Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) er landets sentrale institusjon for kunnskap om berggrunn, mineralressurser, løsmasser og grunnvann i Norge.
I forbindelse med innhenting av kunnskap om disse tingene kartlegger man også forekomst av radonproduserende bergarter i grunnen. På sine hjemmesider presenterer NGU et kart som viser radonutsatte områder i hele landet. Kartet er utarbeidet i samarbeid med Statens Strålevern (SSV).
- På dette kartet kan du studere ditt område helt ned på gårds- og bruksnummernivå, men kartet er ikke nøyaktig nok. Kartet er kun ment for å gi et oversiktsbilde slik at man kan se om man bor i et utsatt område. Gjør du det bør du sørge for å måle radonnivå i ditt hus, sier forsker Jan Steinar Rønning ved NGU.
Se kartet: Radonkartet hos NGU finner du her
Kravene til måling og tiltak gjelder alle typer utleieboliger, både de som leies ut av det offentlige, virksomheter og private, inkludert leiligheter og hybler i tilknytning til egen bolig.
Eiere og andelseiere som leier ut sameie- eller borettslagsleiligheten sin er forpliktet av radonkravene i strålevernforskriften. Dersom de selv bor i leiligheten er de derimot ikke forpliktet av kravene.
Strålevernet anbefaler uansett alle å måle radon hjemme og å få utført nødvendige tiltak. Strålevernforskriften stiller strenge krav til radon i utleieboliger.
Alle utleieboliger skal ha så lave radonnivåer det er praktisk mulig å få til, og årsmiddelverdien skal være under 200 Bq/m3.
I tillegg skal tiltak for å redusere radonnivået alltid gjennomføres dersom det overstiger 100 Bq/m3.
Visste du at medlemmer i Huseierene får opptil 40 prosent rabatt på byggevarer?
Trenger data
NGU har stort behov for å få inn data, slik at kartet skal bli presist. I dag er kartet upresist. Målingene på kartet er basert på sannsynlighetsberegning på bakgrunn av hvilke bergarter som befinner seg i det aktuelle området, og det vi vet om uran i de forskjellige bergartene.
-Typiske bergarter hvor vi måler mye radon er granitter og alunskifer, og dette er nok kjent for ganske mange, sier Rønning.
Videre bygger kartet på innrapportering av målte radonverdier fra hus fra Statens Strålevern.
Når noen måler radonnivået i sitt hus innrapporteres dette til SSV og dette rapporteres inn til NGU. Derfor kan kartet bli mer og mer presist etter hvert som flere måler radonnivåene i sine hus.
- Det er viktig at man forstår at kartet kun gir et oversiktsbilde og at dette er langt fra presist. Jo mer data vi får fra egne målinger og andres målinger, jo mer presist vil kartet bli. Radon opptrer meget lokalt, og det kan være store nivåforskjeller fra en nabo til en annen, sier han.
I tillegg benytter NGU seg av radiometriske målinger som gjøres fra fly og helikopter. Dette gir en mye mer presis angivelse av lokale radonnivåer, da en kartlegger uran som er kilde for radon i bakken.
Istiden ødela
Selv om du bor i et område som normalt ikke skal ha radon er du ikke utenfor fare av den grunn - dessverre. Vi må helt tilbake til istiden for å forstå hvorfor radon er så problematisk i Norge.
- Vi kan ta Løten som et eksempel. Da isen forflyttet seg under istiden brøt den løs masser fra alunskifer på Løten, og transporterte disse massene langt sørover i landet. Disse massene ligger nå igjen på mange steder hvor radon i utgangspunktet ikke er et problem. Disse løsmassene utgjør en radontrussel i dag, forklarer Rønning.
Løsmassene kan også skjerme for radontransport inn i hus.
- I områder med marin leire trenger ikke radongassen gjennom, og selv om bergarten under produserer radon vil denne ikke komme opp til bakken, sier Rønning.
Ta radon på alvor
