Dette bør du vite om flagg og flagging

Gå til hovedinnhold

Dette bør du vite om flagg og flagging

Folk som har flaggstang og flagg, eller ønsker seg det, vil gjerne ha alt riktig: De vil ha rett størrelse på flagget, ta det ned til rett tid, oppbevare det forsvarlig og så videre. Vi gir deg informasjonen du trenger.

MÅ man flagge 17. mai? Hva gjør man hvis man skal bort på ettermiddagen og ikke får tatt det ned klokka ni? Hvor stort bør flagget være? Hvordan skal jeg oppbevare flagget når jeg ikke flagger?

Tiden mellom påske og 17. mai er høysesong for Oslo Flaggfabrikk, Norges eldste flaggprodusent. Pågangen er stor og spørsmålene er mange.

- Folk som har flagg og flaggstang vil veldig gjerne gjøre ting riktig. Vi må huske på at flagg er et sensitivt produkt som ikke bare har en pengeverdi. Det er også knyttet mye følelser og lange tradisjoner til flagget. Det gleder oss som har flagget som fag å oppleve at folk er opptatt av det, sier direktør Ellen Vanem i Oslo Flaggfabrikk. Oslo Flaggfabrikk er en av Oslo sentrums eldste butikker. Der selges både norske og utenlandske flagg, flaggstenger, vimpler, profileringsflagg og så videre.

- Vi er glade for å være «eksperter» på området, og kan svare på de fleste flagg-spørsmål, sier Vanem.


Størrelser

Mange lurer på hvilken størrelse de skal ha på flagget. Dette er det et enkelt svar på: Flagget skal være 1/3 så langt som flaggstangen. Er flaggstangen ni meter, skal altså flagget være 3 meter langt. Men hvor høy bør så flaggstangen være? De som vurderer å kjøpe flaggstang lurer ofte på dette.

- Det er ingen «regler» for hvor høy flaggstang man skal velge, men den bør gå litt høyere enn mønet på taket. Har man skrånende tomt kan dette være vanskelig å få til. Da bør man tenke ut hvordan det kan se best mulig ut. Jeg pleier å si at du angrer aldri på en ekstra meter, men en som er for kort blir man ikke fornøyd med, sier Vanem.

 

Flaggplikt?

Som privatperson har du ingen plikt til å flagge på de offisielle flaggdagene. Det er de offentlige institusjonene som skal følge kalenderens flaggdager. Men mange ønsker likevel å gjøre det – for eksempel på 17. mai. Enkelte kommer likevel i konflikt med seg selv – hva om de ikke er hjemme for å ta ned flagget klokka 21, slik reglene tilsier?

- Det er ingenting i veien for at du kan ta ned flagget klokka 16 eller 18. Flaggreglene sier ved solnedgang eller senest klokka 21, men du kan gjerne ta det ned tidligere. Skal du bort på ettermiddagen på 17. mai er det bedre å flagge på dagen, og så ta ned flagget tidlig, enn ikke å flagge, sier Vanem. Å la flagget henge ute etter klokken 21 er derimot dårlig skikk og bruk.

 

Musespist

Mens vimpler, som ofte henger ute i all slags vær, er forbruksvarer fordi de slites ut, varer flagget for de aller fleste år etter år. Men det kommer selvsagt an på hvordan du oppbevarer det. De som oppbevarer flagget i kjellere, på loft og uthus, kan for eksempel får problemer med at mus gnager det i stykker.

- Alle våre flagg er i polyester, så jordslag og fukt er for så vidt ikke noe problem. Men skader forårsaket av gnagere eller andre dyr og insekter hender det at folk opplever, sier Vanem.

Når flagget skal legges bort bør det være tørt. Polyesterstoffet tørker raskt, så det er sjelden store vansker forbundet med å få tørket moderne flagg, selv om de er store. Man skal brette flagget slik at korset ikke synes. Et lite flagg brettes bare vanlig som en duk, mens et stort flagg brettes først i bredden og rulles deretter – nesten som en sovepose.

Har du et flagg du skal kvitte deg med er det ikke bare å kaste det i søpla. I respekt for flagget skal det ikke kastes i flaggform. Det vil si at du enten kan sprette det opp eller rive det i stykker, slik at det du kaster ikke lenger er et flagg, men tøybiter. Man kan også brenne det, men polyester er et plaststoff, så vær oppmerksom på at det smelter.

 

Fargediskusjon

Alle vet at det norske flagget er rødt, hvitt og blått, men hvilken type rød og hvilken type blå er det egentlig snakk om? I flaggloven står det at det skal være «høirødt» og «mørkeblaat». Problemet er bare at Utenriksdepartementet, som har ansvaret for loven, har operert med en kode for hva som er «høirødt» som ikke stemmer overens med flaggfabrikantenes tradisjonelle farge. Dermed hadde for eksempel flagget til OL-troppen i Pyeongchang vinteren 2018 et lakserødt skjær som de færreste forbinder med typisk «flaggrød.» Flagget var produsert etter informasjonen arrangørene fant hos UD. Da Aftenposten begynte å grave i saken viste det seg at anbefalingen gjaldt trykk på silkepapir – ikke stoff. 

- Farger er vanskelig. Lyset påvirker, og du kan ha samme farge på ulike materialer og den oppleves helt forskjellig. Det er for eksempel stor forskjell på et matt og et blankt stoff. Vi må kanskje leve med at det skjer endringer som følger den teknologiske utviklingen. Tidligere brukte man mye ullstoff i flagg – og da var jo det hvite ofte naturhvitt, og langt fra det rene hvite vi har i flaggene i dag, sier Vanem.

 

Mer fra Huseierne

Se alle artikler

Tre seiere til Huseierne i statsbudsjettet!

Les mer