Utvalget av lamper og lyspærer har trolig aldri vært større enn i dag. Likevel er det ikke bare enkelt å få godt lys hjemme. Hvordan får man nok lys, men likevel en koselig stemning? Tidligere filmfotograf Marie Anisdahl driver virksomheten Lys til ditt hus, der hun tilbyr ulike tjenester knyttet til belysningsplaner. Hun kjenner godt til de mange dilemmaene som dukker opp når vi skal finne riktig lys til hjemmet.
- Et av problemene er gjerne at man er bundet av hvor man har strøm. De fleste kan leve med en ledning her og der, men vi vil liksom ikke pepre taket med dem, heller, sier Anisdahl.
Tenk på stua som et teater
Anisdahl kommer gjerne inn hos sine kunder når de er i en oppussingsprosess.
- Det første jeg spør om er hvordan møbleringen skal være. Dette vet folk ofte sånn omtrent. Så, hvis det for eksempel er stua, spør jeg om de ønsker lys over salongbordet, som er et sentralt punkt i rommet. Ofte har folk et stort, fint bilde, eller en tv-skjerm, like i nærheten av salongbordet, som gjør at de ikke vil ha en pendel. Da kan spotbelysning ned på bordet fungere godt, sier Anisdahl.
Marie AnisdahlDersom stua for eksempel har en lesekrok eller lignende, er det naturlig også å belyse denne. Når de sentrale funksjonene er belyst, begynner Anisdahl å se på veggene.
- Jeg tenker ofte litt som man må gjøre på teater, der alle de sentrale elementene må belyses siden det ikke finnes dagslys. I husene våre har vi jo vinduer, men det kan likevel være en nyttig øvelse å spørre seg: Hva vil jeg fremheve her? Jeg har for eksempel en betongpeis hjemme som jeg har valgt å belyse godt. Men det kan for eksempel være et fint bilde, en bokhylle, et vakkert piano eller lignende, sier Anisdahl.
Ledninger
Når både funksjonsområdene (salongbord, lesekrok etc.) og de grafiske elementene (peis, bilde, bokhylle etc) er belyst vil det ofte være nok lys dersom rommet er relativt lite. Dersom det er et stort rom, må man fylle på med mer. Her kommer man gjerne i klem dersom man vil unngå ledninger i taket.
- Til en viss grad kan man gjøre mye med skinner og wireløsninger. Det finnes også systemer som prøver å gjøre noe litt artig ut av ledningen som må trekkes til punktet der lyset skal være, forteller Anisdahl. Et eksempel er produsenten Foscarini, som har lamper som liksom bøyer seg langt inn i rommet så man kanskje kan unngå et ekstra ledningstrekk.
- Men ofte må man til med ledninger. Min erfaring er at etter noen dager legger man ikke merke til dem mer. Man merker det mye bedre dersom man har for lite, eller for dårlig lys.
God allmennbelysning kan være mye forskjellig. I et ikke altfor stort rom kan for eksempel spotter plassert i taket, 50-60 centimeter ut fra veggen, fungere godt. Reflekteres lyset mot hvit vegg, vil det gi en god lysopplevelse.
- Men da er det viktig at veggene ikke er mørke, for da vil ikke lyset reflekteres så bra. Og dersom du har en sofa langs veggen, vil gjerne ansiktet til den som sitter i sofaen komme i skyggen. Det er mange hensyn å ta, sier Anisdahl.
Nok lys
Marie Anisdahl avslører at hun så godt som aldri foreslår vanlige lamper fra varehusene i sine belysningsplaner. Hun går for belysning fra prosjektmarkedet – altså proffmarkedet.
- Produsenter som skal levere belysning til næringsbygg må forholde seg til krav om lysmengde som ikke finnes for privatmarkedet. Dermed må du over i dette markedet dersom du skal være sikker på å få lyskilder som virkelig gir godt, og nok, lys, sier Anisdahl. Hun styrer unna lamper merket maks 40 watt. Selv om du, med sparepærer, kan få mye lys ut av en slik lampe, får du ikke det varme, hyggelige lyset de fleste av oss forbinder med hjemmekos.
Uten skjerm går lyset i alle retninger. Anisdahl mener mange av lampene som selges i butikkene i dag er fine interiørprodukter – men dårlige lyskilder.
- Ta for eksempel disse «lampene» som består av en dekorativ ledning, en pære og ikke noe særlig annet. Uten skjerm går lyset i alle retninger; henger du en slik over bordet, forsvinner en masse lys rett opp i taket, i stedet for at det går ned på bordet, sier Anisdahl, som mener disse lampene er finest når rommet er fullt av dagslys og pæren er slått av.
En skjerm vil derimot korrigere, og rette det lyset som ellers ville gått oppover, nedover igjen, og dermed i de aller fleste tilfeller være mer hensiktsmessig over spisebordet. raa@huseierne.no
Hva er godt lys?
Hva vi oppfatter som godt lys er avhengig av en rekke faktorer. Spredningen på lyset, fargegjengivelsen, graden av varme, samt styrke er noen av dem.
- Å svare på hva som er god belysning er nesten umulig. Hvor mye grunnbelysning og hvor mye effektbelysning den enkelte ønsker, varierer. Det varierer også med alderen hvor mye lys vi trenger; en 50-åring trenger mye mer enn en 20-åring. Det sier Svein Fossum, leder av Informasjon- og kompetanseutvalget i bransjeforeningen Lyskultur. Han har imidlertid noen tommelfingerregler:
- Vi i Skandinavia foretrekker som oftest varmt lys hjemme. De fleste av oss har hjemmebelysning et sted mellom 2 500 og 2 800 Kelvin. Jo høyere kelvin, jo kaldere er lyset.
- God fargegjengivelse er viktig. Tenk deg det gule lyset i en gammel gatelykt; det er varmt, men fargegjengivelsen er elendig. Spesielt for lys som skal rettes mot for eksempel et kunstverk, eller noe du vil fremheve i hjemmet, er fargegjengivelsen og riktig spredning viktig. Den oppgis i CRI (Colour rendering index.) Jo høyere CRI, jo bedre fargegjengivelse har lyset.
- Lumen sier noe om hvor mye lys lyspæren gir. Jo høyere lumenverdi per watt, jo mer energiøkonomiserende er pæren. Men høy lumen per watt behøver ikke å bety at lyset er godt. En «gammeldags» 60-watts glødepære merket i energiklasse F og G vil ofte gi en bedre opplevd lysfarge enn en sparepære med energiklassemerket A++.
- Led-lys er i utgangspunktet blått. Hvor god lyskvalitet det er på ulike led-pærer varierer voldsomt. Tommelfingerregelen er at jo billigere led-pæren er, jo dårligere er kvaliteten på levetiden, lysfargen, spredningen og lysutbyttet.
