Hol kommune har sett seg lei av at mange helårsboliger i praksis benyttes som hytter. Kommunen har derfor gått hardt ut for å kartlegge bruken av 104 boliger i Geilo-området.

- Hovedmålet med å skjerpe kontrollen av boligbruken og håndhevelsen av boplikten er at vi må sørge for at unge får råd til å kjøpe seg en bolig i kommunen. Det er viktig at de ikke behøver å kjempe mot pengesterke Oslo- eller Bergensfolk, for å få en eiendom. Da kommer man nesten alltid til kort og vi føler vi får et kunstig høyt prispress på boligene våre. Dette er en utvikling vi ikke ønsker, sier ordfører Erik Kaupang i Hol kommune.

- Etter at vi innførte boplikten har vi hatt befolkningsøkning i Hol kommune og vi ser også at utbudet av boliger har bedret seg. Vi er usikre på om det er som en direkte følge av boplikten, men vi har ingen grunn til å tro at den virker mot sin hensikt. Det er viktig å nevne at vi har tverrpolitisk enighet om dette i kommunen og det foreløpig ikke gjelder på arvede eiendommer, sier han.

Visste du at medlemmer i Huseierene får opptil 40 prosent rabatt på byggevarer?

 

Føler seg lurt

For Johnsen føles saken belastende og urettferdig. Boplikten i Hol kommune ble innført i 1979.

Johnsen ervervet boligen i 1978 og tok det for gitt at ettersom boligen ble kjøpt før loven om boplikt ble innført ville det ikke by på problemer. Dette fordi ingen lover har tilbakevirkende kraft i følge grunnlovens paragraf 97. Dette skulle vise seg å være feil. Ettersom Johnsen ervervet boligen før loven om boplikt ble innført faller ikke hans hytte inn under loven om konsesjon/ boplikt. Som en følge av dette ble han anmodet av Hol kommune om å søke om bruksendring i følge plan- og bygningsloven. Denne bruksendringen ble avslått og senere også anken til Fylkesmannen i Buskerud.

- Jeg føler ikke at jeg har gjort noe galt. Jeg kjøpte eiendommen i god tro ett år før boplikten ble innført og mener derfor at dette ikke bør ha tilbakevirkende kraft. Kommunen gav meg rett i dette ved å si at mitt tilfelle ikke kom inn under konsesjonsbestemmelsene og ba meg derfor søke bruksendring. Dette gjorde jeg, men da fikk jeg avslag. Dermed var jeg fanget inn i bopliktsystemet, sier Johnsen.

Etter gjentatte brevvekslinger med kommunen møter han ingen forståelse.

- Vi har hatt hytta i 32 år og før det hadde vi en annen hytte i 20 år i samme kommune. Vi har aldri tenkt spekulativt. Vi har alltid brukt hytta på vinteren og på sommeren. Kommunen argumenterer med ”lys i vinduene”- prinsippet. Det forstår jeg lite av når nabohuset står ubrukt på grunn av at noen har arvet det og ikke er interessert i å bruke det. Da må det da være bedre at en familie legger sjela si i å bruke det som en hytte fremfor at det står og forfaller slik som i dette tilfellet, spør Johnsen.

 

Står på sitt

Hol-kommune har liten forståelse for Johnsens argumentasjon, men forstår at det i tilfeller som dette kan føles frustrerende.

- Vi tar selvkritikk på at slike tilfeller ikke er blitt fulgt opp fortløpende. Selv om boligen ikke kommer inn under konsesjonbestemmelsene, må man ikke glemme at selv om det ikke er boplikt har man plikt til å søke om bruksendring, i følge plan og bygningsloven. Så selv om det ikke er boplikt er det ikke fritt frem å kjøpe boliger å bruke de til fritidsformål. Boliger og tomter som er regulert for helårsbruk kan ikke brukes som fritidsbolig annet enn hvis man søker om bruksendring. Her har Hol-kommune valgt å være klokkeklare på at vi ikke ønsker å gi dispensasjoner, sier leder for plan, byggesak og landbruksavdeling Liv Juchelka i Hol kommune.

 

Fullstendig feil om boplikt

- Her har ikke Hol kommune skjønt noe som helst av boplikt og plan- og bygningslov. Hadde det vært så enkelt som å si at man må søke bruksendring for å benytte en helårsbolig som fritidsbolig ville det i prinsippet ikke være noe poeng å innføre boplikt, sier Normann Aanesland.

Aanesland er professor og bopliktekspert, og jobber til daglig på Universitetet for miljø- og biovitenskap. Aanesland har sammen med Olaf Holm forsket på boplikt og blant annet på effekten av boplikt i kommunene. Resultatet ble lagt fram i 2003. De konkluderte med at boplikt virker mot sin hensikt. Boplikten styrker ikke bosetningen.

- Huseiere risikerer å tape mye penger på boplikt. Det er mange eiendommer som kunne blitt solgt for en langt høyere pris om de hadde vært fritidsboliger uten boplikt, sier Aanesland.

Han er meget undrende til hvordan Hol kommune blander inn plan- og bygningsloven i denne saken.

- Utarbeidelsen av reguleringsplaner er hjemlet i plan- og bygningsloven, som er en fysisk plan. Den omhandler ting som for eksempel veier og kloakk, sier Aanesland.

- Dette betyr i praksis at kommunen kan hindre at fritidsboliger blir benyttet som helårsboliger, men det vil være vanskeligere å hindre at helårsboliger blir benyttet som fritidsboliger, forklarer Olaf Holm.

- Hvordan boligen blir brukt, om familien overnatter få eller mange netter i boligen kan ikke reguleres gjennom plan- og bygningsloven, slår Aanesland fast.

- En jurist som hadde tatt på seg en sak der målet er å hevde boplikt med reguleringsplanen som bevis, ville ført sin klient bak lyset. Han ville definitivt tapt saken.

Aaneslands tolkning får støtte av Egil Stabell Rassmussen, fagdirektør ved bygningsseksjonen i Kommunal- og regionaldepartementet.

- Jeg tror neppe det vil være hjemmel for å bruke plan- og bygningsloven for å holde noen boende i en helårsbolig, sier han.

Ordfører Kaupang tar ikke for gitt at kommunen har rett.

- Jeg ikke selv jurist, men vi har tolket regelverket og forholder oss til at Fylkesmannen i Buskerud har gitt oss medhold. Når det er sagt vil det være nyttig å få en rettsavgjørelse på hva som er rett og galt i slike saker. Jeg vil ikke kommentere enkeltsaker, men det er allerede klart av det kommer til å bli minst en rettsak som følge av dette. Her er det staten som er saksøkt, men Hol kommune er innkalt som vitner, sier han.

 

Usikker fremtid

I kommuner hvor man faller inn under konsesjonsbestemmelsene har man i realiteten tre valg. Du kan enten melde adresseforandring til boligen, du kan leie den ut til en som benytter den mer enn seks av årets måneder eller du kan velge å selge. For Kjell Johnsen blir valget vanskelig. Familien er fortsatt usikre på hva de vil gjøre ut av saken.

- I en alder av 76 år erkjenner jeg at det begynner å nærme seg en tid for avvikling av hytta. Vi har diskutert alt fra å gå til retten, til å flytte og til å selge. Slik situasjonen er nå har vi ikke tatt noen stilling til hva vi gjør, avslutter Johnsen.