Boligkjøp: Vær oppmerksom på fellesarealet

Gå til hovedinnhold

Boligkjøp: Vær oppmerksom på fellesarealet

Sameier og borettslag som ikke sørger for normalt vedlikehold av fellesarealene kan føre til mye gjeld for boligkjøper.

Advokat Jens Petter Bull i advokatfirmaet Dæhli, Bull & Co har bakgrunn fra byggebransjen og har jobbet jevnlig med bygg i 37 år. Han ser for eksempel jevnlig farlige fasader.

Gamle bygårder

Advokaten råder boligkjøpere til å være nøye med å sjekke fellesarealene når de kjøper leilighet, fordi det ikke bare er boenheten de vil ha økonomisk ansvar for. Gamle bygårder fra 1890-tallet ble bygd som tørrgårder uten verken vann eller strøm og hvordan skal man vite hvordan vannrør og elektriske anlegg er vedlikeholdt, eller tak og skorsteiner?

- En gammel bygård hvor murpussen løsner fra veggen og faller ned på bakken kan rett og slett være livsfarlig for fotgjengere, sier han.

Nylig varslet han Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune om et slikt tilfelle. Bygården hadde synlige hull i fasaden hvor murpussen hadde ramlet av i store flak på nivå med taket. Plan- og bygningsetaten reagerte umiddelbart og fikk sperret av fortauet.

- Tenk om det skjedde en dødsulykke! Det ville ikke bare ha vært tragisk, men også veldig kostbart for sameiet eller borettslaget, understreker han.

225 000 husstander drar nytte av medlemsfordelene i Huseiernes Landsforbund. Klikk her for å bli medlem du også!

Flere årlige tilfeller

- Vi fører ikke statistikk på slike saker, men vi anslår at vi har mellom fem og ti slike saker i året, sier kommunikasjonsdirektør i Plan- og bygningsetaten i Oslo kommune, Trude Isaksen.

Hun synes likevel gårdeiere er ryddige.

- Når det er sagt, så opplever vi at gårdeiere tar disse sakene på alvor og rydder opp, forteller hun.

Etter at bygningen er sikret for å forhindre ulykker, vil kommunen følge opp med pålegg om istandsetting for å forsikre seg om at nødvendig vedlikehold blir utført i gården.

- Gårdeier plikter å sørge for at en bygning er ordentlig vedlikeholdt, understreker hun.

Plan- og bygningsetatene opplever at de fleste sakene av denne typen kommer som følge av tips fra publikum.

-  Dere må gjerne fortelle at vi setter stor pris på at publikum fortsetter å gi oss disse tipsene, avslutter hun.

Ubehagelig overraskelse

Jens Petter Bull forteller om en person som kjøpte seg inn i en gammel bygård kort tid før sameiet måtte ta opp et lån på 3,5 millioner kroner for å fornye taket og fasaden.

- Plutselig gikk jo fellesgjelden også i taket, sier han.

- Man får ikke trygg bolighandel før man får oversikt over fellesarealene, understreker advokaten, som legger til at vanlige forbrukere ikke har noen forutsetning til å vurdere et slikt vedlikehold.

Bull mener at fellesarealer som fasader i altfor liten grad blir omtalt i tilstandsrapporter, verdi- og lånetakster, og at forbrukere derfor risikerer å kjøpe seg inn i vedlikeholdsbomber.

Også nyere gårder i betong

Murermester Birger Olsen mener at det ikke er uvanlig å få store økninger i felleskostnader. Det kan skyldes at det er behov for et nytt tak, eller at hele bygningen må skalles av og pusses på nytt.

- Skal man rehabilitere et betongbygg er det veldig omfattende, og det vil dreie seg om millioner forteller han.

En dag mens han var på jobb, lente han seg på en skorstein som raste ut.

- Heldigvis falt mursteinen ned i en tom bakgård sier han.

Han legger ansvar over på styrene i disse gårdene som helst vil unngå å se fellesutgiftene øke. I tillegg er han enig med Jens Petter Bull i at boligkjøpere må bli flinkere til å sjekke fellesarealene.

- Noen ganger kan det være så enkelt som at man løfter blikket og ser på fasader, tak, pipe og rørsystem, tror han.

Hva med takstmannen?

Vidar Aarnes er takstmann og utdannet bygningsingeniør. Han råder boligkjøpere til å etterspørre årsberetningen fra styret i sameiet eller borettslaget som vil vise hva, og hvor mye som er investert i renovering og vedlikehold av fellesarealene.

- Jeg vil få forskjellige oppdrag, noen ganger blir jeg bedt om å lage en tilstandsrapport, noen ganger dreier det om en verditakst, sier han.

De forskjellige rapportene vil variere i forhold til innhold og grundighet. Han vil for eksempel ikke nødvendigvis sjekke et tak, med mindre han blir bedt om det og han har tilgang til stige eller stillas.

- Jeg forholder meg i stor grad til årsrapporter fra styrene og til selgers egenerklæring, forteller han.

Når det gjelder tak, vil han ikke nødvendigvis forholde seg til utseende, men heller til takets alder.

- I en egenerklæring er jo selger ansvarlig for opplysningene han gir, understreker han.

Derimot vil han vise til en årsberetning hvor det forekommer vedlikeholdsutgifter og renovering i en boligsalgsrapport.

kgd@huseierne.no

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Tre seiere til Huseierne i statsbudsjettet!

Les mer