Den andre måten for regulering av festeavgift er det såkalte engangsløftet.

Regelen gir bortfester mulig til å kreve regulering ut over endringen i konsumprisindeksen.

Bakgrunnen for regelen er at mange festeavtaler er gamle og at eiendomsverdien har økt mye mer enn konsumprisindeksen. For å kompensere for det får bortfester i noen tilfeller mulighet til å øke festeavgiften med det såkalte engangsløftet.  

Bortfesters regulering med engangsløftet kan bare skje ved forlenging av festeavtalen etter tomtefestelovens § 33. Slik forlenging skjer når festetiden er ute og tomten ikke blir innløst. Om festeavtalen for eksempel er inngått i 1968 med en festetid på 50 år løp avtalen ut i 2018.

Bortfester kan da kreve at et engangsløft av festeavgiften. Det er altså bare ved forlenging av festeavtalen at bortfester kan kreve et engangsløft. 

Festeavgiften etter engangsløftet skal etter tomtefestelovens § 15 fjerde ledd være 2 prosent av tomteverdien.

Verdien skal likevel ikke ta hensyn til verdiøkning som festeren har tilført tomten. Festers opparbeiding av vei, hage, vann og avløp eller brygger skal altså ikke tas hensyn til. Tomteverdien skal heller ikke ta hensyn til mulighet for ytterligere utbygging av tomten. Man skal bare se på tomteverdien med den bebyggelsen som er der på tidspunktet for forlenging av festeavtalen. Tomteverdien fastsettes gjerne ved at man innhenter en særskilt festetakst. 

Engangsløftet kan heller ikke være høyere enn et maksbeløp per dekar tomt. Dette gjelder selv om tomteverdien tilsier en høyere regulering. Stortinget har bestemt at maksbeløpet per dekar tomt skal være 9000 kroner konsumprisregulert ved hvert årsskifte fra 1. januar 2002. For 2017 er maksbeløpet på 12.035 kroner.

Maksbeløpet gjelder også for tomter som er mindre enn en dekar. Det betyr at også for tomter på 300 kvm vil maksbeløpet være 12 035 kroner i 2017. For tomter som er større enn ett dekar øker beløpsgrensen forholdsmessig. Er tomten for eksempel 2,5 dekar vil  maksbeløpet i 2017 være 30 087.

Huseierne opplever at mange misforstår maksbeløpet og tror at bortfester ved engangsløftet uansett kan heve festeavgiften til lovens maksbeløp. Det er ikke tilfelle. Bortfester kan bare heve festeavgiften til 2 % av tomteverdien. I de tilfellene hvor tomteverdien er mindre enn 601.750 kroner (i 2017) vil 2 % av tomteverdien altså være mindre enn maksbeløpet og således være begrensningen for bortfesters engangsløft. 

Loven har også en frist for bortfester på tre år til å kreve engangsløft av festeavgiften. Fristen begynner å løpe fra festetiden er ute.

Regelen omtales som et engangsløft fordi det bare er bortfester som kan kreve reguleringen når avtalen utløper. Når det er gått 30 fra utløpet av avtalen kan både fester og bortfester kreve revisjon av festeavgiften i medhold av § 15 fjerde ledd beskrevet over. Har tomteverdien gått ned i perioden kan fester altså kreve festeavgiften redusert til 2 % av den lavere tomteverdien.