Mange som flytter sammen gjør det med både høye forventninger og ganske mange sommerfugler i magen. Hvordan blir det å bo sammen? Vil dette fungere?

Prøveperiode

Det er derfor gode grunner til at man ikke nødvendigvis kaster seg inn i samboerskapet med stålkontroll på alle økonomiske aspekter fra dag én. Ting skal gå seg til. Man skal få oversikt over den andres vaner og behov, og begge er dessuten gjerne i en fase hvor det er lett å være både raus og takknemlig.

En måte å ordne seg på i en sånn «vi får prøve og se»-fase, er at den som flytter inn, betaler leie til den som eier.

Gjør man dette i noen måneder, har verken boligeieren eller «leietageren» nødvendigvis tapt noe på dette. 

Leieperioden bør begrenses

Det er når det trekker ut over tid at en slik ordning ofte blir urimelig: Eieren får stadig betalt ned mer av sitt lån – mens leieren får ikke investert sine penger i eiendom, og går glipp av den verdistigningen.

- Man kan si at sammenlignet med å leie tilsvarende bolig på det åpne markedet, kommer kanskje «innflytteren» godt ut av det. Men over tid kan likevel den økonomiske skjevheten mellom partene i forholdet bli så stor at den blir urimelig, sier advokatfullmektig Mina Kristensen Bogsti i Huseierne.

Sjokkert ved brudd

Hun har sett flere eksempler på at en slik ordning har pågått over mange år – og hvor det har kommet som et sjokk på «leieren» at han eller hun sitter igjen med ingenting ved et brudd: Han eller hun har jo i praksis vært med på å nedbetale samboerens lån!

- Med mindre det er eksplisitt avtalt at leien skal regnes som investering i boligen, er det ingen automatikk i at slike bidrag medfører at man har blitt medeier i boligen. Det viser tidligere rettsaker, sier Bogsti.

Her er en av de største ulikhetene mellom samboerskap og ekteskap: Hadde «innflytteren» vært gift med boligeier, ville alt hver ektefelle sparer opp av verdier under ekteskapet inngå i delingen ved en skilsmisse. Da spiller det mindre rolle hvem som har betalt renter og avdrag på boliglånet, siden verdiene regnes som felleseie ved en deling.

Samboere, derimot, må gjøre denne avtalen seg imellom. Dersom leien er ment som en måte å få kjøpe seg inn i boligen på – skriv det ned i en samboerkontrakt!

Opprinnelig eier kan også sikres

Men hva med den som eide boligen fra før? Som har jobbet hardt for å bli boligeier – og så kanskje må selge ved et brudd for å kjøpe ut den andre parten, er ikke det urettferdig, da? Jo – men det kan man sikre seg mot i samboerkontrakten.

- Den som kjøper seg inn behøver ikke nødvendigvis å få samme rettigheter ved et brudd. Man kan avtale i samboerkontrakten at ved et brudd skal boligens opprinnelige eier ha rett til å kjøpe ut den innflyttede parten, sier Bogsti.  

Hun påpeker at det også kan være en god løsning å selge den opprinnelige boligen – og kjøpe en ny, sammen, som ingen begge har et like nært følelsesmessig forhold til. Hvis en av samboerne har skutt inn mer egenkapital, bør dette tas høyde for i samboerkontrakten. 

Ikke vent i årevis

Akkurat hvor lenge en «prøvetid» bør være, må hvert enkelt par finne ut av. Poenget er at man ikke må vente så lenge at den økonomiske skjevheten innad i forholdet er blitt for stor.

Også en ordning der boligeieren lar kjæresten bo gratis, mot at kjæresten betaler for forbruksvarer til begge, bør begrenses i tid.

- I verste fall har innflytteren over år kjøpt melk, brød og toalettpapir – og eieren nedbetalt lånet sitt. Dersom det så blir brudd, står innflytteren på bar bakke, påpeker Bogsti.

Lovverket har ingen ordning som sier at penger brukt på felles toalettpapir skal anses som investering i samboerens bolig. Derfor må dere skrive reglene selv – i samboerkontrakten.

En kvinnefelle på vei til å bli mannsfelle?

Tradisjonelt har menn eid mer enn kvinner, tjent mer enn kvinner, og det er i gjennomsnitt 2,5 års aldersforskjell mellom menn og kvinner i et heteroseksuelt parforhold. Disse faktorene kan tilsi at leiefella er en såkalt «kvinnefelle» der kvinnen flytter inn hos en mann som ligger litt foran i etablering, som tjener mer og altså har hatt mulighet til å investere i bolig.

Nyere tall fra SSB viser imidlertid en tendens til at single kvinner i stadig større grad investerer i bolig. Om kort tid kan «kvinnefella» kanskje bli en mannsfelle?

Uansett vil en samboerkontrakt være med på å sikre begge parter og fremme likestilling og økonomisk trygghet i parforholdet.

Derfor ønsker vi i Huseierne å fokusere ekstra på viktigheten av samboerkontrakt i forbindelse med kvinnedagen 8. mars. I hele mars 2024 gir vi ut gratis samboerkontrakt til alle, også ikke-medlemmer. Likestilling og økonomisk trygghet innebærer at ingen bør skjevfordeles urettmessig – verken kvinner eller menn.