Selv om mange mener at dette er det beste for dyrene, er det andre som frykter både smitte og sykdommer som følge av det nye unntaket.
Bjørnar Stavenes, seniorrådgiver og jurist i Mattilsynet, forteller at de 19 artene som nå er blitt lovlige er vanlige hobbyreptiler i Sverige og ellers i Europa. Forbudet gjelder fortsatt de aller fleste reptiler, alle amfibier og eksotiske pattedyr.
- De som nå tillates er relativt enkle å holde på forsvarlig vis, slik at de trives og har god velferd. Men det er viktig at folk har god kunnskap om arten og hvordan dyrene skal ha det. God kompetanse er viktig for dyrevelferden uansett hvilket dyr du har.
Visste du at medlemmer i Huseierene får opptil 40 prosent rabatt på byggevarer?
Det beste for dyrene
Det er nettopp hensynet til dyrevelferden som er grunnen til at man nå gjør unntak fra det 40 år gamle forbudet.
For det første er det ikke så vanskelig for vanlige folk å sikre velferden til disse dyrene i norske hjem. For det andre har lovlige dyr oftest bedre velferd enn ulovlige dyr. Vi har ikke sikre tall på hvor mange reptiler som holdes i Norge totalt, men opplysninger tyder på at det kan være rundt 100 000. Hvor mange av disse som tilhører de 19 lovlige artene, vet vi ikke. Ved å legalisere de 19 artene er det mulig å ha reptiler som hobbydyr på en lovlig, normal og åpen måte. Dyrene kan omsettes i dyrebutikk og tas med til dyrlegen uten frykt for å bli angitt til myndighetene.
- At dyrene blir lovlige og synlige vil også gjøre det lettere for Mattilsynet å føre vanlig tilsyn med eierne og dyreholdet, sier Stavenes.
Det kan være greit å vite at 12 av de 19 artene må følges av en CITES-tillatelse når de innføres til Norge. Importøren må søke om tillatelse fra miljømyndighetene i det landet dyret innføres fra.
Frykter smitte og sykdom
Både Folkehelseinstituttet og Veterinærinstituttet er svært skeptiske til lempingen av det 40 år gamle forbudet, og mener at regelendringen kan utgjøre et betydelig folkehelseproblem.
Bjarne Bergsjø, veterinær ved Veterinærinstituttet, forklarer at det er smittestoffer man er redd for, og da særlig salmonella.
Dette er bakterier som smitter gjennom munnen og gir tarminfeksjoner med diare og oppkast, men i alvorligere tilfeller kan det gi både blodforgiftning, hjernehinnebetennelse og senskader.
- Man kan dø av dette, så det er viktig å ta det på alvor, sier han.
Krypdyrene er bærere av ulike salmonellabakterier, det vet vi med sikkerhet. De finnes på dyrene, i burene og der de ellers beveger seg. Alle som steller eller berører krypdyr, risikerer å få salmonella direkte på hendene, og da er veien kort til munnen, forklarer han.
- Videre kan salmonella smitte fra hendene over på matvarer. Man vet at barn helt ned i spedbarnsalder er særlig utsatt for salmonellasmitte når det er krypdyr i husholdningen. Sykdommen hos disse barna tar ofte et alvorligere forløp med flere blodforgiftninger og hjernehinnebetennelser enn hos andre barn som får salmonella.
Krypdyr har mange ulike salmonellavarianter, og siden sykdomstilfellene er spredt her og der forskjellige steder i landet og tilfellene ikke opptrer samlet som ett utbrudd, så er smittekilden vanskelig å oppdage og spore for helsevesenet.
- Salmonellabakterier er jo ikke bare sykdomsfremkallende, de kan også være resistente slik at antibiotikabehandling ikke virker, avslutter han.
Sterkt overdrevet
Camilla Bjerke, dyrepasser ved Oslo Reptilpark, sier at frykten for reptiler og smitte er kraftig overdrevet.
Man skal selvfølgelig ta hygiene og smitte på alvor, men det må man med alle dyr. I nærheten av dyr skal man være varsom og forsiktig uansett.
Hun minner om at alle dyr kan bite, og at eksempelvis katter også kan bære på smitte som potensielt kan være skadelig for mennesker.
- De reptilene som nå er tillatte, er verken farlige eller giftige, understreker hun.
Bjerke er glad for regelendringen, fordi hun mener at forbud alltid fungerer dårlig.
- Forbud fører bare til at ting går under bakken, og det ønsker man ikke. Før var det mange som ikke turte å ta med reptilene til veterinær fordi de var redde for å bli anmeldt for ulovlig dyrehold. Jeg tror at fjerningen av forbudet vil gi økt dyrevelferd, sier hun.
Ikke fritt frem
Det vil fortsatt være forbud mot andre reptiler, amfibier og eksotiske pattedyr, men forbudet gjelder ikke reptiler og amfibier som lever vilt i Norge. Du kan også beholde skilpadder som du har fått dispensasjon til å ha, og skilpadder som har levd i Norge siden før 1. januar 1977, men merk at du ikke kan skaffe deg nye skilpadder av ulovlige arter.
Også reptiler som ble innført eller holdt i Norge før 15. august 2017, blir lovlige dersom de tilhører de lovlige artene. Men både dyret og foreldrene til dyret må være født i fangenskap, altså ikke være fanget i naturen.
Flygeekorn, pinnsvin og andre pattedyr som ikke er vanlige kjæledyr i Norge er også forbudt.
Mattilsynet, politiet og tollvesenet beslaglegger ulovlige eksotiske dyr. I de fleste tilfellene blir dyrene avlivet.
