Mange av oss har en idé om hva det vil si å bruke miljøvennlige materialer, men det er mange hensyn å ta.

– Sa du miljøvennlig? spør Arne Franck-Petersen, eier og daglig leder i Terrassespesialisten, og vil vite hva Hus & Bolig legger i det.

Så vidt Hus & Bolig forstår det, bør man ta med i beregningen bærekraft i produksjonen av materialet, om det er ubehandlet eller modifisert, transport-avstander, vedlikehold, levetid og gjenvinning.

Som en sum av dette får man en formening av hvordan valg av materialer påvirker miljøet.

 

God rådgivning

FUNDAMENT: Sørg for at terrassen blir godt fundamentert, og at høyden tillater god ventilasjon av den ferdiglagte trekledningen.

For at allmennheten skal dra nytte av fordelen ved de ulike treproduktene, er det viktig at byggevarehandelen er godt informert og kan veilede kundene for rett bruk av tre på rett sted, sier Norsk institutt for skog og landskap i en publikasjon fra 2014.

Per Otto Flæte, seniorforsker ved Norsk Treteknisk Institutt, skjønner at det kan være vanskelig å finne det riktige produktet i mangfoldet av varer på markedet. Han presiserer at det er viktig å vite at det finnes forskjellige produktgrupper, og samtidig være klar over at det stadig kommer nye typer materialer på markedet.

– Man har de tradisjonelle trykkimpregnerte materialene, så har man de ubehandlede tresortene, de modifiserte produktene, og til slutt terrassebord i kompositt, sier Flæte.

Levetid

DUGNAD:Allier deg med fingerferdige venner og familie, så går arbeidet som en lek i tillegg til at du sparer penger.

Treprodukter med lang levetid er både klimavennlig og smart ressursbruk, det gir lengre karbonbinding, og kan erstatte andre materialer med negativ miljø- og klimaeffekt, forteller rapporten fra Norsk institutt for skog og landskap.

Sintef gjennomførte og publiserte en miljøanalyse av trefasader i 2013. Resultatene viste at bruk av norsk furu eller gran med eller uten kopperimpregnering, men uten overflatebehandling, gir de laveste utslippene av klimagasser. Den tresorten som kommer dårligst ut i rapporten er sibirsk lerk.

Flæte var en av forskerne som bidro til denne analysen, og presiserer at de forskjellige tresortene vil ha andre holdbarhetsevner når de brukes i terrassevirke.

– En terrasse vil måtte tåle en mye større påkjenning enn en fasade. Derfor er det viktig at materialene har god holdbarhet i seg selv, sier Flæte.

Alle tresorter vil reagere på nær kontakt til jord, eller dårlig lufting, men noen tresorter kommer spesielt dårlig ut, kan forskeren fortelle. Det er derfor viktig å tenke på dette når man planlegger strukturen terrassen bygges på.

Daglig leder i Interplywood, Tor Ivar Frey, anbefaler å være oppmerksom hvis man ønsker å bruke sibirsk lerk.

– Det har forekommet at man i realiteten har kjøpt gran, forteller han.

Ufortjent dårlig rykte

Siden 2002 har det vært forbud mot å produsere trykkimpregnerte materialer inneholdende krom og arsen i Norge. I dag inneholder impregneringen i terrassebordene hovedsakelig kobbersalter.

– Når man tar hensyn til forventet levetid for trykkimpregnert tre, som er på rundt 30 år, og hvis man kildesorterer riktig, og ikke brenner det, så kan man ikke påstå at trykkimpregnert tre er mer miljøskadelig enn noe annet produkt, hevder Flæte, og gir dermed god samvittighet til mange.

– De kommunale gjenvinningsstasjonene tar alle i mot trykkimpregnert trevirke. Det blir brent i lukkede prosesser, eller gjenvunnet, og er dermed uskadeliggjort, forteller han.

Overflatebehandling og miljø

– I motsetning til en fasade, vil det være begrenset hva man får ut av overflatebehandling når det gjelder levetiden på en terrasse. Man kan ikke male seg fra råte, mener Flæte.

Den viktigste grunnen til å overflatebehandle en terrasse vil være fordi man ønsker å beholde det opprinnelige aspektet, og fargen ved treet, som ellers vil gråne. Det vil også være lurt å ta med i vurderingen hvor ofte man bør overflatebehandle treverket fordi arbeidet kan være tidkrevende.

Ellers kan forskeren forsikre oss om at overflatebehandling i sum har liten innvirkning i klimasammenheng.

Lang transport gir negativ effekt

Selv om nær sagt alle materialene på det norske markedet kommer fra en bærekraftig produksjon, og har egenskaper som gir dem lang levetid, kan det være interessant å vite at de fleste «synder» når det gjelder transport.

