Da Norge var et fattig bondesamfunn var vokslys en kostbar ting det gjerne ble spart på. Skumringstimen fikk navnet sitt nettopp fordi vi satt i lyset av ovnen og ventet helt til det var nødvendig å tenne lysene.
Da julekvelden kom var det imidlertid ikke tid for å spare på kruttet, forteller Geir Thomas Risåsen. Han er kunsthistoriker og forfatter, og jobber i dag ved Norsk Folkemuseum.
- Julekvelden var en sterk kontrast til resten av mørketida. Lys og fest hører sammen, og denne kvelden var det virkelig fest, sier han.
Foto: Sverresborg Trøndelag Folkemuseum
Den borgerlige tradisjonen med juletre med lys kom mye senere. Juletreet med lys kan spores tilbake til senmiddelalderens Tyskland, og i 1741 hadde Stora Sundby gård i Sverige landets første juletre. I Danmark dukket det første juletreet opp i 1808, mens i Norge er det ingen opplysninger om noe juletre før i 1822 i Kristiania.
- Når vi kommer til 1840 er ikke lenger juletreet sjelden i de velstående borgerlige miljøene. Folk flest har imidlertid mer enn nok med å holde skuta flytende, og det er ikke før rundt 1930 at tradisjonen med tre med julelys når ut til hvermansen, forteller Risåsen.
Han tror noe av dette kan tilskrives prospektkortets fremvekst. Ukeblader og journaler var noe kun de rike hadde tilgang til, mens postkort etter hvert begynte å komme inn i selv den fattigste stue.
- Ofte hadde kortene illustrasjoner av lykkelige barn samlet rundt juletreet. Det er klart folk ønsket å gi sine barn en slik opplevelse også, sier historikeren.
Bli medlem i Huseierne og få fire utgaver av Hus & Bolig med nyttig boligstoff.
Levende lys
Tre barn sitter forventningsfulle foran et pyntet juletre med gaver under. Her har de elektriske juletrelysene gjort sitt inntog. Foto: Norsk Vasskraft- og IndustristadmuseumPå midten av 1800-tallet kom stearinlyset i produksjon, og flere tiår etter, i mellomkrigstida, så vi de første elektriske juletrelysene i Norge. Det var likevel ikke før etter krigen at de elektriske lysene ble allemannseie, og i tiårene etterpå har det vært en voldsom utvikling i ulike varianter.
Fortsatt velger likevel noen å tenne levende lys på juletreet, tross årlige advarsler fra brannvesen, forsikringsselskaper og andre.
- Det er en del familier som aldri sluttet med de levende lysene, og fortsatt bruker det i dag. Og så har vi nostalgikerne, som kanskje ikke har vokst opp med det selv, men som synes det er vakkert, sier Risåsen, som selv opplevde at hele treet stod i fyr og flamme for noen år tilbake.
Tøyer reglene
Da juletreet først gjorde sitt inntog i landet var reglene klare: treet skulle pyntes og tennes på julaften, til nød på lille julaften.
- Det er først de siste to tiårene at vi har begynt å tøye strikken stadig lenger. Det skyldes nok dels påvirkning fra handelsstanden, og dels påvirkning fra USA, hvor de har en annen «julesyklus» enn oss. I fjor så jeg et fullpyntet juletre allerede første søndag i advent. Jeg tror mange har fått overdose av jula når den først kommer, mener Risåsen.
Selv er han opptatt av at hver fase av jula og forberedelsene har sin sjarm og kvalitet.
- Advent er forventningenes tid. Hvis du til en viss grad klarer å møte denne perioden uten stress, synes jeg det er en veldig fin tid. For meg starter den virkelige jula på julaften og fortsetter gjennom romjula frem til tyvendedag. Det er også essensen i tradisjonen fra hedensk tid: avslapning, kos og mat.
Stjerner og staker
Forfatter og kunsthistoriker Geir Thomas Risåsen ved Norsk Folkemuseum. I dag er det langt fra bare juletreet som pyntes med lys i advent-, og juletida. Det henger julestjerner i vinduer, det står sjuarmede lysestaker i vinduskarmer, det pyntes med lys i hager og på hus, og det tennes lykter på kirkegården.
Den typiske adventsstaken dukket opp i mellomkrigstida, kan Risåsen fortelle. Den skulle ha levende lys, noe den fortsatt har den dag i dag. Den gamle messingstaken med sju armer var en pyntegjenstand med historisk forankring som kan spores tilbake til 1700-tallet, og kanskje enda lenger.
- Jeg tror nok likevel de aller fleste vil få helt forskjellige assosiasjoner til en gammel messingsstake med levende lys og den typiske elektriske lysestaken vi har i vinduene i dag, sier Risåsen.
Adventsstjerna har historikeren ikke sett bilder av før fra tiden etter krigen, og det var på 50-, og 60-tallet at juledekorasjonene med lys for alvor gjorde sitt inntog i norske hjem. I dag er adventsstjerna mer utbredt enn de elektriske lysestakene.
Amerikanske tilstander ute
Tradisjoner og trender er i stadig endring, og selv om mye av juletradisjonene vi har i dag kan spores langt tilbake i tid, er det mange nye fenomener som de siste tiårene raskt har blitt en del av julefeiringen vår. Å tenne lys på kirkegården i forbindelse med julen er faktisk en slik ting.
- Selv om det begynte i det små før krigen var det ikke før på 1970-tallet at fenomenet virkelig spredde seg. Det er jo en hyggelig tradisjon, som sannsynligvis stammer fra katolske land. Bilder fra Vår Frelsers gravlund i Oslo fra 1930-tallet med lys på gravene er derfor å betrakte som unntaket og ikke regelen, forteller Risåsen.
Også utendørs har vi de siste 15-20 årene pyntet stadig mer. Det er ikke bare butikker og handlegater som pyntes – rett som det er dukker det opp reinsdyrs i lysslynger eller blinkende nisser på husveggene. «Ren import fra Amerika», sier Risåsen om fenomenet.
Gled deg over naboens julelys!
- Det er ingen grenser for hvor mye det pyntes noen steder. Det er ganske påfallende mange privathjem med lysgirlander i mønet og blinkende julenisser. De som kjøper det elsker det, mens andre kanskje er litt mer tilbakeholdne i sin begeistring. Jeg tror dette er noe vi vil se mer og mer av i årene fremover.
tbg@huseierne.no
