Hvilke ønsker har du? Hva skal skje med boligen din, pengene i banken eller verdipapirene, hvem skal forvalte dette, og hvordan vil du at det skal gjøres? Vil du at ektefellen din, barna dine eller en god venn skal få fullmakt? Dette er ting man gjerne ikke reflekterer over når man er frisk og rask, men det er nettopp mens helsen er god at man bør få orden på papirene.

- Alle kan skrive fremtidsfullmakt, og vi bør alle gjøre det, og holde den jevnlig oppdatert, sier generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen, Mina Gerhardsen.

Kan ramme raskt

Gerhardsen kan fortelle at de ofte får spørsmål fra medlemmer og innringere til Demenslinjen om fremtidsfullmakt.

- Erfaringen er dessverre at mange er for sent ute, slik at den som skal gi en slik fullmakt ikke lenger kan gi samtykke. Vårt råd er at man ikke venter til det er et behov, men at folk er føre-var og får laget en slik fullmakt mens de ennå er friske. Da er det også ofte lettere å snakke om, påpeker hun. 

For sent

Jon Smedsruds mor fikk diagnosen Alzheimers sykdom for tre år tilbake. Alzheimers sykdom er en kronisk og uhelbredelig hjernesykdom, og den vanligste årsaken til demens. Han fikk relativt tidlig i forløpet råd om å vurdere vergemål av helsepersonell, men han fikk aldri informasjon om muligheten for fremtidsfullmakt. 

Hans mor satt i uskiftet bo, og Smedsrud hadde behov for å få vite hvordan situasjonen kunne løses på en god måte. Han ble overrasket da han fikk vite at vergemålet ikke tillot forskudd på arv, eller at salg av eiendeler som hus og bil må gjennom en godkjenningsprosess hos Fylkesmannen. Så fikk han kjennskap til muligheten for en fremtidsfullmakt.

- Det ville ha fungert med en fremtidsfullmakt, fordi mor kunne utforme den slik hun ønsket, sier han.

Hadde arvingene kjent til utfordringene med vergemål, hadde de sammen med moren sørget for å få på plass en fremtidsfullmakt mens hun ennå var frisk nok, og mener det er synd at helsepersonellet de har vært i kontakt med, ikke kunne gi dem bedre råd.

- Da vi fikk skrevet fremtidsfullmakten med mor, måtte vi i tillegg ha en legeerklæring på grunn av diagnosen hun hadde fått. Legen forklarte at hun ikke kunne ikke gi oss denne fordi hun sa at mor verken var i stand til å gjengi det som sto, eller forstå hva den inneholdt, forteller han.

- Nå leter vi etter sykehjemsplass, da vil staten ta mye av mors inntekter, og for alt vi gjør må vi gå via Fylkesmannen, sier han.

De er mange arvinger, og er ikke avhengige av den lille summen de kan få hver, men moren har en del eiendeler de må ta vare på.

- Vi blir sittende igjen med et hus som ingen vil bo i, men som vi må vedlikeholde og betale løpende utgifter for, eventuelle utleieinntekter eller renteinntekter fra et boligsalg vil staten ta hoveddelen av, sier han.

Dette opplever de som en vanskelig situasjon.

- Jeg ser helt klart behovet for en forvaltning dersom det er krangel om arv, men vi ønsker bare å forvalte mors eiendeler på en så god måte som mulig, forteller han.

Formkrav

Man trenger ikke papirer på at man er klar i hodet når man skriver en fremtidsfullmakt, men av og til kan det være lurt.

- Det er ingen formkrav til at fullmaktsgiver må ha en legeerklæring på at man er samtykkekompetent når man skriver en fremtidsfullmakt, men det vil være fornuftig dersom det er snakk om en begynnende demens, sier advokat i Huseierne, Karianne Listerud Lund.

I vergemålslovens kapittel 10 som omhandler reglene for fremtidsfullmakter, er det derimot formkrav til signering av en slik fullmakt. En fremtidsfullmakt skal gjøres skriftlig med to vitner som fullmaktsgiveren har godtatt, og som er til stede sammen og vet at dokumentet skal være en fremtidsfullmakt. Mens vitnene er til stede, skal fullmaktsgiveren skrive under dokumentet eller vedkjenne seg sin underskrift. Vitnene skal underskrive dokumentet mens fullmaktsgiveren er til stede, og etter hans eller hennes ønske, kan vi lese i loven.

Vitnene må ha fylt 18 år og må ha evne til å forstå betydningen av underskriften. Fullmektigen, den som har fått fullmakt, kan ikke være vitne. Det samme gjelder fullmektigens ektefelle, samboer, foreldre, barn og barnebarn. En fremtidsfullmakt bør dateres, og vitnene bør i påskrift på dokumentet opplyse om fullmaktsgiveren har opprettet fullmakten av fri vilje og hadde evne til å forstå betydningen av handlingen, og om eventuelle andre forhold som kan ha betydning for fullmaktens gyldighet. Påskriften bør også inneholde opplysning om vitnenes fødselsdato og adresse, leser vi videre.

