Daglig leder i Mycoteam, Kolbjørn Mohn Jenssen, var på inspeksjon i et nybygd, hypermoderne og arktitekttegnet murhus hvor beboerne ble syke. De måtte flytte ut etter kort tid fordi huset trakk vann som førte til muggsoppvekst under parketten og bak gulvlistene. Under inspeksjonen målte han skyhøye fuktverdier i veggene. Nå har huseierne gått til sak.  

– Dette er et typisk eksempel. Mycoteam har gått fra to til 30 ansatte på 25 år, og det taler vel for seg selv, sier han.  

Jenssen ser utallige skader på hus. Noen av dem veldig stygge.  

– Passivhusene er tette slik at fasadene er kalde og derfor ikke tørker opp når det er mye nedbør, i tillegg blir det brukt nye, miljøvennlige materialer som er sårbare for misfarging og begroing, forteller han.  

Seniorrådgiver i Mycoteam, Mari Sand Austigard som har en doktorgrad i treteknologi, mener vi også bør tenke på at klimaet forandrer seg til det våtere. Hun kan fortelle om erfaring med en fasade bygget med royalbehandlet treverk. Den fikk algevekst etter fem til seks år fordi den var værutsatt. Royalbehandling går ut på at man kobberimpregnerer yteveddelen av furuplanken i tillegg til at man koker veden i olje. Det gir et oljesjikt i de ytterste millimeterne av planken som skal gi et bestandig materiale. Men dette forhindret altså ikke begroing.TRENDY: Svært mange nye hus mangler såkalt konstruktiv beskyttelse. Hus uten sokkel vil trekke fuktighet fra nedbør inn i treverk eller mur

Trendy = Fare?

Jenssen legger mye av skylden for sopp- og råteskader på trendy, arkitekttegnede bygg.  

– Når man bygger med murblokker på hus uten takutstikk og bruker tynnpuss direkte på fasaden, så utsetter man fasaden for en påkjenning den ikke tåler.  

Han ser at manglende takutspring, sokkel og avrenning er skyld i mange skader, og tror at dette er forårsaket av ikke-bærekraftige trender. Han ser også at det ofte mangler godt utførte overganger mot dører og vinduer slik at vannet bare delvis ledes ut, eller at man får kondens på baksiden.  

– Når man bygger tette hus, er det alfa og omega at vann ikke trenger ned i isolasjonen, for dette vannet vil ikke fordampe, men føre til råte og mugg, sier han.

Bli medlem i Huseierne og få alle våre kontrakter gratis!

Hva sier arkitektene?

Fagsjef i Norske arkitekters landsforbund, Camilla Moneta, ønsket ikke å snakke med Hus & Bolig om temaet.

– Jeg ønsker ikke noe intervju om dette, har ikke tid, sier hun i en e-post til redaksjonen.  

Derimot synes professor ved Institutt for arkitektur ved Arkitekthøgskolen i Oslo, Marius Nygaard, at problemstillingen er viktig. Han forteller at de som institusjon har gradvis større fokus på sårbare hus.  

– Vi fokuserer generelt på detaljer som gir robuste løsninger, sier han, og legger til at han synes det er viktig med oppmerksomhet rundt denne problematikken.  

Husene skal være utformet med solide bygningsfysiske- og håndverksmessige løsninger som gir gode hus. Samtidig mener han at man må være forsiktig med å sette et likhetstegn mellom tradisjonell og robust byggetradisjon.  

LITE PENT: Fra hvert spikerslag tegner det seg svarte skjemmende striper – Det er derimot avgjørende å kjenne til gode prinsipper rundt detaljutformingen i nye hus, og når det gjelder «passivhus» er det veldig viktig med presisjon, sier professoren.  

En arkitekt vil ha varierende kontakt med utbygger alt etter hvilke type prosjekter han eller hun er involvert i, og Nygaard tror det er mer vanlig med direkte kontakt ved bygging av småhus enn i store prosjekter hvor utbygger noen ganger har et uoversiktlig antall underleverandører.  

