ikke direktoratet gjøre. De bør gjøre miljømessige vurderinger, sier han.

Han sier videre at de har vært innstilt på avgjørelsen lenge, og at det er nå den virkelige kampen begynner,

- Målet har hele tiden vært å få Brevik ut av planen. Man kan ikke legge et slikt anlegg midt i befolkningen. Det gjøres ikke slik i noen andre siviliserte samfunn vi liker å sammenligne oss med, sier han.

Arrangerte folkemøte

Thor Johan Larsen er distriktsleder for Huseiernes Landsforbund og var med å arrangere folkemøtet i forrige uke.

- Jeg har vanskelig for å forstå hvordan Miljødirektoratet kan forsvare Brevik som alternativ, spesielt etter at Direktoratet for sikkerhet og beredskap har uttalt at det ved plassering av storulykkevirksomheter må tas hensyn til at det skal være avstand til bebyggelse, sier han, og fortsetter:

- Det kan godt være at gruvene passer perfekt til dette i seg selv, men når du tenker på hvor gruvene er plassert, så kunne de ikke funnet et dårligere alternativ. Det vil være skrekkelig å legge et slik anlegg så tett inn på bebyggelsen.

Jobber videre

Parr forteller at aksjonsgruppa nå vil jobbe videre med opplyse stortingsrepresentantene om mulige konsekvenser av et slikt deponi så tett på befolkningen i Brevik.

- All transporten og håndteringen av farlig avfall midt i og under byen skaper vil skape en farlig situasjon. Vi snakker om at det skal komme 60 til 70 trailere med farlig avfall hit hver dag i 25 år, sier han, og fortsetter:

- Og med et behandlingssenter midt i byen frykter vi ulykker, utslipp og eksplosjoner.

- Kjenner til motstanden

I en pressemelding i forbindelse med avgjørelsen skriver Miljødirektoratet at de er kjent med den lokale motstanden mot deponiplaner både i Brevik og i Rekefjord.

- På begge stedene gar vi vurdert at et deponi for uorganisk farlig avfall ikke vil føre til en vesentlig økning i belastningen på nærmiljøet ut fra dagens nivå, sier Hambro i meldingen.