Raskt etter regjeringsskiftet i høst kom meldingen om at Solberg-regjeringen ville fjerne arveavgiften fra 2014. En oppmyking i avgiftskravet var allerede varslet. Stoltenberg ville heve fribeløpet, altså det beløpet et barn kunne arve fra en av sine foreldre uten å betale arveavgift, fra 470 000 kroner til en million kroner. Men med blåblått styre ble altså hele avgiftssystemet fjernet fra og med 1. januar i år, til glede for mange.
Bli medlem i Huseierne og få alle våre kontrakter gratis!
Medaljens bakside
Medaljen har imidlertid en bakside som vil ramme de som for eksempel arver sine foreldres utleieleilighet. Mange foreldre med nedbetalt boliggjeld har investert i et utleieobjekt nettopp med tanke på at det med tid og stunder kan tilfalle barna. Men da arveavgiften ble strøket, ble det også gjort en endring i den skattemessige inngangsverdien på flere objekter, deriblant eiendom av typen sekundærbolig. Denne endringen gjør at du som arver dine foreldres sekundærbolig, og selger den, nå må betale langt mer skatt av gevinsten ved salget enn tidligere.
Skattemessig inngangsverdi
Tidligere var det slik at den skattemessige inngangsverdien ble satt til arveavgiftsgrunnlaget, altså virkelig verdi, ved overføringen til barna. Nå er det den summen arvelater betalte for objektet som legges til grunn. Dersom du arver dine foreldres utleieleilighet, er det altså den summen de i sin tid kjøpte leiligheten for som legges til grunn når gevinsten – og gevinstskatten beregnes. Dette kalles kontinuitetsprinsippet.
Høy gevinst
Det er på tide med et eksempel: Pers foreldre kjøpte i sin tid en leilighet til 1 000 000, som de leide ut inntil de døde. På det tidspunktet hadde leiligheten steget i verdi til 3 000 000 kroner. Ved de gamle arveavgiftsreglene skulle Per da ha betalt arveavgift ved skiftet, samt gevinstskatt ved eventuelt salg. Gevinsten ved salget ville regnes ut fra verdien som ble lagt til grunn ved arveavgiftsberegningen, i dette tilfellet 3 000 000 kroner. Dersom Per fikk solgt leiligheten for dette beløpet, ville han ikke betale noe i gevinstskatt. Arveavgiften ville utgjøre ca. 180 000 kroner.
Nå vil imidlertid den skattemessige inngangsverdien settes til det Pers foreldre kjøpte leiligheten for. Dersom Per får solgt leiligheten til 3 000 000 kroner, vil gevinsten regnes til å være 3 000 000 – 1 000 000 = 2 000 000 kroner. Skatten ved et salg vil dermed bli 27 prosent av 2 000 000 = 540 000 kroner. Selv om Per sparer 180 000 kroner i arveavgift, må han altså punge ut med et langt høyere beløp enn tidligere.
Investering
Betyr dette i praksis at en investering i sekundærbolig er blitt lite gunstig, og at man som fremtidig arvelater heller bør legge mer penger i egen bolig og sørge for verdiøkning der i stedet? Fagsjef Rolf Lothe i Skattebetalerforeningen mener man ikke bør legge en slik tankegang til grunn.
- Hvis man som foreldre skal velge mellom enten å beholde en ordinær bolig og kjøpe en sekundærbolig, eller å kjøpe en dyrere og bedre bolig, bør man normalt la andre faktorer enn skatten avgjøre, sier Lothe.
Han påpeker også at det ikke er noen åpenbare smutthull man kan bruke for å unngå gevinstskatten, annet enn at mottaker flytter inn for å oppfylle kravet om skattefri gevinst ved salg (se faktaramme.) Dette kan i praksis være vanskelig, særlig hvis det er flere arvinger.
Bra for folk flest
Forbrukerøkonom Kristina Picard i Storebrand påpeker at bortfallet av arveavgiften og innføringen av kontinuitetsprinsippet er en god endring for folk flest.
– De fleste arver primærboliger, det vil si den boligen deres foreldre har bodd i, eller foreldrenes hytte, og slipper nå å betale arveavgift. De som arver sekundærbolig eller annen tilsvarende eiendom må betale mer gevinstskatt enn før. Jeg mener likevel det er en forbedring sammenlignet med arveavgiften, som måtte betales umiddelbart hvis man ønsket å beholde eiendommen, sier Picard, og legger til at mange så på denne avgiften som en dobbel beskatning.
– Det ble ikke bare opplevd som urettferdig - det var også vanskelig for mange å betale uten å selge huset eller fritidsboligen de arvet. Gevinstskatten derimot, må bare betales når du har solgt, og å selge med høy gevinst vil fortsatt lønne seg, sier Picard.
