Foreløpig har de fleste av oss nokså vanlige, enkle boliger med fysiske lysbrytere man trykker på, varmeovner man skrur på og TV-er som styres med fjernkontroll. Men på alle disse områdene, og en rekke andre, er det i dag en rivende utvikling. Det er trolig et tidsspørsmål før vi alle sitter med hver vår hjemmesentral, eller smart hub, som gjør det mulig for oss å regulere lys, lyd, TV, låser, varme, alarm og så videre fra telefonen. Men hva da når man flytter?

– Min hjemmesentral «snakker» med alt som er fastmontert og alt som er løst. Det vil si at den fungerer både for utstyr som TV og høyttalere, som jeg naturlig nok vil ta med meg når jeg flytter – og for lyset og varmestyringen i hele leiligheten, altså for fastmonterte enheter, sier boligeier Didrik Sæther, som har vært medlem i Huseierne siden han kjøpte sin første leilighet i 2014. 

– Dersom en ny eier bare skal overta min hjemmesentral med mine innstillinger, ved at vi tilknytter hans eller hennes e-postadresse i stedet for min, vil vedkommende «arve» en del «døde» komponenter, funksjoner og digitale knapper som ikke virker, siden jeg tar med meg det løse utstyret, påpeker Sæther.

Over gjennomsnittlig interessert

Han jobber som it-konsulent og utvikler, og er over gjennomsnittlig interessert i teknologi. Han har derfor sørget for å gjøre leiligheten der han og samboeren bor, smart og komfortabel. 

– Det er for eksempel utrolig fint å få beskjed på telefonen når robotstøvsugeren er ferdig med å feie over gulvet mens jeg er på jobb, smiler Sæther. 

Panelovnene setter opp varmen når han eller samboeren kommer hjem. Eller rettere sagt – når telefonene deres kommer hjem; det er nemlig de som kommuniserer med hjemmesentralen, som igjen sier ifra til ovnene. 
Han har også en hel del personlige innstillinger for boligen, som for eksempel valget «Filmmodus», som via en digital knapp på mobilen demper belysningen og skrur på TV-en. 

– Ved direkte overføring av eierskap vil disse innstillingene bli litt halvveis for neste eier, påpeker Sæther. Støvsuger og TV vil jo frakobles. Dertil kommer at svært mye kontaktinformasjon, som for eksempel hans e-postadresse, telefonnummer og både hans og samboerens apple-id er lagret i smart huben, eller rettere sagt i systemene til produsenten av smart huben, som igjen benyttes av smart huben. 

Sæther mener den beste løsningen i hans tilfelle ville være å dokumentere hvilke løsninger som er mulige, og så la neste eier kjøpe sin egen sentral og sette den opp slik det passer ham eller henne. Det fastmonterte utstyret er jo uansett klargjort for slik oppkobling.

Sentralen følger med boligen

Men ifølge løsørelisten fra Norges Eiendomsmeglerforbund, som beskriver hva som normalt skal følge med boligen ved salg, står det at «installerte smarthusløsninger med sentral som styrer lys, varme, lyd o.l., samt tilhørende trådløse enheter som brytere, sensorer, kameraer, integrerte høyttalere el. medfølger.» 

–  En slik sentral vil ofte være fastmontert eller særlig tilpasset boligen, og den skal da som utgangspunkt følge med etter avhendingslovens regler, svarer fagsjef Nina Fodstad Skumsrud i Norges Eiendomsmeglerforbund på spørsmål om hvorfor dette punktet er tatt inn i løsørelisten.

Det er mulig å avtale seg bort fra løsørelisten. Det er altså ingenting i veien for at Sæther, når han flytter, tar med seg sin sentral – så lenge det er gjort klar avtale om dette på forhånd. 

– Poenget er vel kanskje at ulike smarthusløsninger krever en ekstra årvåkenhet ved flytting. Jeg kan selv omprogrammere mine innstillinger og sette opp nye funksjoner for den som måtte flytte inn, men det vil kreve mange timers arbeid ved overtagelse, sier Sæther. Som påpeker at den som flytter inn i en smartbolig og overtar tidligere eiers funksjoner, bør sette seg godt inn i disse. Selv har han ikke installert kameraer og lignende i boligen, men påpeker at kjøper bør være våken ved overtagelse dersom slikt utstyr er installert i boligen. 

