Også garanti kan dekke sikkerhetsbehovet, dersom garantisten er en bank. Andre garantier kan også være brukbare, men problemet er at de ikke så sjelden er usikre. Og det kan være krevende for utleier å vurdere om garantisten vil være søkegod når utbetalingstidspunktet kommer; med andre ord om garantien er verdt papiret den er skrevet på.
Et nytt garantiprodukt er i 2015 lansert av firma Sperretkonto Rettshjelp AS. Enkelt forklart går det ut på at leier overfører det sikkerhetsbeløpet som utleier krever, til en klientkonto som disponeres av Sperretkonto Rettshjelp AS. Sperretkonto utsteder så en garanti til utleier for et tilsvarende beløp. Firmaet reklamerer med at deres opplegg er rimeligere for utleier enn opprettelse av en ordinær depositumskonto i en bank, og at de tilbyr enklere og raskere saksbehandling.
En ting er at besparelsen for utleier i mange tilfeller er bagatellmessig: Det koster 249 kroner å opprette garanti hos Sperretkonto, mens man p.t. kan opprette depositumskonto på nettet for 300 kroner hos DnB. (Det er dyrere ved opprettelse i filial, og andre banker kan ha andre satser.) Viktigere er at det er flere usikkerhetsfaktorer her: For det første er begrepet «klientkonto» ingen garanti for at beløpet står der den dagen leieforholdet avsluttes. Det har dessverre hendt at den som disponerer klientkonti har brukt pengene til andre formål, selv om det hører til unntakene. Og Huseiernes understreker at vi ikke har noen grunn til å tro at det skal skje hos firma Sperretkonto Rettshjelp AS; poenget er bare at depositum i bank er sikret mot slikt misbruk.
For det andre er en depositumskonto i boligleieforhold alltid dekket av Bankenes sikringsfond, som garanterer for inntil 2 millioner kroner per innskyter dersom banken går overende. En felles klientkonto - som det ser ut til at Sperretkonto bruker - står derimot i navnet til den som disponerer den, og garantiansvaret gjelder kun for den personen. Overstiger innestående på kontoen grensen på 2 millioner (hvilket kan skje dersom mange benytter seg av tjenesten), er det overskytende derfor utenfor garantien fra Bankenes sikringsfond.
I praksis er det helt vesentlige poeng for utleier at ved bruk av tradisjonell depositumskonto etter husleielovens regler, kan man få utbetalt skyldig husleie med mindre leier tar rettslige skritt innen en frist på 5 uker. Det vil en leier meget sjelden gjøre, hvis hun vet at hun skylder pengene. Hos firma Sperretkonto er reglene annerledes, idet firmaet på sine hjemmesider skriver at de ved uenighet «forholder oss til en rettskraftig dom eller annen avgjørelse som har virkning som rettskraftig dom». Det fremgår av vilkårene at det er utleier som må ta rettslige skritt for å få sine penger, dersom det er uenighet om dette. Det er utleier absolutt ikke tjent med.
At leier heller ikke får rentene på det innbetalte beløp, slik hun får ved depositum i bank, har ikke stor betydning i dagens rentesituasjon. Men det er direkte feil når det på firmaets hjemmesider står at det for depositumskonti i bank kan avtales på forhånd om leier eller utleier skal få rentene; husleieloven er ufravikelig på at rentene i boligleieforhold er leiers penger.
Huseierne anbefaler ikke at utleier aksepterer garanti fra Sperretkonto Rettshjelp AS.
Av: Juridisk avdeling Huseirne
