Tomta hvor en fiskepuddingfabrikk sto mellom en bilvei og et elveløp ble døpt «Elvehagen», et gammelt steinbrudd har blitt en «terrasse»

Når utbyggere gir forlokkende navn til nye boligprosjekter så vil det friste potensielle kjøpere skal vi tro boligutviklerne.  

– En utbygger velger det lokale stedsnavnet hvis de synes det er fint. Gjør de det ikke, finner de på noe annet, eller velger et navn fra et sted i nærheten som de synes er finere, sier seksjonssjef Daniel Ims i Språkrådet til Budstikka.

«Allé» er et annet slikt navn man kan slenge på, og som høres fint ut, men en «allé» skal betegne en gate eller en vei omkranset av trær. På 1990-tallet var det en utbygger som kalte prosjektet sitt ved Svinesjøen i Asker for “Svanesjøen”.

Hvorfor har navnet betydning?

Bortsett fra at enkelte kan ønske seg en bolig med en forlokkende adresse, kan det også tenkes at assosiasjoner til gode opplevelser øker interessen for boligen. Kjøpere på et prosjekt kalt “Vollen terrasse” klaget da det fikk tilbake sitt opprinnelige navn som var “Gislehellinga” fordi de mente navnet ville forringe verdien på eiendommene.

Ny blokkbebyggelse i sentrale strøk i norske byer fylles av «hager», «tun», «parker» og «enger», men ofte uten spesielt mye grøntareal å boltre seg på.

«Gladengtunet» hvor man før hadde industri, brakker og parkeringsplasser er et annet glitrende eksempel hvor man i samme sleng har fått «glad», «eng» og «tun».

Hvem bestemmer?

Navn på steder reguleres av «Lov om stadnamn», men boligprosjekter og borettslag omfattes ikke av loven, og boligutbyggeren står dermed fritt til å velge navn.

Ved salg av nye prosjekter er vei- og gatenavnet som oftest ikke satt. Det settes av en navnekomite i kommunens kulturråd, som er opptatte av at adressen har en historisk eller kulturell forankring. Det gjør at man derfor risikerer at adressen ikke blir like forlokkende som navnet på borettslaget, og kanskje at de gode assosiasjonene forsvinner ved innflytting.

- Vi navngir jo offentlige gater og plasser, og der har vi egne retningslinjer, sier fagansvarlig for kulturvern i Bærum kommune, Ingunn Stuvøy.

Men det finnes eksempler på at utbyggere har satt et prosjektnavn på et området, som over år har blitt et etablert navn.

- Da Bærum kommune navnsatte områdene på Fornebu, kom vi opp i et dilemma rundt navnet «Fornebu Hageby», prosjektnavn for et nytt boligområdet med blokkbebyggelse. I forbindelse med høringen fikk vi inn et vektig motargumentet, forteller hun.

Motargumentet gikk på at navnet var fullstendig misvisende fordi området ikke rommet noen hageby. En hageby er et område der hver boenhet er gitt mulighet til å ha en liten hage.

- Konklusjonen vår ble derfor at området fikk navnet Fornebuhagen, avslutter Stuvøy.