Siden 1937 har det vært servering i Munkegaten 10 i Tønsberg. Naboene klaget aldri på støy så lenge det var pizzaservering i restauranten, men etter at stedet skiftet eiere i fjor og lokalet ble omgjort til brun pub, har konfliktnivået ligget skyhøyt. Politiet blir tilkalt så å si daglig. I lokalets bakgård hygger nemlig stamgjestene seg høylytt hele året. Ute kan de nyte både tobakk og alkohol.

– Det går på nervene løs. Det er rett og slett uutholdelig å bo et sted hvor vi støtt og stadig blir sjikanert av pubgjester som roper til oss at vi skal komme oss inn i leilighetene, forteller beboer Tom Ludwigsen.

Uteplasser og balkonger i leilighetskomplekset omkranser pubens uteservering, og avstandene er korte.

– Det er hyl, bråk, skrik og skrål. Da puben ikke hadde skjenkebevilling på grunn av manglende styrer og stedfortreder var det deilig her. Det var stille og rolig slik det bør være et sted hvor folk bor, sier han.

- Det som forundrer meg er at borettslaget ikke har tatt seg bryet med å henvende seg direkte til meg. Jeg er åpen for dialog, men den eneste kontakten vi har hatt er et brev fra deres advokat, sier daglig leder i Munken Cafe og Catering, Lars Bertil Erik Viktor Rothwall.

Han får støtte av gjestene som nyter øl og vin under solen, når vi besøker puben en tirsdag ettermiddag i september.

- Det er ikke lett å nyte god mat og drikke når naboene skjeller en ut og kommer med ubehagelige tilrop. Jeg bor rett over veien på den andre siden og har aldri opplevd noen problemer med denne puben, sier en av gjestene som frekventerer etablissementet jevnlig.

 

Et vanlig problem

Norsk forening mot støy mottar mange henvendelser om slike saker, noen blir også omtalt i media.

- Den siste kjente, er Odeon-saken i Oslo, hvor utestedet måtte stenge på grunn støyen de påførte naboene. Sort sett er det tre typer støyklager som gjelder næringsbygg: Det er støy fra butikker, da gjerne på grunn av kjøleanlegg, støy fra lastebiler under varelevering og støy fra utsteder. Der blir det gjerne mye skrik og skrål i tillegg til høy musikk, forteller Pål Jensen i Norsk forening mot støy.

I Askim gikk det så langt at en eldre dame må se seg om etter ny bolig og krever at utestedet som påfører henne flyttingen er nødt til å betale omkostningene for skifte av bolig.

- I denne saken har støyforeningen bistått og puben har fått pålegg av kommunen om å redusere støyen til 27 desibel, sier Jensen.

Hva som oppleves som støy er svært individuelt, påpeker han. Noen reagerer langt mer enn andre. Regelverket sier hvor mye støy man skal kunne tåle inne i en leilighet. For noen oppleves faktisk dagens grenseverdier for lave. Jensen mener det er naturlig at det reageres mer mot støy i dag enn tidligere.

- Vi bor tettere og tettere, byene blir større og aktiviteten tiltar. Det er bare naturlig at det blir mer støy, men vi tilpasser oss ikke dermed som mennesker. Derfor må vi gjøre tiltak. Fra folk som bor i nyere boliger som er godt isolert vil vi nok ikke få så mange henvendelser, men fortsatt er de aller fleste boligene i storbyer eldre bygårder. Disse har dårlig isolering og dårlige vinduer.

Føler ubehag

- Vi føler stort ubehag. Nå har dette pågått lenge, og det har nærmest blitt en åpen konflikt. Ikke bare mellom innehaver og oss beboere, men gjestene har blitt en part, sier styreleder i borettslaget, Trond Solvang.

Han får støtte av Inger Aaker, som også sitter i styret.

- En av våre beboere bruker øreklokker på kveldstid når hun er inne. Dette dreier seg ikke bare om helger, men det er hver eneste dag hele uken, gjerne til langt på natt. Nå har vår advokat sendt brev til innehaver og til kommunen, men vi har ikke fått svar på vår henvendelse, sier hun.

