Kjersti Brænden Berge bor, som mange andre studenter i Bergen, på Nordnes – halvøya på vestsiden av Vågen. Hun var blant de første innbyggerne som rett før jul kunne ta i bruk det nye bossnettet i byen.
I mange av gatene er søppelkassene blitt helt borte. Ingen søppelbiler kommer lenger og henter posene med avfall. Isteden har det kommet opp et knippe returpunkter hvor det er mulig å kvitte seg med avfallet. Her forsvinner søppelet ned i et rør i bakken, og suges ved hjelp av luftstrømmer i en fart på 70 – 80 km/t til en terminal i utkanten av sentrum hvor det havner i containere som kan kjøres vekk til videre sortering og behandling. Anlegget er det første i sitt slag her i landet. Politikernes hårete mål er at dette skal bli verdens største underjordiske rørbaserte oppsamlings- og innsamlingssystem for avfall.
– Det er mye mindre søppel i gatene nå, sier Kjersti Brænden Berge.
– Før stod det store søppelkasser tett i tett bortover i gatene. Mange av dem var tidvis helt overfylte. Ofte var det masse kråker og måker som dro ut mat, særlig tidlig på morgenen. Jeg har flere ganger sett søppelposer som har trillet nedover de bratte bakkene her. Jeg har til og med sett ei kråke med kebab i munnen.
Forhåpentligvis blir det også mindre rotter i byen når alt husholdningsavfallet forsvinner ned i et helt lukket system, tenker hun.
Redusert brannfare
– Det har også vært et problem at mennesker går rundt og roter i søppelspannene nattestid. På jakt etter flasker, klær og annet rives plastposer opp og innholdet spres ut på fortau og gater. Det er det helt slutt på der det nye bossnettet er på plass, forteller Mette Nygård Havre, kommunikasjonssjef i BIR-konsernet.
Man kan kaste søppel inn, men verken dyr eller mennesker får det ut igjen.
Bergensområdets interkommunale renovasjonsselskap, BIR, er et av Norges største, og ansvarlig for avfallshåndteringen til de ca. 355 000 innbyggerne i tilsammen ni eierkommuner.
At det ikke lenger står folk og roter i søpla midt på natten, er Kjersti Brænden Berge glad for. For en 22 år gammel student på vei hjem i mørket var det ikke alltid greit, selv om de stort sett var harmløse.
Hun er også glad for at brannfaren er redusert. Når det ikke lenger står søppelkasser langs husveggene, er det mindre sjanse for at noen uforvarende kaster brannfarlig aske eller annet som kan ta fyr, eller at noen med vitende og vilje prøver å tenne på. Og så er det mye lettere for brannbiler og utrykningskjøretøyer å komme frem i de mange smale gatene og smauene.
Må sortere
Men helt problemfritt er ikke det nye systemet – når seks stykker deler bolig i et studentkollektiv. For søppelet må sorteres, og alle er ikke like flinke til det.
– Papp, papir og drikkekartonger skal i ett nedkast. Pizzaesker, som det blir mye av hos oss, er for store for lukene. De må derfor rives opp i småbiter eller leveres i en egen container som står på Klosterplassen. Plasten skal i egne plastposer som hentes på butikken og så ned i det samme nedkastet. Glass og metall kastes for seg. Det blir litt jobb! Resten, inkludert matavfallet, skal i restavfallet. Hos oss blir det nesten en pose med restavfall hver dag. Søppelposene blir gjerne stående i gangen å lukte, sukker Kjersti Brænden Berge oppgitt.
Resultatet blir krangel og bråk.
Ekstra problematisk blir det hvis en av de seks beboerne har gått av gårde med chipen som trengs for å åpne nedkastene.
Hver husstand har nemlig fått utdelt en nøkkelbrikke som må brukes når man skal kaste søppel. Den virker bare på det tildelte nedkastpunktet.
– Det er for å unngå opphopning og for mye søppel på ett sted, forklarer seniorrådgiver Camilla Tangenes i BIR.
- Kundene må fordeles hensiktsmessig på de ulike nedkastpunktene etter hvor de bor.Hvis det skulle være en eller annen form for driftsstopp, for eksempel ved vedlikehold, får kunden beskjed om hvor søppelet kan leveres i stedet. Det er et informasjonspanel over luken på nedkastene. Den viser ett hovednedkastpunkt og to reservenedkast.
I tillegg har Bergen kommune innført såkalt fleksibel gebyrmodell. Et viktig prinsipp er at forurenser skal betale. Det betyr at de som produserer og kaster lite skal belønnes i form av lavere gebyr enn de som kaster mye. Man betaler for antall lukeåpninger. Det innebærer at man bare får kaste to poser med restavfall i uken; hvis ikke påløper det ekstrakostnader. 
Slipper lukt og bråk
– Vi opplever også av og til at det blir litt mye restavfall, særlig hvis vi har hatt besøk, men sorteringen går greit hos oss. Vi er blant annet nøye med å sortere ut all plast, sier Anna Liisa Upsal.
