Tekst: Kari Gjertrud Dølgaard

- Dreneringen av en bygning består av drensrør og masser som skal sørge for at det ikke står vann inn mot grunnmuren, og dreneringens oppgave er å få vann i grunnen vekk fra bygningsdeler med bakkekontakt, sier fagansvarlig i byggteknisk rådgivning i Huseierne, Ingeborg Bjorvand Engh.

Med et stadig våtere vær, er en god drenering viktig for å beskytte hjemmet ditt.

Når du må drenere på nytt

Å skifte drenering er en omfattende jobb, og de fleste velger å bruke fagfolk til dette. Noe av jobben kan du også gjøre selv.

Det må grøftes rundt huset for å avdekke konstruksjonen som til vanlig ligger under terreng. Når konstruksjonen er avdekket, kan arbeidet begynne.

Den utvendige overflaten på grunnmuren bør være vannavvisende. Alle sår og hull må tettes, og utette overflater må slemmes eller pusses.

- Husk at når du likevel skal skifte drenering er det anbefalt å isolere ytterveggene samtidig, påpeker Engh.

Ifølge SINTEF, bør betongvegger mot grunnen uten krav til varmeisolasjon likevel alltid isoleres med minst 5 cm isolasjon på utsiden.

Fiberduken mot isolasjonen og rundt drensrøret skal sørge for at det ikke trenger inn finmasser i drensrøret. Foto: Nina Granlund Sæther

Slik skal arbeidet utføres:

• Gammel drenering fjernes. Fiberduk legges og skal pakke inn drensledning og drenerende masse, og trekkes helt opp til oversiden av knasteplasten og isolasjonsplatene. Fiberduk hindrer inntrenging av finstoffer.
• Ny drensledning bør ligge på et underlag av 5 til 10 cm drenerende masse (kornstørrelse 4 - 16 mm) som avrettes og komprimeres lett, og ligge 5 til 30 cm utenfor grunnmursålen. Minimum 10 cm med samme drenerende masse legges over og på sidene av drensledningen.
• Den drenerende massen bør føres minst 10 cm over eventuell støpeskjøt mellom fundament og vegg.
• På drensledningens høyeste punkt må overkanten av røret ligge minst 15 cm lavere enn fuktsperre, og legges med fall på 1:200
• Med fiberduk kan man bruke stedlige masser ved tilbakefylling, ellers bør massene være drenerende og ikke telefarlige.
• For å isolere, legges et lag plater av ekstrudert polystyren direkte mot veggen. Sintef Byggforsk anbefaler en tykkelse på platene på minimum 10 cm.
• Utenpå isolasjonsplatene legges ny knasteplast. Knasteplast beskytter mot direkte vanninntrenging.
• Tilbakefylling av masser må gjøres forsiktig slik at mur og plater ikke skades.
• For å unngå setningsskader senere vil det være en fordel å komprimere dreneringsmassene, for eksempel med en platekomprimator (hoppetusse).
• Planér, hvis mulig, terrenget rundt boligen med helning 1:50 ut fra grunnmuren og over minst 3 meter i alle retninger.
• Husk å lede vann fra taknedløp vekk fra boligen.

Kilde: SINTEF

Har du taknedløp inntil boligen, er det viktig å lede vannet vekk fra husveggen. Foto: Nina Granlund Sæther 

Vannet ledes til en drenskum

Drensledningene bør knyttes til en husdrens-kum som gjør det mulig å inspisere og rengjøre ledningsnettet. Kummen må ha sandfang og vannlås.

Sandfanget skal sikre at avløpet ikke tettes av slam. Sandfanget må kunne tømmes og spyles ved behov.

Utløpet fra drenskummen kan gå til grøft, lokalt bekkeløp eller et lokalt overvannsmagasin. Vannet fra drenskummen kan også tilkobles kommunalt overvanns- eller spillvannsnett dersom kommunen tillater det.

Hvor mye koster drenering?

- Vi har sjekket litt, og priser for drenering varierer mellom 4.000 og 9.000 kroner per løpemeter, sier Engh.

Pris vil avhenge av hvor i landet du bor, forholdene rundt bygningen og utformingen på huset ditt.

Uansett bør du be om tilbud fra flere firmaer, og huske å skrive håndverkerkontrakt som du får gratis hos Huseierne dersom du er medlem.

Hvor lenge varer dreneringen?

Normalt vil en drenering ha en levetid på mellom 20 og 60 år. Levetiden vil avhenge av fyllmassene som er brukt, terrenget for øvrig og hvor mye nedbør det er i området.