Tvil kan oppstå

- Vi anbefaler heller ikke at man velger vitner som har en klar egeninteresse i at fremtidsfullmakten opprettes, som arvinger, dersom fremtidsfullmakten omfatter utdeling av arveforskudd, sier seniorrådgiver Ada Sofie Omsland Kjekstad hos Fylkesmannen i Oslo og Viken.

Fylkesmannen vil ofte stille spørsmål ved om fullmaktsgiver faktisk forstod hva han eller hun signerte dersom det går kort tid imellom signering og tidspunktet hvor fullmaktshaver (den som har fått fullmakt) ønsker å ta fullmakten i bruk.

- Jeg anbefaler alltid, dersom våre Huseier-medlemmer har en høy alder, har fått påvist- eller det er mistanke om begynnende demens, en bekreftelse fra lege på at de er friske når de signerer. Men igjen, det er ingen krav, det er kun snakk om bevissituasjonen dersom en usikkerhet oppstår når fullmakten trer i kraft, påpeker advokat Lund i Huseierne.

Fullmakten må være dekkende

Huseierne tilbyr en fremtidsfullmakt for medlemmer til fastpris, og juridisk avdeling hadde laget rundt 120 fremtidsfullmakter innen utgangen av august 2019.

- Ikke sjelden kommer medlemmer med utkast etter maler de har funnet på nett, forteller advokaten.

Problemet med disse malene er at de ofte er ufullstendige, og har behov for tilføyelser eller redigering. Hvis fremtidsfullmakten allerede er opprettet er det for sent å endre den dersom personen den gjelder har mistet samtykkekompetansen når den skal tas i bruk.

- Vi har sett tilfeller hvor man må oppnevne verge for de forhold som fremtidsfullmakten ikke omfatter, advarer hun.

Hun har også opplevd å skreddersy en fremtidsfullmakt for et medlem, for så å få vite at legen ikke ville gi legeerklæring på at fullmaktsgiver forsto hva han eller hun skrev under på.

Les mer om Huseiernes tilbud: Slik lager du fremtidsfullmakt!

 

Hvordan går man frem?

Huseierne får svært mange henvendelser om fremtidsfullmakt, men før et eventuelt møte må medlemmer som ønsker en slik fullmakt svare på en god del spørsmål. Fremgangsmåten er å bestille skreddersydd fremtidsfullmakt via kontaktskjemaet på nett. Da vil juridisk avdeling sende en liste med spørsmål som må besvares før saken blir fordelt. Advokaten som tar saken kontakter medlemmet og veileder videre i prosessen.

- Vi erfarer at det er mest praktisk å lage et utkast til fullmakt før medlemmene eventuelt kommer inn til et møte. Da har de sett hvordan formuleringene er og kan stille spørsmål ut ifra dette.  Da kan vi også foreta signeringen samtidig om de ønsker det, forklarer Lund.

Det er ikke et formkrav at stadfestelse fra Fylkesmannen må skje, men Kartverket vil alltid kreve stadfestelse hos fylkesmannen før fullmakten kan brukes av fullmaktshaver, for eksempel ved salg eller overdragelse av eiendom på vegne av fullmaktsgiver. Det gjør også stadig flere banker.

- Derfor er det like greit å sende inn fullmakten så snart den har trådt i kraft og man har fått bekreftelse på at fullmaktsgiver ikke lenger kan ivareta seg selv. Da vil man slippe å vente unødig lenge, presiserer advokaten.

Mangel på informasjon

Gerhardsen i Nasjonalforeningen for folkehelsen mener at det er viktig at informasjon når ut til så mange som mulig, og at man ser på fremtidsfullmakten som en mulighet. 

- En fremtidsfullmakt er først og fremst en mulighet til å uttrykke sin egen vilje i økonomiske saker og annet som angår eget liv, dersom man blir så syk at man ikke selv er i stand til å fatte beslutninger, sier hun.

- Vi er enige i at det burde ha vært mer informasjon rundt denne ordningen som kom på plass i 2013, forteller seniorrådgiveren hos Fylkesmannen, som tidligere ofte har stilt opp i foredrag på forespørsel blant annet fra demenskoordinatorer rundt om i kommunene.

- Hittil i år har vi holdt rundt 50 foredrag om vergemålsordningen, herunder fremtidsfullmakt, men nå har vi rett og slett for få ressurser til å kunne prioritere dette så mye som vi ønsker, påpeker Ada Sofie Omsland Kjekstad.

Derimot vil nettsiden til Fylkesmannen sentralt (Fylkesmannen.no), i disse dager oppdatere informasjonen rundt fremtidsfullmakt for å gjøre den mer tilgjengelig og lettlest for alle. kgd@huseierne.no