Advokaten svarer: Hvor mye kan styret bestemme?

Gå til hovedinnhold

Advokaten svarer: Hvor mye kan styret bestemme?

Kan styret plutselig bare sette opp de månedlige betalingene til fellesutgiftene i et sameie eller borettslag? Mange lurer på det etter en vinter der alt har blitt dyrere. Det korte svaret er ja.

Annita Magnussen er advokat i Huseierne og ekspert på reglene om sameier og borettslag.
EKSPERT: Annita Magnussen er advokat i Huseierne og ekspert på reglene om sameier og borettslag.

-Vi får ganske mange spørsmål om dette. Kanskje særlig det siste halvåret. Alt har gått opp i pris, strømmen har vært dyr og renta har steget, sier advokat i Huseierne Annita Magnussen.

Hun fortsetter:

-Når mange da i tillegg får beskjed om at fellesutgiftene øker der de bor, lurer de på om styret har lov til å kreve inn mer penger sånn uten videre. Men det har de, sier advokat i Huseierne Annita Magnussen.

En del av styrets jobb er nemlig å sørge for at boligselskapet drives forsvarlig. Når fellesutgiftene til strøm, renter og annet går opp, må styret sørge for at utgiftene dekkes.

Derfor har mange nå fått økte fellesutgifter, og det skjer altså uten at styret trenger å diskutere det nærmere med beboerne.

Les også: 7 tips til nye styremedlemmer

Ombygging, påbygging, kjøp og salg

Men hvor mye kan egentlig styret bestemme?

– Utgangspunktet er at styret kan ta alle bestemmelser som årsmøtet kan fatte med alminnelig flertall, forklarer Magnussen.

Det betyr at avgjørelser som det står i loven at krever to tredels flertall på årsmøte eller generalforsamling – det kan ikke styret bestemme over.

I eierseksjonsloven og i burettslaglova står det om hvilke saker som krever to tredels flertall på årsmøtet eller generalforsamlingen.

Dette er blant annet avgjørelser om ombygging, påbygging, kjøp, salg eller leie av eiendom og i tillegg avgjørelser som handler om formål og bruk av eiendom.

Slik er reglene:

Regene om hva styret kan bestemme

Her finner du de konkrete bestemmelsene:

Sameier: Eierseksjonsloven paragrafer 49 og 50 

Borettslag:  Burettslagslova paragraf 8-9

Styrets ansvar for nødvendig vedlikehold

– En typisk ting som et styre kan ta avgjørelser om, er vedlikehold av bygningsmassen, sier Magnussen.

Sett at du bor i et sameie der murfasaden er slitt. Kanskje er den i ferd med å smuldre opp og forbipasserende risikerer å få deler av fasaden i hodet. Da er det en styreoppgave å sørge for det nødvendige vedlikeholdet som gjør at fasaden er trygg.

– Kanskje koster oppussingen flere millioner, og kanskje sier styret at siden taket og dreneringen ble fikset i fjor, så kan ikke lånet økes ytterligere. Da må hver seksjonseier være med på å spleise på regningen, etter fordelingsnøkkelen for felleskostnadene. Selv om det dreier seg om at folk får en regning på mange hundre tusen dumpende i fanget, sier Magnussen.

Beboerne må betale med egne oppsparte midler, eller de må øke boliglånet for å kunne få betalt. Dersom kostnaden er så stor at den enkelte ikke klarer å betale, må personen i ytterste konsekvens flytte.

Anbefaler å ta noen ting til årsmøtet

Dersom situasjonen med murfasaden er så ille som i eksempelet over, har ikke styret i praksis noe valg: Det kan nemlig havne i ansvar dersom biter av fasaden faller av og skader noen. Dermed må de handle så raskt som mulig, på grunn av fare for skade.

Men dersom situasjonen er mindre prekær, kan det være lurt av styret å ta opp ting som medfører høy økning i felleskostnadene på årsmøtet.

– Sett at styret har innhentet en vurdering som sier at murveggen ikke er til noen umiddelbar fare, men bør utbedres innenfor en femårsperiode. Da kan styret ta med seg saken til årsmøtet og høre litt med seksjonseierne, som kanskje kan få være med på å avgjøre om arbeidet skal settes i gang i dag eller om det skal skyves noe frem i tid, sier Magnussen.

I sameier: Les mer om styrets medlemmer og oppgaver

Hva kan styret bestemme om bad?

– Men kan styret bestemme ting i den enkelte leilighet – for eksempel at alle må være med på en felles baderomsoppussing?

– Ikke ren oppussing kun av estetiske årsaker – men i noen tilfeller er det snakk om nødvendig rehabilitering av røropplegg som medfører at badene også må tas. Baderommene i mange bygninger deler røropplegg på en slik måte at man ikke kan rehabilitere rørene uten at badene skades.

– Da må badene også gjenoppbygges, som en del av arbeidet, og kostnadene til det hele fordeles etter sameiebrøken, forklarer Magnussen.

Det er ikke uvanlig at folk går på en smell med dobbel oppussing av bad i sameier og borettslag: Først pusser de opp det gamle badet sitt for egen regning, for så å få beskjed et år eller to senere om at alle badene må tas.

Derfor bør alle som skal pusse opp sitt eget bad i sameier og borettslag sjekke med styret først om det foreligger noen planer.

I borettslag: Dette er styrets medlemmer og oppgaver!

Hva kan styret gi tillatelse til?

I tillegg til å ta en rekke avgjørelser, ligger det ofte til styret å gi tillatelser til ting. Det kan for eksempel være ting som har å gjøre med lading av el-bil i fellesområdet, det kan være godkjenning av en ny seksjonseier i et sameie, eller av at en andelseier får leie ut boligen sin over en viss periode.

Styret har også myndighet til å inngå avtaler med forretningsfører, revisor, og ikke minst entreprenører og rådgivere de trenger for å utøve sitt arbeid forsvarlig.

 

Denne artikkelen stod først i Huseiernes medlemsblad Hus&Bolig nr 2-2023. Medlemmer kan se hele bladet her! 

 

Digitalt kurs

Gratis kurs om styrearbeid

Anders Leisner er advokat i Huseierne. Her gir han deg en oversikt over styrets oppgaver og ansvar i sameier og borettslag. Les mer

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Tre seiere til Huseierne i statsbudsjettet!

Les mer