– Men det er klart at både arkitektene og byggebransjen har et felles ansvar for at det oppstår så mange skader, innrømmer han, og tror at mye skyldes at man ikke tar nok hensyn til materialegenskaper samtidig som vi har fått et våtere og villere klima.

Konstruktiv beskyttelse

– Vi har en lang tradisjon her i Norge med å bruke bygningens utforming til å beskytte deler av konstruksjonene mot klimapåkjenninger, forteller seniorforsker i Sintef Byggforsk, Trond Bøhlerengen.  

Dette kalles konstruktiv beskyttelse. Et eksempel på konstruktiv beskyttelse er takutstikk. Når man fjerner slike konstruktive beskyttelsestiltak, må man kompensere for at deler av bygningskroppen blir utsatt for større klimapåkjenninger som for eksempel direkte slagregn.  

– Det gjøres ved å bruke mer robuste materialer og løsninger. Hvis ikke, må man faktisk regne med at fuktskader vil oppstå, fortsetter han.  

Overdrivelse?

Den daglige lederen i Mycoteam erfarer at stadig flere hus bygges under «tak» for å hindre at materialene blir våte i byggeprosessen. Samtidig har han observert trematerialer på byggeplasser som ligger ute i nedbør. Derfor understreker han også viktigheten av at fuktighetsnivået på materialene er under reglementert fuktnivå før fuktsperre legges.  

– Tidligere hadde man mindre isolerte hus, varmetapet medførte at huset «pustet» og ikke var like utsatt for råte. I dag bygger man rett og slett mange svært sårbare hus, sier Jenssen.  

Austigard presiserer at innesperret fukt vil føre til muggdannelse i løpet av noen måneder, og at råteprosessen er i gang etter et par år.  Seniorforskeren i Sintef Byggforsk mener at det er en overdrivelse når Mycoteam hevder at nye hus ikke tåler å stå ute. Men han erkjenner at for eksempel overskuddsfukt i materialer gir en større sårbarhet i et nybygg, og at man derfor må være påpasselig med at fuktmålinger blir utført før man isolerer, kler utvendig og innvendig.  

TREKKER VANN: Etter ett år viser det dårlige utførte arbeidet med tynnpuss seg: Detaljløsningene har ført til fuktproblemer.– Veiledningen til byggeforskriftene påkrever kontroll av fukt, men det forutsettes at det gjøres riktig, sier han.  

Derimot er han enig med Mycoteam i at bransjen jobber feil når den legger større vekt på design enn kvalitet, og velger sårbare løsninger. Nye bygg skal være energieffektive og miljøvennlige.  

– De nye husene trenger en større grad av utvendig vedlikehold, som for eksempel rengjøring av fasader. Det er et tankekors, når det samtidig ligger i tiden at vi ønsker hus som er mer vedlikeholdsfrie, sier han.

60 000 skadesaker

Mycoteam har et fotoarkiv på godt over 500 000 bilder fra 60 000 skadesaker, der mange av skadene skyldes dårlig utførelse. Jenssen tror at dette skyldes et marked som er presset på pris og tid og at konsekvensen derfor blir hus som raskt får skader som en følge av utforming og materialvalg. Han kan ikke få understreket godt nok hvor viktig det da er at man har kritiske utbyggere og arkitekter som tenker langsiktig.  

– Skadene kommer i husets første leveår, og lenge før materialet burde hatt vedlikehold. Skader vi tidligere så etter lang tid, dukker nå opp i løpet av få år, sier han, og tar Hus & Bolig med på en rundtur for å se på noen eksempler.  

Det er slående å konstatere at alle nybyggene vi besøker nettopp har de manglende konstruktive beskyttelsene både Mycoteam og Sintef påpeker.  

– Se her, utbryter Jenssen og Austigard samtidig, og peker på et nybygg.

– Dette er ikke innflyttet en gang.  Den ubehandlede trefasaden har svarte skjolder som tyder på muggsopp. Huset uten sokkel har en fasade som går helt ned til bakken og som vil trekke fuktighet. Skruene som fester plankene til veggen er iskrudd så hardt at treverket har fliset seg opp, og svarte striper fra skruehullene har tegnet seg på treverket nedover veggen.  

