Artikkelen er en oversiktsartikkel i en serie om hvem som arver. Du finner alle artiklene her: Hvem arver

Denne artikkelen går gjennom arvelovens bestemmelser om arv etter loven. En rekke personer har rett på arv etter loven. Men det er en bestemt rekkefølge som skal følges.

Se også arvetreet nederst i artikkelen som viser deg grafisk hvordan arverekkefølgen er. 

Aller først: Husk at ektefeller og arvinger etter testament skal ha arv før arvingene etter loven. Les mer om det her: Ektefelles arv eller Arv etter testament

Livsarvinger - barn og barnebarns arverett

Livsarvinger er de nærmeste arvingene til den avdøde i direkte nedstigende linje:

• Har du som arvelater barn, er barna dine livsarvinger.
• Er barna døde, er deres eventuelle barn livsarvinger. 

Hver livsarving arver i utgangspunktet like mye, men dersom en livsarving er død går den arv vedkommende skulle ha hatt, videre til dennes barn.

Dersom den avdøde livsarvingen hadde flere barn, må disse dele på den avdødes arveandel. Et typisk eksempel er en søster og en bror som arver sin mor eller far. Her skal arven mellom søsknene deles i to like deler. Er broren død, skal hans halvpart deles mellom de barna han har.

Livsarvingers pliktdelsarv

Dersom du som arvelater ønsker å sette opp testament, må du vite at to tredjedeler (2/3) av din formue er forbeholdt dine livsarvinger som en pliktdelsarv.

Etter tidligere arvelov av 1972 er denne pliktdelsarven likevel ikke høyere enn 1 million til hvert barn.

Den 1. januar 2021 trådte en ny arvelov av 2019 i kraft, og i denne er dette beløpet oppregulert til 15 G til hvert barn. G er grunnbeløpet i Folketrygden som reguleres hvert år.

Les mer: Pliktdelsarv - slik er reglene

Hva skjer med testament i skiftet mellom ny og gammel lov?

Dersom du som arvelater har satt opp testament etter den gamle arveloven av 1972 og har begrenset barnas arv til 1 million per barn, må du være klar over at dersom du faller i fra ett år etter den nye lovens ikraftredelse, altså 1.januar 2022 eller senere, så vil begrensningen automatisk bli oppjustert til 15 G per barn. Faller du i fra før dette tidspunkt, vil grensen etter den gamle loven bli lagt til grunn på 1 million per barn.

Pliktdelsarven begrenser således din råderett over egen formue ved testament. Og hovedregelen er som sagt at 2/3 av dine verdier skal tilfalle livsarvingene, men at dette ikke trenger være høyere enn 1 million eller 15 G avhengig av når du faller i fra.

Har du livsarvinger som er så unge at de fremdeles bor hjemme, har disse krav på arv for å sikre livsopphold og utdanning dersom det er rimelig. Det samme gjelder for hjemmeværende barn som uten rimelig vederlag har gjort særlig mye for foreldrene før de er døde. Beløpets størrelse vurderes konkret.

Vergemål for de under 18 år

Det er også spesielle regler for arvelatere under 18 år, da Fylkesmannen skal forvalte de umyndiges arv over 2 ganger grunnbeløpet i folketrygden (G).

Hensikten er å beskytte den mindreåriges formue, se til at barnets midler kommer barnet til gode.

Men, den gjenlevende forelderen har som verge likevel en viss frihet til å disponere over barnets arv. 

Foreldres arverett

Dersom avdøde ikke hadde barn, er det foreldrene som arver med lik part på hver. Er en av foreldrene død, går dennes arveandel til vedkommendes øvrige barn.

Hvis vedkommende ikke hadde andre barn, går hele arven til den gjenlevende av foreldrene.

Besteforeldres arverett

Dersom avdødes foreldre ikke lever og foreldrene ikke hadde andre livsarvinger enn avdøde, går arven til avdødes besteforeldre eller besteforeldres arvinger etter samme prinsipp.

Fjernere slektninger enn besteforeldres barnebarn (avdødes kusiner og fettere) har dog ikke arverett etter loven. Da går arven til staten.

Arvetreet - hvem arver?

Bruk arvetreet for å se hvem som arver. Start innerst ved avdøde og gå utover etter tall og piler. Når du kommer til arvinger, da stopper du. Ingen etter det arver. Se også beskrivelsen under.

Slik leser du arvetreet:

Ektefelle eller testament? Finn først ut om det er en ektefelle eller om det er skrevet testament. Ektefelle skal ha sin pliktdel på 1/4 av arven, eller 1/2 hvis man ikke har barn.

Start med nr 1: Treet er bygd opp slik at man først går til punkt 1 livsarvinger. Hvis det ikke er noen arvinger her, så går man videre til 2, og så videre:

All arv skal tømmes i første mulige gren. Har avdøde barn, får ikke avdødes søsken, tanter, foreldre osv. noe som helst.

Følger pilene:Arven følger pilene og tallene. Arven stopper første sted det er arvinger i hver arvelinje. Arven deles likt mellom «like slektsledd» i samme arvelinje. Er det flere arvinger i ett slektsledd må disse dele likt. Det vil si at hvis for eksempel avdøde ikke hadde barn eller foreldre i live, og det er to barn etter avdødes mor og ett barn etter avdødes far, vil søsknene på mors siden måtte dele mors halvpart, mens søskenet på fars siden vil arve fars halvpart alene.