Har du en hytte eller et hus på en festetomt og festekontrakten aldri har vært tinglyst, må du betale dokumentavgift både for tomten og bygningen dersom du vil innløse eiendommen. Selv om bygningen visselig er din.
– Vi har vært borte i flere situasjoner der folk er blitt sjokkert over dette. Men slik er reglene, sier advokat Annita Magnussen i Huseiernes Landsforbund.
Bortfester formell eier
En fester som løser inn festetomten må betale dokumentavgift. Avgiften regnes ut fra innløsningssummen på tomten, – ikke ut fra tomtens markedsverdi. De fleste som løser inn festetomter slipper dermed unna med forholdsvis lav dokumentavgift. Men i enkelte tilfeller blir avgiften større enn forventet. Dersom du som fester har bygget en hytte eller et hus på tomten, og festeavtalen ikke ble tinglyst før bygningen ble satt opp, må du betale dokumentavgift både for festetomten og for bygningen ved innløsning. Selv om huset eller hytta tilhører deg.
– Dersom en festekontrakt ikke er tinglyst anses bortfester formelt, om enn ikke reelt, som eier av hytta eller huset på tomten. Når både festetomten og bygningen overføres til fester, må fester dermed betale dokumentavgift for begge deler, sier Magnussen.
Skrikende urettferdig
Hytteeier Per-Kristen Løkås har hytte i Sulitjelma, på punktfestet grunn eid av Statskog. I hytteområdet er det mange som nå har begynt å løse inn eiendommene, men flere er blitt svært overrasket over at noen har måttet betale dokumentavgift både for hytta si og for eiendommen, mens andre har sluppet unna med avgift bare på eiendommen.
– Her i vårt område er det helt tilfeldig hvilke festeavtaler som ble tinglyst og hvilke som ikke ble det da kontraktene ble tegnet en gang på 1960-tallet. At noen nå må ut med dokumentavgift i dyre dommer, mens andre slipper billig unna, føles skrikende urettferdig, sier Løkås.
Ikke uvanlig
Det er ikke uvanlig at festekontrakter ikke er tinglyst, opplyser advokat i Huseiernes Landsforbund Einar Frigland.
– Det er ikke noe krav om at festekontrakter må tinglyses, og jeg har sett flere eksempler på at de ikke har vært det. Spesielt har jeg inntrykk av at dette kan forekomme dersom fester og bortfester kjenner hverandre godt, sier Frigland. Han har sendt melding til Stortinget og bedt de lovgivende om å se på saken.
– Jeg har foreslått at man i dokumentavgiftsloven legger inn et unntak til festernes gunst. Dersom festeren kan dokumentere - for eksempel ved en erklæring fra bortfester - at hans hus eller hytte på den festede eiendommen aldri har tilhørt bortfester, synes jeg det eneste rettferdige er å la festeren slippe å betale dokumentavgift for bygningen, sier Frigland.