– Her kan det se ut som om det er brukt skruer som ikke tåler vann, bemerker Austigard.  

Også dette huset er bygget uten takutstikk, i tillegg er takrennen bygget inn i taket slik at den er usynlig nedenifra. Hvis takrennen ikke er montert forskriftsmessig eller den begynner å lekke, vil vannet trenge inn i den tette veggen og ikke komme ut igjen.  

– Jeg skjønner ikke at de tør, sier Jenssen, og tenker på huseierne.

Smak og behag

Mange av husene vi besøker har fasader av mur eller ubehandlet treverk. Noen av dem er godt bygget, men viser estetiske svakheter.  

– Se på dette huset med en ubehandlet trefasade, sier Jenssen.

– Her er det ikke takutstikk, men huseier var sikkert forespeilet en jevn gråning av fasaden som er kledd med lerk. Fordi vinduene har vannbrett som stikker ut fra fasaden så blir resultatet at undersiden av vinduet ikke gråner fordi det er beskyttet av vannbrettet. Resultatet er ujevnt, fortsetter han.  

Austigard påpeker også at det som blir betegnet som kjerneved ofte ikke bare er kjerneved.  

– Rein kjerneved av furu er kostbart og vil ofte ha lang leveringstid, og det blir derfor ofte firet på kravet om 100 prosent kjerneved, sier hun.  

At produkter som kalles kjerneved har en forholdsvis stor andel yteved, gir altså en falsk trygghet.  

– Ofte er det snakk om kanskje 70 prosent kjerneved, og 30 prosent yteved, som når det er brukt i værutsatte fasader raskt vil få skader, sier hun.

Respekt for klimasoner

Nedbørsmengder og værforhold er ulikt i landet vårt, samtidig som klimaet blir våtere. Bøhlerengen i Sintef mener at man konstruksjonen bør tilpasses endringer i klimaet, og at man må tenke i klimasoner.  

– Utgangspunktet er felles i TEK10, men bør tilpasses den enkelte landsdel likevel, sier han og viser til landets forskjellige byggetradisjoner.  

På spørsmål om han mener at man ikke uten videre kan bygge på et sted hvor man ikke kjenner til byggetradisjonene, er han skeptisk.  

– Man må følge de grunnleggende forskriftene, men man må også ha kunnskap om stedsavhengige påkjenninger, sier han, og legger til at dyktige utbyggere tar forholdsregler.  

Seniorforskeren mener at DiBK må sørge for strengere tiltak.  

– Direktoratet for byggkvalitet har det overordnede ansvar og kommunene utsteder byggetillatelser, men det er for mange eksempler på at det likevel foreligger tillatelse der det er manglende kompetanse hos utbygger, sier Bøhlerengen.  

Avdelingsdirektør Steinar Andersen i DiBK, mener at de byggtekniske kravene er strenge nok.

– Men vi vet at regelverket ikke etterleves i alle tilfeller, innrømmer han.

Still krav, forlang dokumentasjon!

– Som “amatør” og huskjøper bør man være forsiktig, og i hvert fall sørge for å kreve dokumentasjon på at det er prosjektert og utført med løsninger som tilfredsstiller forskriftenes minstekrav til bestandighet og fuktsikkerhet, understreker Bøhlerengen.  

Med dette mener Bøhlerengen for eksempel dokumentasjon på at man bruker løsninger som er anbefalt i Byggforskserien, en “norm” for byggkvalitet som hele byggebransjen skal kjenne godt til. Kjenner ikke utbyggeren til Byggforskserien, bør det være et varsel.  

– Det er derfor viktig å velge seriøse utbyggere med lang erfaring og godt renomme, de vil bygge hus som tåler å stå ute fordi de rett og slett er avhengige av kvalitet for å overleve, påpeker seniorforskeren.  

Eller kanskje man heller bør vurdere å kjøpe et litt eldre hus som har stått en stund og står godt?