På 90-tallet avdekket hun storkorrupsjon, fikk samfunnstopper til å bøye nakken, og måtte leve med sikkerhetsvakter sovende i biblioteket sitt om natten. I 2012 stilte hun til det franske presidentvalget for partiet «Les Verts» (de grønne). I dag er hun politiker i EU-parlamentet, men Eva Joly startet sin «franske karriere» som au-pair i en velstående familie i Paris.
Fra «au-pair» til korrupsjonsjeger
Hun gifter seg senere med familiens eldste sønn tross familiens protester. Mens ektemannen studerer medisin, begynner Eva med juss. Veien til toppjobben som statsadvokat og forhørsdommer var lang og vanskelig.
- Å, du vet, det har vært mye og knallhardt arbeid, det var langt fra rosenrødt. I Frankrike er systemet bygget på meritokrati som betyr at du må fortjene din posisjon og vise hva du er god for før du oppnår tillit. Det som er så fint med meritokratiet er at hvis du jobber hardt og er ambisiøs vil du kunne klatre til topps uansett kjønn, farge eller bakgrunn. For meg er det mer rettferdig enn om man kan snakke seg dit, eller har et nettverk som hjelper deg dit, sier hun.
ELF-saken ble et springbrett
ELF-saken rystet det franske samfunnet. Også i Norge fikk Eva Joly mye oppmerksomhet. Hun tror selv at saken ble et springbrett karrieremessig.
- Ja, det er klart! Denne saken var veldig stor, og berørte mennesker som var svært synlige i det franske samfunnet. Derfor var den interessant for de fleste franskmenn, og mediedekningen ble enorm. Vi avdekket en ufattelig stor korrupsjon som gjennomsyrer den franske politikken. Jeg hadde et stort ansvar i disse sakene, og med ansvar følger en plikt til å bruke det skikkelig. Jeg ble utsatt for de korruptes indignasjon og ble forsøkt stoppet i arbeidet jeg gjorde. Det gjorde meg så rasende at sinnet ble en drivkraft, forteller hun.
Farligere enn terror
Korrupsjon er et av de mest kompliserte og kanskje farligste utfordringene å fronte for egen sikkerhet, mener hun. Likevel fremsto hun som uredd. Hun brant for saken.
- Mange hevder at terrorisme er den største trusselen for samfunnet vårt, men korrupsjon er verre. Den angriper samfunnskontrakten, og når den blir brutt forsvinner tryggheten og samfunnsstrukturen vi kjenner og lever godt med, sier hun.
FN definerer korrupsjon til å innlemme all økonomisk kriminalitet, og all økonomisk kriminalitet er rett og slett en trussel mot demokratiet, forklarer Joly.
- I Norge er faren for korrupsjon og økonomisk kriminalitet størst innen det offentlige, i byggebransjen og i oljerelatert virksomhet, konstaterer Joly.
Også snyltere har hun lite til overs for. Hun nevner multinasjonale selskaper som ikke betaler skatt, som benytter seg av norsk infrastruktur og norske velferdsgoder uten å betale noe tilbake.
- Det er klart at dette skader samfunnet! Det er faktisk en av grunnene til at jeg har gått inn i politikken. Det gir meg anledning til å være med å utforme lovene, og tette hullene i lovgivningen slik at denne snyltingen skal bli, om ikke umulig, så veldig vanskelig. Sannheten om disse multinasjonale selskapene må bli allmennkunnskap, utbryter hun.
Ved å bruke en Name&Shame-strategi som verktøy, ønsker hun å informere om åpne kilder og empiri.
- Denne snyltingen er tilgjengelig stoff for alle, men de færreste benytter seg av muligheten til å sjekke selv, og derfor er dette en viktig jobb, mener hun.
Hun tror de fleste ville likt å vite at de store kleskjedene betalte syerskene sine ordentlig, og at arbeiderne jobbet under ordentlige forhold når man går til innkjøp av klær.
- Dette ville ikke gjøre prisene særlig høyere, og vi har et etisk ansvar, understreker hun.
Viktig å eie eget hjem
I Norge eier 8 av 10 innbyggere sin egen bolig, i Frankrike er det 6 av 10.
– Jeg tror det å eie sitt eget hjem er viktig for alle mennesker. Det blir en trygg base, hvor ingen kan komme å plage deg eller å kaste deg ut. Å eie betyr for mange å feste røtter og å føle tilhørighet. De fleste drømmer nok om det i Frankrike også, men så er ikke økonomien like god som i Norge, og arbeidsløsheten blant unge er høy, sier hun.
Selv eide hun en leilighet i Oslo i de årene hun jobbet for regjeringen og Norad, men solgte den etter endt oppdrag.
Tror på ungdom
Joly har sett mange stygge saker. Likevel har hun håp om at ungdomsgenerasjonen vil ta tak.
– Ja, jeg har sett mye stygt, men det som betrygger meg er den flotte og opplyste ungdomsgenerasjonen. De fleste unge i dag er kunnskapsrike og har en annen etisk standard enn i min generasjon. De har klarere grenser og fungerer som lyskastere. Det er så flott for vi trenger transparens i samfunnet, sier hun.
Politikk mot korrupsjon
I dag sitter hun som politiker for det franske miljøpartiet «Les Verts» (de grønne) i EU-parlamentet. Det har hun gjort siden 2009. Hun var også miljøpartiets presidentkandidat i 2012. Mange trodde hun var ferdig med korrupsjon.
- Jeg har aldri gitt opp korrupsjon, men nå jobber jeg fra innsiden. Utformingen av lovverket vil påvirke muligheten til korrupsjon, og det gir en stor tilfredsstillelse. Jeg tror jeg har hatt en lysende ledestjerne på veien. Jeg har glidd nesten sømløst gjennom hele karrieren og har vært så heldig å få jobbe med saker jeg brenner for, med en kontinuitet i alt. Det er en velsignelse, synes hun.