– Det er jo et poeng å forsikre seg om at forrige eier ikke fortsatt kan kikke inn i sitt tidligere hjem, sier Sæther.

Datatilsynet: Høyaktuell problemstilling 

Fagdirektør for teknologi i Datatilsynet, Atle Årnes, forteller at problemstillingene tilknyttet overføring av smarte hus, smarte biler og annet utstyr som er tilkoblet personlige brukerprofiler, er noe som i høy grad opptar Datatilsynet.

– Å overta smarthusløsninger kan være utfordrende, spesielt for de som ikke kan så mye om det. Det krever at du som kjøper boligen må få vite om alle løsningene som finnes, og det krever at selger er oppriktig, og avslutter sin tilgang til det som måtte være av elektroniske dørlåser, overvåkningsutstyr, lysstyring og så videre, sier Årnes. 

Han påpeker at det kan være brudd på straffeloven dersom tidligere eier med viten og vilje ikke logger seg ut av alle tilganger ved overtagelse, men fortsetter kontroll og overvåkning uten at ny eier aner det. 

– Det blir som om selger holder igjen en nøkkel til huset: Du må være sikker på at du har fått alle nøklene. Problemet med ny teknologi som smarte hus og biler er at den er mye vanskeligere å kontrollere for folk som ikke har satt seg så godt inn i disse tingene, sier Årnes. 

Komplisert teknologi

«Smarthus» er et vidt begrep som kan bety litt ulike ting. Forsker Dag Slettemeås ved storbyuniversitetet OsloMet påpeker at vi i all hovedsak kan skille mellom to typer: 

1) Ferdig levert smarthus fra leverandør der alt er koblet gjennom en innlogging til en smart hub som styrer alle funksjoner.

2) «Dingser» du putter rundt omkring i hjemmet, som for eksempel separate løsninger for høyttalere, dørlås og lys. Løsningene går ofte over internett, og kommuniserer ikke med hverandre. 

– Hvor enkelt det vil være å omprogrammere funksjoner vil i det første tilfellet være knyttet til hvor moden og utviklet den sentrale løsningen er. Mye av utstyret vil kunne være fastmontert og abonnementsbasert, noe som betyr at smarthussystemet som helhet må «sies opp» og bytte eier, sier Slettemeås. 

– I det andre tilfellet vil det avhenge av forbrukernes kompetanse og forståelse. Det vi ser eksempler på når folk setter opp separate løsninger, er at folk lærer seg en del funksjoner, men ikke kan særlig mye om datahåndteringen og om hvordan profilene forvaltes. Her er det gjerne avtaler, oppdateringer og brukerprofiler knyttet til hvert enkelt smartprodukt. Da må man huske å avinstallere eller tilbakestille utstyr til fabrikkinnstillinger, avslutte abonnementer, slette brukerkontoer og overføre administrasjonstilgang til nye eiere – for hvert enkelt produkt, sier Slettemeås, som påpeker at teknologien er ganske komplisert for de fleste vanlige forbrukere.

Gjør tydelige avtaler

– Utgangspunktet i avhendingsloven, som er grunnlaget for løsørelisten fra Norges Eiendomsmeglerforbund, er at fastmontert utstyr som hovedregel skal følge med boligen, sier forbruker- og kommunikasjonssjef i Huseierne, Carsten Pihl. Dette gjelder også smarthusutstyr.

En løs smarthus-sentral som styrer fastkoblet utstyr er med andre ord litt i grenseland. For å unngå misforståelser anbefaler Pihl at selger av bolig med smarthusfunksjoner så tidlig som mulig avklarer med megler hva som inngår i salget og ikke, slik at det kan formuleres i salgsoppgaven. 

– Helst bør man til visningen ta ned smarthus-utstyr dersom man ikke ønsker at det følger med boligsalget. Hvis ikke dette er mulig, bør det opplyses tydelig om hva som eventuelt ikke følger med, sier Pihl.  

– For meg vil nok den ryddigste måten være å avtale tydelig på forhånd hva som følger med boligen, hva jeg tar med meg, og hvilke muligheter som finnes. Da kan ny eier sette opp og få det akkurat slik han eller hun vil, sier Didrik Sæther. 

Denne artikkelen ble første gang publisert i Hus & Bolig nr. 1-2020.