- Vi er flere damer i alderen 60 pluss som er redde for å gå ut om kvelden. Det er fordi gjestene står utenfor og røyker. Inngangen til puben ligger rett ved siden av inngangen til borettslaget. Med den konflikten som pågår føler vi oss truet, sier Aaker.

Dette tilbakeviser innehaver Rothwall.

- Jeg opplever ikke dette i det hele tatt. En naturlig konsekvens av at vi må stenge bakgården klokken 23 er at de røykende må ut på forsiden. Ett sted må gjestene våre kunne ta seg en røyk, sier han.

 

Får ikke svar

Beboerne har henvendt seg til kommunen gjennom sin advokat. Brev til kommunen ble sendt i juli og de venter fortsatt på svar. De har tidligere også klaget til Utvalg for helse og omsorg og til politikerne i Tønsberg. Hvor lenge de må vente er uklart. Kommunen ønsker ikke å svare på Hus & Boligs henvendelse. På direkte spørsmål om hvorfor kommunen bruker lang tid på å behandle saken, svarer saksbehandler Anne Mette Silbodal følgende:

- Borettslagets advokat har selv ytret ønske om utredning fra flere etater og da tar det tid. Man kan ikke pålegge andre å jobbe fortere enn det de kan. Ut over det ønsker jeg ikke å kommentere saken.

Beboerne har også jevnlig vært i kontakt med politiet for å få stoppet høy musikk utover klokken 23, slik utestestedet er blitt pålagt.

- Over en periode på 14 dager ble det ringt til politiet 22 ganger fra forskjellige beboere i borettslaget. Vi føler ikke vi blir tatt på alvor noe sted. Det er ekstremt fortvilende, sier Inger Aaker.

Politiet er godt kjent med den aktuelle problemstillingen, men sier det er lite de kan gjøre annet enn å anmode utestedet om å ta hensyn.

- Vi kjenner godt til denne konflikten og vi har fått mange telefoner. Når vi rykker ut kan vi ikke gjøre annet enn å pålegge utestedet å avslutte festingen. Ønsker man å gå videre er ikke vi rett instans. Vi kan ikke pålegge noen å stenge driften, sier Kenneth Berg i ordensavdelingen ved Tønsberg politikammer.

Hver gang politiet får en klage, enten de rykker ut eller ikke, loggføres dette.

- Dersom kommunen trenger dette for å vurdere en sak, er de velkommen til å få loggen av politiet, sier Berg, samtidig som han understreker at man kan ringe politiet så ofte man vil.

 - Vi ignorer ingen som ringer. Dersom utestedet ikke overholder reglene har man rett til å ringe oss, for å få det avsluttet. Ordensproblemer har man rett til å få hjelp til, men vi kan ikke gjøre annet enn å avslutte festingen der og da, sier Berg. 

Du har rettigheter

Dersom du er plaget av støy fra næringsvirksomhet, er du nødt til å ta kontakt med kommunen for å få utredet problemet.

- Overholdes ikke disse kravene har du rett til å få dette utbedret. For å få gjort målinger kan støyforeningen bidra med måleinstrumenter, sier Jensen.

Det vil være store forskjeller på nye og gamle boliger. Der nye boliger vil fremstå som rolige, vil en forbipasserende trikk kunne høres ut som et jordskjelv i en gammel bolig. Det gjør også at regelverket ikke er likt for alle typer boliger.

- Derfor er det to sett grenseverdier. Ett sett er juridisk bindene og et annet sett er veiledende. Gamle boliger kan ha veiledende grenseverdier der nye boliger har juridisk bindende verdier. Fortsatt er det slik at et regelverk ikke kan ha tilbakevirkende kraft. Derfor kan man ikke pålegge tiltak i alle gamle boliger, slik at de møter de nye kravene. Det ville være utenkelig. På den annen side kan en næringseiendom pålegges å gjøre støydempende tiltak dersom det er til sjenanse for naboene, sier advokat og distriktsleder i Huseiernes Landsforbund Telemark, Thor Johan Larsen. 
dek@huseierne.no