- Det er uforståelig at vi lar ungene våre leke på lekeplasser som er sprøytet med gift når varmtvann er en like effektiv ugressbekjemper, sier styreleder Stein Wikholm i NAML - norske anleggsgartnere - miljø og landskapsentreprenører.
Han mener det brukes alt for mye gift i bekjempelsen av ugress, og er bekymret for konsekvensene både for miljøet og for menneskene som bruker parkene og utearealene som sprøytes for å holde ugresset i sjakk.
- Varmtvann er en mye bedre løsning, sier styrelederen.
Stell plenen pent
Plenforsker Agnar Kvalbein ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) forteller at en velstelt og godt behandlet plen vil utkonkurrere ugresset på egenhånd.
- Mange typer ugress vil bli utkonkurrert av gress som vokser tett og trives. Det betyr at gjødsling og regelmessig vanning ofte vil redusere bestanden av løvetann, ryllik og flere andre ugressarter.
En stor del av løsningen ligger i å vedlikeholde plenen.
- Mange typiske plenugras har en stor fordel sammenlignet med gress – de har dype røtter og kan hente næring og vann lenger ned i jordsmonnet enn det gresset gjør, opplyser Kvalbein.
Det finnes dessuten ugress som trives i all slags vær.
- Løvetann, ryllik og kløver gjør mer av seg når sommeren er tørr. Andre ugress utkonkurrerer gressplantene når det er vått. Groblad, krypsoleie og vassarve er eksempler på slike. Til sist har vi ugress som har tun i navnet. De tar over der jorda er så hardtråkket og tett at vanlig plengras sliter, sier gresseksperten.
Sprenger cellestrukturen
Stadig flere av de norske anleggsgartnerfirmaene satser nå på varmtvann, og det er ikke uvanlig å se anleggsgartnere med håndholdt utstyr. Samtidig har noen investert i større og tyngre materiell.
Wikholm mener det er et paradoks at vi tenker miljø på mange områder, samtidig som terskelen for å bruke gift mot noe så harmløst som ugress er lav.
- Vi kjører elbil til og fra jobb for å spare miljøet. Når vi så kommer hjem sprøyter vi omgivelsene våre med ugressmiddel. Her er det en logisk brist, og jeg tror den skyldes at mange ikke vet at det finnes et bedre alternativ, sier Wikholm.
Han forteller at kokende vann sprenger cellestrukturen i plantene, som dermed dør.
- Vann er en av naturens beste energioverførere, og tyngdekraften får det til å trenge ned i jorden. Når det kokende vannet treffer ugressrøttene dør hele planten, ikke bare den delen som stikker opp av jorden, forklarer han.
- De største maskinene på markedet har en kapasitet på inntil 30.000 kvadratmeter per dag, som tilsvarer mer enn fire fotballbaner med internasjonale mål. Med slikt utstyr er både effekten og miljøeffekten enorm, sier Wikholm.
Vær forsiktig
Styrelederen for anleggsgartnerne mener at særlig borettslagene vil ha stor effekt av mer miljøvennlig ugressbekjempelse.
- Her bor det mange mennesker på et lite areal, og bruken av uteområdene kan være intensiv. Det å få giften bort herfra vil berøre mange, sier han samtidig som han advarer mot ukyndig ugressfjerning.
- Anleggsgartnere har kunnskap om kjemikaliefri fjerning av hissige invaderende arter som kjempebjørnekjeks (også kjent som tromsøpalme), slirekne, lupiner og kjempespringfrø, sier han.
Kjempebjørnekjeks finnes over hele Norge, og planten er farlig hvis man kommer i kontakt med den. Saften i stilken kan gi tredjegrads forbrenning på huden i kombinasjon av sol.
- Hvert år skjer flere alvorlige skader på barn i Norge på grunn av denne planten, sier Wikholm.