I likhet med komposittmaterialene som importeres fra USA og Kina, er Pinus Radiata, trevirket brukt i Accoya og Kebony Radiata, eller Cumara, Ipe og Jarrah tresorter fra plantasjer i Sør-Amerika, Australia eller New Zealand.

Robinia, som også er en tresort som har opprinnelse i Sør-Amerika, har blitt dyrket på plantasjer i Europa siden 1600-tallet. Dette gjør at man kanskje vurderer en kortreist løsning litt grundigere.

De nye produktene

Arne Franck-Petersen i Terrassespesialisten slår et slag for terrassebord i kompositt. Vel og merke når det dreier seg om kompositt som er garantert produsert med gjenvunnet plast og flis.

– Når man snakker om å være miljøvennlig, vil noen si at å hogge trær ikke er bra, ler han. – Den store fordelen ved kompositt er at det kun trenger en vask når det blir skittent. Dessuten fliser det ikke, understreker han.

Det er Tor Ivar Frey i Interplywood enig i.

– Våre produkter i kompositt er laget av 100 prosent gjenvunnet trevirke og plast fra blant annet plastposer og sjampoflasker, forteller han, og opplyser at han regner med å doble omsetningen av kompositt i 2016.

Et annet produkt Frey ønsker å fremheve er terrassebord av bambus. Bambus er en gressvekst som kan vokse opptil en meter per dag, og er derfor i høyeste grad bærekraftig.

– Grønnere produkt finner du ikke, hevder Frey.

Bambus terrassebord faller under benevnelsen modifiserte produkter, da bambusen blir fliset opp, hardpresset og varmebehandlet til terrassebord.

– Hardheten og holdbarheten overgår alt av trevirke, mener Frey, som tilføyer at produktet i tillegg er brannsikkert.

Hva med bindemiddelet fenolformaldehyd som blir brukt i bambusproduktet? spurte Hus & Bolig forsker Thale Sofie Wester Plesser i Sintef Byggforsk. Forskeren kan berolige med at limet som ferdig tilvirket produkt er et standardprodukt som regnes for å være uskadelig for helse og miljø.

Skjulte fester

Franck-Petersen fortellerer at levetiden til et terrassedekke kan forlenges ved hjelp av skjulte fester. For det første blir resultatet mer estetisk, man unngår fliser i treverket rundt skruene som fort kan smyge seg inn i en naken fot, og man eksponerer ingen sårflate i treverket som utsettes for vær og vind.

– Med skjult feste i treverket, vil man oppnå 20 prosent lengre levetid for terrassebordene, sier han.

Terrassebord med skjult feste.

Samtidig råder han kjøpere til å følge produsentenes anbefalinger når de skal handle beslag, og tror man lett kjøper «katta i sekken» ved å forsøke å finne billige fester.

Selv anbefaler han verktøyet Camo, en skrumal som både sørger for en jevn avstand mellom bordene, og samtidig leder skruen inn i terrassebordet på riktig nivå for ett solid og usynlig feste.

– Også «Tigerclaw» gir gode resultater, sier han. - Det er et beslag med pigger som slås inn i terrassebordet før det festes på bjelken, forteller den daglige lederen i Terrassespesialisten.

Miljømerking versus miljøvennlighet

De færreste terrassebordene er svanemerket. Seniorforsker Flæte mener at kriteriene er mangelfulle og til en viss grad unnlater å ta hensyn til klimautslipp i sine vurderinger.

Blant annet problematiserer han at enkelte kjemikalier aksepteres og andre ikke, og at det ikke legges vekt på klimautslipp når miljøstiftelsen godkjenner tresorter for eksempel importert fra Sør-Amerika, Australia og New Zealand.

– Svanemerking? Vi har vurdert det, men det er relativt dyrt for oss som selskap, hevder Frey.

Han forteller at man først må betale for at produktet skal godkjennes, i tillegg må man betale en andel av omsetningen etter godkjenningen. Frey legger til at Fiberon, komposittproduktet han markedsfører, har flere miljømerkinger i USA allerede.

– Svanemerket er ikke internasjonalt kjent utenfor Skandinavia, det finnes mange forskjellige miljømerker verden over, og det finnes ingen internasjonal konsensus rundt kravene som skal stilles til det miljømerkede produktet, forteller han.

Alternativene av miljømerkinger i markedet er mange, og gjør ikke valget enkelt for Interplywood som ønsker seg en internasjonalt anerkjent miljømerking. I tillegg tror Frey at interessekonflikter og pressgrupper vil bidra til at det blir vanskelig å skape et rettferdig og interessefritt system, og oppfordrer derfor til sunn fornuft i valg av materialer.

kgd@huseierne.no