Etter avsløringene hevdet mange at det ikke hadde noen hensikt å kildesortere plast, eller at det tvert om bidro til forsøpling. For hvor ender den norske husholdningsplasten, og hvordan kan vi være sikre på at den havner der den skal?

- Vi har sporbarhet på all plastemballasje som går gjennom vårt retursystem, og når kommunene har samlet inn plasten, så balles den inn og hentes på vår regning, sier kommunikasjonssjef Kari-Lill Ljøstad i Grønt Punkt Norge, selskapet som administrerer finansieringen av norsk næringslivs ordninger for innsamling og behandling av emballasje.

Etter innsamling går plasten til anlegg i Sverige og Tyskland hvor den blir sortert i forskjellige kvaliteter før den gjenvinnes. Av alt som samles inn er om lag 70 prosent egnet og går videre til materialgjenvinning. Ljøstad forteller at den lille andelen plast som det ikke er avsetning for i markedet, blir energiutnyttet. Det har selskapet sporbarhet på.

- I våre avtaler med sorteringsanleggene pålegges de å rapportere detaljert om hvem som mottar plasten og hva den blir brukt til, og dette er rapporter som blir kontrollert, forsikrer Ljøstad.  

Bli medlem i Huseierne og få fem utgaver av Hus & Bolig med nyttig boligstoff.

Skremmende tall, men skjerpede krav

Det er en kjensgjerning at det er plast fra Europa og USA som havner på avveie. Bare 9 prosent av all plast som er produsert gjennom tidene, er resirkulert, mens 12 prosent er brent, viser en fersk rapport fra FNs GRID-senter i Arendal. Det betyr at 79 prosent har havnet på fyllinger og i naturen.

Norge foreslo tidligere i år - og fikk vedtatt, at blandet plastavfall som ikke er klarert for umiddelbar gjenvinning og som tidligere kom på avveie, nå skal inn under restriksjoner i Baselkonvensjonen. Baselkonvensjonen, en miljøkonvensjon under FNs miljøprogram, er en internasjonal avtale for kontroll med transport av farlig avfall over landegrenser. Det har ført til at det første januar 2021 blir forbudt å eksportere plastsøppel uten lisens, og at myndighetene i land som importerer plastsøppel, skal godkjenne importen.

- Det er viktig å merke seg at Norge ikke har sendt husholdningsplast til Asia, men at kravet om at Europa skal ta hånd om plasten innad i Europa selvsagt har skapt avsetningsutfordringer på kort sikt, forteller kommunikasjonssjefen.

Hun understreker at det er god kontroll på plasten som er kommet inn i retursystemet, også når den må mellomlagres i perioder med vanskelig avsetning.

Plast som ressurs

Selv om så godt som hele Norges befolkning har et tilbud om innsamling av plastemballasje, var det bare 43 prosent av plastemballasjen, derav 39 prosent av husholdningsplasten, som ble sendt til materialgjenvinning i 2018. Det største svinnet i kretsløpet oppstår når man kaster plastemballasjen i restavfallet i stedet for å kildesortere den.

- Plast er en viktig ressurs, laget av olje som er ikke-fornybar, og vi må derfor bruke denne ressursen flere ganger, påpeker Ljøstad, og sier at en kilo gjenvunnet plast sparer rundt to kilo olje og 2,7 CO2 ekvivalenter.

Energibesparelsen kan sammenlignes med en 10 minutters varm dusj.

- Returmarkedet for plast har vært svært utfordrende de siste årene, systemet er ikke perfekt, men det er viktig at vi fortsetter å resirkulere, for vi kan ikke tillate oss et bruk-og-kast samfunn hvor vi ikke bruker råvarene mange ganger, sier Ljøstad.

Utfordringer som kan løses

Men hvorfor blir ikke plasten gjenvunnet her hjemme?  Ljøstad svarer at det foreligger planer om flere norske anlegg. Dette er anlegg både til sortering og til gjenvinning. I gjenvinningsanleggene vil det produseres pellets som er råvaren man bruker til å lage nye produkter av.

- Det store ettersorteringsanlegget IVAR som både sorterer og gjenvinner er nå i drift for plasten i hele Stavangerområdet, på Romerike finner vi ettersorteringsanlegget Roaf, og i tillegg bygges et anlegg som skal sortere plast ut fra restavfallet i Trøndelag. Om kort tid starter gjenvinningsanlegget Replast opp i Møre og Romsdal, og det planlegges et betydelig gjenvinningsanlegg i Østfold, avslutter hun. kgd@huseierne.no