Bør man frykte arkeologiske funn på tomta?

Gå til hovedinnhold

Bør man frykte arkeologiske funn på tomta?

Det er en utstrakt myte at folk med metalldetektor kan gjøre livet surt og økonomisk tungt. Bør du lukke døren om noen spør om de kan søke på tomten din eller kan du trygt la dem boltre seg fritt?

Noen myter er vanskelig å ta livet av. Har man noen gang trodd at jorden var flat? Myten lever i beste velgående på. Man tror i dag at myten oppstod etter 1870, da enkelte historikere fremmet tanken om at jorden kanskje kunne være flat. Inntil dette har lærde siden 500 før Kristus vært samstemte i at jorden er rund.

En myte i Norge i dag er at dersom det dukker opp arkeologiske funn på eiendommen din så er du automatisk ute å kjøre økonomisk.

Per Kristian Bjor er leder i Norges Metallsøkerforening og sier du trygt kan slippe ivrige søkere ut på tomten uten at dette potensielt kan føre til store kostnader.

- Dette er en myte som lever i beste velgående, både blant grunneiere og metallsøkere. Det er ingen grunn til å frykte hverandre, sier Bjor.

Dersom en grunneier eller noen som søker på en annens grunn kommer over et kulturminne,  er det staten som dekker kostnadene til undersøkelsene dersom det eventuelt er nødvendig for å dokumentere funnet.

- Hadde vanlige grunneiere løpt økonomisk risiko hadde vi ikke fått søkt noe som helst sted. Det er altså ikke automatisk slik at grunneier selv må betale for disse forundersøkelsene, dersom det blir gjort funn, sier Bjor.

Bli medlem i Huseierne og få alle våre kontrakter gratis!

Mindre private tiltak

Det samme sier advokat Espen Kheradmandi i Huseiernes Landsforbund. Han mener det må være opp til grunneierne selv om de vil slippe til metallsøkere, men de trenger ikke frykte at det skal gå utover økonomien dersom det blir gjort funn. Det er helst større kommersielle aktører som må bekoste utgiftene selv.

- Utgiftene til granskning og tiltak skal i utgangspunktet bæres av tiltakshaver, altså grunneieren. Men det er laget ordninger for «mindre private tiltak» hvor staten dekker utgiftene til arkeologisk granskning. Klima- og Miljødepartementet har laget egne rundskriv om dekningen av slike kostnader, sier Kheradmandi.

Rundskrivet omhandler de tiltakene som omfattes av begrepet «mindre private tiltak» i kulturminneloven paragraf 10. Ved vurderingene av om tiltak skal defineres som «mindre tiltak», er det viktig å få klarhet i om tiltakene gjennomføres til privat bruk for en eller et begrenset antall brukere, om de berører en eller et begrenset antall tomter eller enheter, eller om tiltaket ligger innenfor normal standard for den type tiltak det gjelder.

Eksempler på mindre tiltak kan for eksempel være:

  1. bygging av bolig, garasje, tilbygg, hytte/fritidshus
  2. grøfter for framføring av rørledninger og kabler
  3. oppføring av brygge og molo
  4. arbeid i forbindelse med mudringer og utfyllinger
  5. opparbeiding av tomt/areal, for eksempel til atkomst, lek eller andre fritidsaktiviteter

- Det kommer altså en på hva en grunneier planlegger å bruke grunnen sin til.  Det er ikke lenge siden jeg traff på et tilfelle hvor en bonde skulle omregulere tomten til boligformål. Han måtte betale omtrent tre millioner kroner for utgravningene, men han tjente 30 millioner på salg av tomter. Jeg så han plystrende tilfreds på området hver dag, sier Bjor.

Du må si i fra

Har du funnet noe du tror kan være et kulturminne fra før 1537, eller en mynt som kan være fra før 1650, plikter du å melde fra om funnet.

- Brudd på kulturminneloven kan straffes med bøter, eller i verste fall fengsel inntil to år, sier advokat Kheradmandi.

Kulturminneloven har regler om automatisk freding av kulturminner. Det er altså forbudt å iverksette alle former for tiltak som er egnet til å skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme automatisk fredete kulturminnet. Om man skal iverksette slike tiltak må man få tillatelse fra myndighetene på området. Som regel vil myndigheten være Riksantikvaren.  

Hvem eier funnene?

Ifølge Kulturminneloven er det staten som er eier av løse kulturminner.

- Løse kulturminner fra oldtiden eller middelalderen eies som utgangspunkt av staten. For eksempel gjelder dette redskaper og andre gjenstander fra perioden. De løse kulturminnene er også vernet. For at gjenstander ikke skal gå tapt kan Riksantikvaren fastsette finnerlønn til grunneier og finner. De kan også bestemme at grunneier eller finner skal få beholde gjenstandene, sier advokaten.

Dersom det blir gjort funn kan finnerlønn anbefales. En slik anbefaling sendes da inn til Riksantikvaren. Finnerlønnen settes når det gjelder gull- og sølvgjenstander normalt til metallverdien, med et tillegg som ikke må være under 10 prosent av metallverdien. Når særlige grunner foreligger, kan imidlertid Riksantikvaren fastsette en lavere finnerlønn. Anbefalt finnerlønn kan påvirkes av faglige vurderinger, f.eks. bevaringstilstand, funnomstendigheter og hvor unik gjenstanden er, og dermed overstige beregninger foretatt utelukkende på grunnlag av metallverdien.

Kilder: Kulturhistorisk museum, Riksantikvaren.

 

Dersom du vil søke med metalldetektor bør du følge disse ti reglene:

1. Bruk ikke metallsøker på fredet grunn. Sett deg inn i bestemmelsene i Lov om kulturminner.

2. Meld fra om funn av mulig arkeologisk interesse til fylkesarkeolog. Husk innleveringsplikten på før-reformatoriske gjenstander (dvs. eldre enn 1537), samt på mynter eldre enn 1650.

3. Bruk ikke metallsøker uten grunneiers tillatelse.

4. Vær ytterst forsiktig dersom du kommer over militære eksplosiver som granater og liknende. Rør dem ikke! Sprengkraften er normalt i behold, selv etter mange år i jorda – og følsomheten kan være meget stor! Merk deg stedet, og meld straks fra om funnet til nærmeste politimyndighet.

5. Vis forsiktighet ved graving i områder med mye skrap. Knust glass og skarpe/spisse metallgjenstander kan påføre deg skader. Vurder søksområdet, og bruk hansker når du finner det nødvendig

6. Vær nøye med fylling av hull etter graving. Det bør ikke vises i et område når du har vært der.

7. Spre ikke søppel i naturen. Kast oppgravd skrap i nærmeste avfallsdunk…. for neste gang graver du det kanskje opp på ny.

8. Benytt anledningen til å forklare metallsøkerens funksjon for interesserte. Kanskje får du også interessante lokalhistoriske tips tilbake.

9. Vis solidaritet med foreningens medlemmer. Sørg for å videreformidle eventuelle oppdrag som du selv ikke kan ta.

10. Når du er ute med metallsøkeren er du en ambassadør for alle oss andre med samme hobby. Vær behjelpelig dersom noen trenger din assistanse, vis omtanke og gå varsomt fram.

Kilde: Norges Metallsøkerforbund

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Tre seiere til Huseierne i statsbudsjettet!

Les mer