Hun deler leilighet med tre andre jenter i Lille Markeveien – også det på Nordnes. Den gamle ordningen med søppelkasser som måtte settes ut i gaten for at de skulle bli tømt, ønsker hun ikke tilbake. Det var langt mer arbeidskrevende. Og Bergen er blitt både penere og renere nå, mener hun.
– Vi slipper også søppelbiler som lukter og bråker, legger hun til.
Men hun har lagt merke til en eldre nabo med rullator, og tenker at han har fått en del lengre å gå. I tillegg må han opp en bratt bakke. Anna Liisa har også sett at det er flere eldre som sliter med å få åpnet nedkastene.
Studenten, som holder på med en mastergrad i prosessteknologi, synes det er rart at ikke matavfall, som tar forholdsmessig mye plass, skal sorteres ut. Det gjøres i mange andre kommuner. Ingen ønsker å ha rekeavfall stående inne i flere dager. Eller fiskeavfall. Det blir fort vond lukt av matavfall, og hun er spent på hva som skjer til sommeren når det blir varmere i været.
Mindre restavfall
Hver bergenser kastet 433 kg avfall i 2014. 46,4 prosent av avfallet ble materialgjenvunnet, og 39,1 prosent ble energigjenvunnet. Årsaken til at matavfallet ikke trenger å sorteres ut, er at det brennes og blir til varme. De 14,5 siste prosentene må lagres i deponi.
At den fleksible gebyrmodellen som ble innført fra årsskiftet virker, er kommunikasjonssjef Mette Nygård Havre overbevist om. De nye tallene fra første kvartal i år viser en reduksjon i restavfallet på 23 prosent.
– Folk sorterer mye mer, og tar ut papir, papp, glass, metall og plast akkurat slik vi ønsker, sier hun.
Grønn helautomatisk terminal
Avfallet suges altså i rør gjennom byen – frem til en helautomatisk terminal i Jekteviken. Alle avfallstypene går gjennom samme transportrør. En rørveksler sørger for at avfallstypen havner på riktig sted. Når søppelposene kommer frem til terminalen, har de en fart på 35 km/t. Luftstrømmen må bremses, og det skjer i noe som heter syklonen. Tyngdekraften gjør så at søppelposene faller ned, mens luften blir sugd ut på toppen. Den blir renset før den forsvinner ut.
Når avfallet har passert syklonen, er neste stopp en komprimator som presser avfallet inn i en container. Restavfallet komprimeres tre til fem ganger sitt eget volum, papp og papir litt mindre. Når containerne er fulle, blir de hermetisk lukket, hentet og kjørt vekk.
– Naboene trodde det skulle bli enorm trafikk her, men foreløpig holder det å hente ut både restavfallet og papir annenhver uke, opplyser Camilla Tangenes.
Selve bygget er dekket av 17 000 grønne planter. På taket er det 1 200 m2 sedum, og på ytterveggene er det åtte forskjellige stauder.
– Vi har et ønske om at det skal være visuelt pent, men plantene er også med på å rense luften og dempe støyen fra bilene, forklarer sivilingeniøren som har vært prosjektleder for anlegget.
Milliardkostnad
Gate for gate i middelalderbyen Bergen graves opp. Det er store rør som skal på plass. Og enda større oppsamlingstanker. De underjordiske kolossene settes ned i betongkulverter. De største er 7 700 liter store – omtrent som en studenthybel. Men gravingen skjer ikke systematisk gate for gate.
– Vi må samordne oss med andre etater, forteller Camilla Tangenes.
– Hvis vann- og avløpsetaten eller Telenor må grave et sted hvor bossnettet er planlagt, legger vi rør samtidig. Målet er å redusere ulempene for beboere, næringsliv og trafikanter.
Tidvis blir det stopp i arbeidet. Det hender de treffer på noe som Riks-antikvaren vil se nærmere på. Derfor er det vanskelig å si når prosjektet kan avsluttes.
I overkant av 3 000 husholdninger er så langt koblet til bossnettet. Nordnes og Mølenpris skal bygges ut først. Neste område blir sør og øst for Lille Lungegårdsvann. Til slutt, når man har høstet erfaringer fra disse områdene, vil man eventuelt bygge ut bak Bryggen og i Sandviken hvor det er enda tettere og trangere. Målet er å knytte totalt 20 000 husholdninger til.
Anlegget er beregnet å koste over en milliard kroner. Det må innbyggerne i kommunene rundt Bergen også være med å betale for gjennom renovasjonsavgiften. Alle er ikke like begeistret for det.
– På den annen siden har de åtte andre eierkommunene fått flere topp moderne gjenvinningsanlegg som også de kan bruke. Det hadde de ikke fått uten samarbeid, påpeker Mette Nygård Havre.
ngs@huseierne.no
