Fra 1. januar 2017 er loven om eiendomsskatt endret. Det betyr at norske kommuner som har innført eiendomsskatt, kan velge å frita hytteeiere fra denne skatten. Det mener vi i Huseiernes Landsforbund er på tide.
Leder av samfunnsavdelingen Kristin Gyldenskog
Hytteeiere får lite igjen
Eiendomsskatt på fritidseiendom kan oppfattes som udemokratisk fordi mange nordmenn eier hytte i en annen kommune enn der de bor. Mange hytteeiere får lite tilbake av eiendomsskatten de betaler inn og har heller ingen innflytelse på hvor mye penger kommunen bør bruke eller hva skattepengene bør brukes til. Tidligere har mediene omtalt eksempler på kommuner som har dobbelt så høy skattetakst på fritidseiendommer som på boliger. Denne melkingen av hytteeiere har fått mange til å reagere.
Enkel hyttestandard
Mange hytter i Norge har en enkel standard, noe som betyr at det ikke er innlagt vann eller strøm. De fleste hytteområdene mangler også grunnleggende infrastruktur som vei, renovasjon og kloakk. Samtidig har hytteeiere liten nytte av kommunale tjenester som barnehage, skole og aldershjem. Dette gjør at hytteskatten kan oppfattes som urettferdig. Enkelte kommuner har dessuten slått ekstra hardt til med eiendomsskatt på fritidsboliger siden de ikke risikerer å tape velgere.
Til glede for alle
Velger du å kjøpe hytte i en kommune som har eiendomsskatt på fritidsbolig, kan du likevel følge med på hva skatteinntektene brukes til og om du som hytteeier kommer til å få noe igjen for pengene. Geilo er et av landets mest populære vintersportssteder og i Hol kommune er det nesten dobbelt så mange hytter som boliger. Størsteparten av kommunens inntekter fra eiendomsskatten kommer fra hytteeiere. Der har de fått på plass en avtale om at 40 prosent av inntektene fra eiendomsskatten er øremerket til å utvikle stier og skiløyper i kommunen, tiltak som både helårs- og deltidsinnbyggere har glede av. I Nissedal i Telemark bruker kommunen deler av inntektene fra eiendomsskatt på hytter til å holde biblioteket lørdagsåpent. Det er et tilbud alle kan ha glede av. Øystre-Slidre i Oppland har eiendomsskatt på hytter, og bruker tre millioner kroner i året på skiløyper, til glede for både hytteeiere og fastboende.
Ja til øremerking
I 2016 hadde 270 av landets kommuner eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom. Dette utgjorde i 2015 skatteinntekter på 5,4 milliarder kroner, nesten halvparten av de samlede inntektene fra eiendomsskatt som var på 11,1 milliarder kroner. Det finnes ikke tall på hvor mye av eiendomsskatteinntektene som kommer fra hytter. Vi i Huseiernes Landsforbund støtter at eiendomsskatteloven ble endret, slik at kommuner kan frita fritidsboliger for eiendomsskatt. Vi mener også at forutsetningen for å kreve eiendomsskatt fra hytteeiere burde være at en del av skatteinntektene blir øremerket til tiltak som både helårs- og deltidsinnbyggere i kommunen har glede av.
Hvis alle hyttekjøpere velger å kjøpe hytte i kommuner som ikke har eiendomsskatt på fritidsboliger, kan det over tid føre til at flere kommuner vil avskaffe hytteskatten.