Tekst og foto: Kari Gjertrud Dølgaard

På de syv årene de har hatt høns har hun aldri fått en klage.

Hanen er blitt holdt inne til folk flest har stått opp, og har vært inne igjen før de legger seg.

- Når hanen galer er det jo for å fortelle hønene at «nå er det dag, og dere kan komme ut og spise». Når den ikke ser solen stå opp midt på natten, galer den heller ikke, sier June Carlsen.

Hun forteller at hun ikke har sluppet ut hanen før tidligst 11, kanskje 12 på søndager, for er den ute i sommernatten så er det klart at den i hvert fall galer klokken 4 om morgenen.

Hønsehuset er isolert, og har kun kunstig lys som de kan styre via appen til alarmselskapet Verisure.

På den måten kan de kontrollere at lyset ikke kommer på for tidlig om morgenen, og at det slukkes om kvelden når det skal være stille.

Renhold er viktig for å unngå lukt

June Carlsen og Arne Rists t-skjorter sier alt: “I only want to work in my garden and hang out with my chickens” står det på hennes t-skjorte, mens han har en "haneskjorte".

June Carlsen holder hønsehuset og uteplassen ren for hønsemøkk fra de 12 hønene. Hønsemøkka komposterer hun i en tett dunk.

Når dunken er full, får den stå «og godgjøre seg» til neste vår når den kan brukes til gjødsel i hagen.

Resten av avfallet fra hønseholdet blir kjørt på gjenvinningsstasjonen.

Det er et ansvar

Det er ingen haner i flokken i dag. Da hanen Günther for litt siden døde av alderdom, anskaffet de seg ikke en ny hane.

Ekteparet har barnebarn, og haner har en tendens til å bli litt aggressive fordi deres oppgave selvsagt er å passe på flokken.

Uten hane kan barnebarna trygt gå inn til hønene og kyllingene, og Carlsen innrømmer at det er mindre jobb uten hane.

Sikker og romslig hønsegård

Hønsehuset er bygget i bakre del av den gamle garasjen. Fra hønsehuset er det en luke som kan åpnes og lukkes automatisk slik at hønene kan gå ut i den romslige hønsegården.

Når døren til hønsehuset åpnes fra garasjen, kan hønene gå til den avgrensede uteplassen langs hekken via en liten «gangvei» med gjerde inne i garasjen.

Det isolerte hønsehuset har kun kunstig lys og automatisk åpning på luken hønene bruker når de går inn og ut. Når lyset er slukket, galer heller ikke hanen.

For June Carlsen er det viktig med dyrevelferd, og at hønene får det beste livet de kan ha.

I hagen er det av og til både rev og grevling, så hønsegården er sikret med tildekket netting på bakken, et stakittgjerde rundt og koblet netting fra bakken og til taket som er dekket av klar bølgeplast.

Hønsegården er sikret med netting i bakken og opp til taket som har klare plastplater. På den måten er hønene trygge for både rev, grevling og fugleinfluensa. 

På den måten beskytter hun også hønene mot fugleinfluensaen som tidvis har herjet, og de får det lyst.

I hønsegården har de også installert en foringsstasjon slik at hønene kan spise der når de ikke får servert grønnsaksrester og andre godsaker fra kjøkkenet.

Nesten som «på hytta»

Foran hønsegården, hønsehuset og den lille promenaden langs hekken har de laget en liten stue under tak med platting ut til blomster og grønnsaksbed.

- Når vi setter oss der, hører på klukkingen fra hønene, og ser det vokser og gror, er det litt som om vi har dratt på hytta, forteller Arne Rist.

I enden av plattingen står det et drivhus. Det, og alle de andre praktiske og smarte installasjonene, er det Arne som har snekret.

- June bestiller, og jeg utfører, ler han.

Drivhuset og oasen med en drøss med smarte løsninger er bygget opp av Arne Rist ved siden av husets inngangsparti. Den gamle garasjen som delvis er hønsehus har et hjerte på døren.

Hønene holder orden

Hele området hvor hønene holder til er «skjult» for naboene med hekker og trær slik at utsikten til eiendommen er «ryddig» for naboene.

Det gjør også at støv fra hønseholdet ikke spres videre.

- For det blir en del støv, innrømmer June Carlsen.

Hun ser at hønene hjelper henne med å holde sneglene unna grønnsaker og blomster, og vurderer å utvide gangveien langs hekken.

Stor trivsel med høner: June Carlsen og Arne Rist får flust med ferske egg, og kan kose seg med å se på hønene og kyllingene fra «hyttekroken»

- De store brunsneglene tar de ikke, men de rydder godt opp, sier hun.

Hun har vurdert å anskaffe seg indiske løpeender også, for de trenger ikke badedam og de spiser snegler, men hun er i full jobb, og tror det blir for mye.

- Dyra skal passes på, sier hun, og forteller at de også har to små kaniner som kjæledyr til barnebarna.

Og den frodige oasen de har skapt er et eldorado for både voksne og barn.