Det er store forskjeller på hvilken boligtype vi bor i nå, og hvilken boligtype vi ønsker i framtiden. Fellesnevneren er at ny bolig står øverst på ønskelisten.
Enebolig og leilighet preger våre boligpreferanser, og ønskene forandrer seg med alderen. De yngste foretrekker i størst grad enebolig, mens de eldre i stor grad foretrekker leilighet.
Det kan føre til en enda større knapphet på leiligheter i fremtiden.
For få leiligheter
Ifølge Prognosesenteret er det behov for 38 000 nye boliger i året for å holde tritt med befolkningsveksten.
Og fremover ser Prognosesenteret at det muligens må bygges enda mer enn 40 000 boliger i året for å holde tritt med befolkningsveksten som var på rekordhøye 67 600 i 2012.
Den viktigste befolkningsdriveren er i dag innvandring.
I fjor ble det gitt hele 30 000 igangsettingstillatelser, 8 prosent mer enn i 2011,men det er likevel ikke nok. Og hvis man ser på hvordan befolkningen har lyst til å bo, så kan dette være enda et skjær i sjøen.
Totalt har 27 prosent av husholdningene planer om å flytte i løpet av de neste fem årene, og 41 prosent av disse foretrekker ny fremfor brukt bolig. Dette viser en undersøkelse gjennomført av Prognosesenteret for Eiendomsmegler 1.
Dagens boligmasse består av 53 prosent eneboliger og 25 prosent leiligheter.
Husholdningenes preferanser i framtiden er at 38 prosent ønsker seg enebolig og 40 prosent ønsker seg leiligheter.
Dette indikerer en overdekning av cirka 330 000 eneboliger og en underdekning på cirka 320 000 leiligheter i dagens marked.
Eldre ønsker enklere boform
Det er ikke de unge som ønsker seg til enklere boformer, det er foreldregenerasjonen og de eldre som i størst grad ønsker seg leilighet.
- Vi gjør ofte målinger som denne, og tendensen er den samme. Majoriteten av de som har utflyttede barn ønsker en enklere boform. Det betyr at det er en betydelig høyere andel som ønsker seg til leilighet, enn andelen som bor slik i dag. Det er en klar trend at majoriteten av godt voksne foretrekker leilighet, mens unge i størst grad foretrekker enebolig, sier Kåre Elnan, siviløkonom og partner i Prognosesenteret.
Elnan mener at dette setter fingeren på viktige forhold.
- Tallene viser at flere vil ha leilighet enn de som bor på denne måten i dag. Det er med andre ord et underliggende behov for flere leiligheter, nasjonalt og regionalt.
Men det vi ønsker er ikke alltid det vi får, og mange steder er det ikke økonomisk lønnsomt å bygge nye leiligheter.
Ulike krav
Nærmere 40 prosent av de spurte under 30 år oppgir at de ønsker å bo i enebolig, og hele 49 prosent sier de ønsker å flytte i løpet av ett til to år.
- Mange av de som selv er oppvokst i enebolig med god plass, anser dette som en foretrukket boform. Den norske kulturen er fremdeles slik at vi ønsker nærhet til friområder, gress og trær, og eneboligdrømmen er ofte forbundet med den tryggheten vi hadde i egen oppvekst, sier Elnan.
Men selv om dette er det vi ønsker oss, så er det også noe som heter pris, finansiering, beliggenhet osv. som er med på å nyansere bildet.
Mange yngre boligkjøpere trekker derfor ut av byene for å realisere husdrømmen, og ofte blir kompromisset rekkehus og firemannsboliger.
Meglerne merker trenden
DNB Eiendom er en av de største eiendomsmeglerne i landet, og de merker godt trenden.
- Når man får barn vil man ha rekkehus eller enebolig, og når barna flytter ut vil man ha leilighet. Mens de unge firer på krav som beliggenhet og fasiliteter for å oppfylle husdrømmen, firer foreldregenerasjonen på arealkrav for å få parkeringsplass, balkong, heis og nærhet til kollektivtransport og butikker, sier Liv B. Hansteen, seksjonsleder for prosjektmegling i DnB Eiendom Oslo.
Hansteen forteller at foreldregenerasjonen flytter tidligere til leilighet enn før, og at stadig flere drømmer om leilighet. Hun tror forklaringen er enkel.
- Mindre plass betyr mindre vasking, vedlikehold og klipping av gress. I tillegg har mange hytte, og vi reiser mer. Vi har ikke tid og vil ha det enklest mulig, sier hun.
