Fra fiender til venner

Gå til hovedinnhold

Fra fiender til venner

Har du problemer med leietakeren din, eller skygger naboens trær for sola? Da kan det lønne seg å kontakte Konfliktrådet for og få råd til en løsning.

NABOKONFLIKT: Mange naboer blir ikke enige om hvor eiendomsgrensene går, da kan Konfliktrådet kanskje hjelpe dem i gang. Foto: Aleš Čerin.

Hvis du har en uenighet med naboen som dere ikke klarer å løse, kan konfliktrådet bistå. Dersom du trenger svar på noen spørsmål eller trenger råd, kan du snakke med dem før du kontakter en advokat. En advokat koster mye, men å snakke med en megler fra konfliktrådet er gratis.

De hjelper deg med alt fra store til små saker, og har lang erfaring i megling mellom parter i konflikt. I tillegg til å megle i egnede straffesaker, har de også en rekke sivile saker som involverer huseiere, leietakere og naboer.

Når kan du ta kontakt?

Konfliktrådet kan bistå dersom du har en uenighet med naboen som dere ikke klarer å løse.  Ulike saker som egner seg til megling er blant annet; konflikter i forbindelse med trær, hekk og løvfall, snøfall og snørydding, støy ved trampolinebruk, konflikt mellom utleier og leietaker, konflikt i forbindelse med parkering, dyrehold, bruk- og vedlikehold av eiendom i sameie.

- Noen av de vanligste konfliktene som kommer til oss er fornærmelser, trusler, støy, trær som er i veien eller løvfall, sier Merete Granrud, seniorrådgiver ved sekretariatet for Konfliktrådet.

Før man går videre med klagen sin kan det være lurt å snakke med naboen om problemet, prøve å sette seg inn i den andre parten sin situasjon og behov. Dersom det ikke hjelper kan man til slutt kontakte konfliktrådet for råd til hva man skal gjøre. Kanskje er det en sak som egner seg for behandling i konfliktrådet.

- Det har hendt at personer ringer inn og spør om sine rettigheter eller hva naboloven sier om ulike hage ting. Det kan være lurt å sjekke dette selv for eksempel i lovverket eller med en advokat. Så kontakte oss om de ønsker et møte med naboen, sier Sigrid Camilla Pedersen, seniorrådgiver ved Konfliktrådet i Oslo og Akershus. 

En gratis tjeneste

Konfliktrådet i Norge har omtrent 650 meglere, dette fordelt over 22 steder i landet. De har ansvaret for å ta kontakt med partene i saken, gi informasjon gjennom forhåndssamtaler, lede meglingsmøtet, megle mellom partene og godkjenne avtalen partene kommer fram til.

- Det er partene selv som bestemmer hva som skal stå i avtalen. Her kan de også ha fokus på framtid og hvordan framtidig uenighet kan håndteres, sier Merete Granrud.

Det kreves ingen formell utdannelse for å bli megler, eneste kravet er at du er over 18 år og har en plettfri vandel, men de fleste av meglerne har en solid utdanning og erfaring fra ulike områder. Personlige egenskaper som evne til å takle mellommenneskelige problemer og være upartisk er nødvendig. Konfliktrådet er en offentlig finansiert tjeneste som er gratis, i tillegg er dette en tjeneste for personer i alle aldere.

- Vi trener våre meglere med rollespill, noen gjerne basert fra historier som har vært inne hos Konfliktrådet, sier Merete Granrud.

KONFLIKTRÅDET: Sigrid Camilla Pedersen og Merete Granrud fra Konfliktrådet ønsker at flere skal kontakte dem for megling. Foto: Jasmin Seyed-Hejaz

KONFLIKTRÅDET: Sigrid Camilla Pedersen og Merete Granrud fra Konfliktrådet ønsker at flere skal kontakte dem for megling. Foto: Jasmin Seyed-Hejaz

Jobben Deres er å bistå for å løse konflikter – enten mellom private parter eller mellom fornærmede og gjerningsperson, der for eksempel en kriminell handling har funnet sted. Dette ved at partene gjennom dialog skal finne fram til løsninger.

- Dersom det oppstår nabotvister anbefaler jeg å kontakte konfliktrådet framfor å sende saken til en domstol. Advokater er vant til å gå til domstolene, men det er ikke nødvendigvis det beste for partene, sier Knut Petterson, Tingrettsdommer ved Oslo Tingrett.

Nabokonflikter

De har en saksbehandlingstid på 38 dager og det er frivillig for den andre parten og stille opp til megling. I 2012 fikk Konfliktrådet inn rundt 500 saker om nabokonflikter. Tallet er i realiteten høyere, for med én gang det er trusler og vold med i bildet, regnes den som en voldssak, og ikke en nabokonflikt.

- Viktigheten i dette er at det er helt frivillig, og naboen må si ja før vi kan ha et møte. Det har ofte også hendt at naboen har andre ting på hjertet som de plages av, sier Sigrid Camilla Pedersen.

- Partene bestemmer løsningen sammen og avtaler eventuelt et neste møte for å se hvordan det har gått, sier hun videre.

Selve møtet

Et meklingsmøte kan foregå inne på et møterom hos Konfliktrådets lokaler eller i egnede lokaler rundt omkring i kommunene, og her kan det være enten en eller to meglere tilstede.

- Saksgangen er slik at vi innhenter samtykke hos naboen, og det kan være et formøte med partene hver for seg. Her kan de fortelle hva de ønsker å få ut ifra møtet, sier Merete Granrud.
Under formøte som blir holdt ønsker de å skape en trygghet før alle møtes, og når slike møter blir holdt er det ikke vanlig å ha med seg en advokat.

- Megleren er upartisk, og det er viktig for oss at begge parter får beskjed om det i et formøte. I tillegg kan de ta med seg en støtteperson. Det er også viktig å huske på at vi har taushetsplikt, sier hun videre.

Støy fra naboer

I følge Granrud og Pedersen har det hendt at det har vært så stor konflikt og fordommer mellom naboene at det til slutt kom et positivt vendepunkt. Som for eksempel et eldre ektepar som bodde under en familie med småbarn i en blokk. Ungene løp og skrek og hoppet, trampet og gråt. Etter at det godt voksne ekteparet og småbarnsforeldrene møttes i konfliktrådet, fikk de forståelse for hverandres livssituasjon, og de satte fokus på hvilke ønsker og behov de hadde i forhold til hverandre. 

- Dette førte til et vendepunkt for de voksne. Barna som før ikke turte å være i nærheten av det eldre ekteparet fikk et hyggelig naboforhold der de ble invitert inn på saft, sier dem.

jsh@huseierne.no

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Tre seiere til Huseierne i statsbudsjettet!

Les mer