«Det er uaktuelt å bo i en dårligere lydisolert bolig», svarer 87 prosent av respondentene i en undersøkelse gjennomført av Multiconsult, Sintef og Transportøkonomisk institutt på oppdrag fra Direktoratet for byggkvalitet.
Videre svarer 10 prosent at de skulle hatt 1000 kroner i måneden for å være villig til å leve med dårligere lydisolasjon.
- Vi mener denne undersøkelsen bekrefter det vi hele tiden har trodd, nemlig at lydkvalitet i boligen betyr mye for den enkelte beboer, sier Ingunn Milford, seksjonsleder for akustikk hos Multiconsult.
Hun synes det var overraskende at respondentene var så tydelige i sine svar om at de ikke kunne tenke seg å leve med dårligere lydisolasjon selv om de fikk betalt, og at også over halvparten er villige til å betale mer for å få det bedre.
16 prosent svarer at de er villig til å betale 100 kroner i måneden, 18 prosent ville betalt 200 kroner, 10 prosent ville betalt 500 kroner, og ni prosent ville betalt 1000 kroner. Hos studentutvalget i undersøkelsen var betalingsvilligheten noe lavere, og villigheten til å kunne leve med dårligere lydforhold mot betaling noe høyere.
- Vi som jobber med lyd er jo spesielt opptatt og oppmerksom på dette, men disse svarene viser at det er faktisk de fleste andre også, sier Milford.
Plaget av støy
65 prosent av de 700 respondentene oppgir at de i større eller mindre grad er plaget av støy i og utenfor boligen sin. 32 prosent er litt plaget, 15 prosent er middels plaget, 13 prosent er mye plaget, mens fire prosent svarer at de er voldsomt plaget.
Respondentene bor i all hovedsak i leiligheten eller flermannsboliger. Størst antall oppgir at de plages av støy generelt, og like mange plages av trinnlyd fra naboen som trafikkstøy.
- Det var litt overraskende for oss. I tillegg svarer mange at de er redd for å forstyrre naboen, og dermed sannsynligvis legger begrensinger på seg selv for å ta hensyn, sier hun.
For mens ti prosent svarer at de plages av lyd fra stemmer, tv og lignende, svarer hele 33 prosent at de er redd for å forstyrre naboen når de selv snakker, har besøk eller har på TVen. Det samme gjelder musikk: en betydelig større antall svarer at de er redd for å forstyrre naboen, enn antallet som svarer at de faktisk er plaget av dette.
Når det gjelder trinnlyd, oppgir 20 prosent at de plages av dette, mens 17 prosent sier at de er redde for å forstyrre naboen med samme lyd.
- Bør ikke lempe på kravene
Rapporten konkluderer med at dagens krav til lydforhold i boliger ligger på noenlunde riktig nivå, at det ikke bør fires av på disse.
Det vises også til spørsmålet i undersøkelsen hvor respondentene fikk spørsmål om de mener myndighetenes krav til lydisolasjon i boliger er passe, for slappe eller for strenge.
Kun en prosent i hovedutvalget og to prosent i studentutvalget mente kravene er for strenge. Henholdsvis 38 og 23 prosent mente de var for strenge, mens 61 og 75 prosent mente de var passe.
Ulf Winther, generalsekretær i Norsk forening mot støy, mener resultatene er oppløftende.
- Jeg ble veldig glad. Disse resultatene viser at folks holdninger stemmer overens med det vi lenge har vært opptatt av.
- Boligprodusentene og myndighetene bør bite seg merke i dette, som virkelig viser at det ikke bør lempes på byggekravene, sier han.
Ketil Krogstad, avdelingsdirektør i Direktoratet for byggkvalitet, sier at de utfører slike undersøkelser jevnlig, både for å vurdere om kravene i regelverket er hensiktsmessig og om det er behov for endringer eller andre tiltak.
- Krav til lydforhold i bygg er et utfordrende område der vi blant annet må balansere brukernes nytte og behov opp mot byggekostnader, sier han.
- Vi har fått mange forslag fra byggenæringen til forenklinger av TEK10. Vi har blant annet fått utredet om dagens krav til lydforhold bør differensieres for ulike boliger og om kravsnivået bør opprettholdes, skjerpes eller lempes for ulike boliger. Denne utredningen vil være en del av grunnlaget for direktoratets videre arbeid med forenkling og forbedring av regelverket.
