Minnelig ordning
Det er alltid best om partene kan enes om en løsning. Ta derfor kontakt med motparten, og forklar ditt syn på saken og hva som er viktig for deg.
På mange rettsområder kreves det at man må reagere innen en viss tid for at man ikke skal tape kravet sitt. Det gjelder for eksempel ved oppføring av bolig, håndverkertjenester, og kjøp av bolig. I slike saker, må man reklamere overfor motparten innen rimelig tid, og senest en viss tid etter at handelen/oppdraget fant sted (vanligvis 5 år). Man må derfor sende en reklamasjon så snart man oppdager at noe er galt.
For å få til en minnelig ordning, må den løsningen som foreslås være akseptabel for motparten. Det er sjeldent at en sak er så innlysende at man kan være sikker på å vinne i en rettssak. Man bør derfor ta høyde for at man ikke får til en avtale som innebærer at man får dekket hele det kravet man fremsetter. I så fall vil jo motparten være like godt tjent med å la saken prøves rettslig.
Når minnelig ordning ikke kan oppnås
Dersom motparten benekter ansvar, vil kravet etter en stund bli foreldet. Den alminnelige foreldelsesfristen er 3 år fra fordringshaveren tidligst hadde rett til å gjøre kravet gjeldende.
Dersom kravet skyldes et mislighold, regnes foreldelsesfristen fra den dagen misligholdet oppsto. Eksempelvis vil krav på grunn av mangler ved salg av fast eiendom normalt foreldes 3 år etter overtakelsen. Krav på husleie blir foreldet når det er tre år siden leien skulle vært betalt. Dersom man ikke var klar over at man hadde et krav, får man en tilleggsfrist på ett år fra det tidspunktet man fikk eller burde skaffet seg kunnskap om fordringen. Den ordinære foreldelsesfristen kan ikke forlenges med mer enn 10 år.
Foreldelsesfristen avbrytes når motparten erkjenner sin forpliktelse, eller ved at det tas rettslige skritt. Rettslig skritt vil si innlevering av forliksklage til forliksrådet (eller eventuelt klage til Husleietvistutvalget) eller innlevering av stevning til tingretten.
Forliksrådet
De aller fleste type saker skal starte i forliksrådet. Det er et forliksråd i hver kommune, og forliksrådet har tre medlemmer normalt uten juridisk utdannelse. Det koster ett rettsgebyr å få behandlet en forliksklage.
Forliksrådets hovedfunksjon er å mekle mellom partene med sikte på å oppnå et forlik. Forliksrådet har imidlertid domskompetanse, og kan etter begjæring avsi dom dersom saken ikke er for komplisert eller så dårlig opplyst at den ikke egner seg for pådømmelse i forliksrådet. Forutsetningen er av tvistesummen er mindre enn 200 000 kroner, eller partene er enige om at forliksrådet skal avsi dom.
Dersom tvistesummen er minst 200 000 kroner og begge parter har hatt bistand av advokat, kan saken starte i tingretten.
Saken starter med at en part inngir forliksklage. Forliksrådet kan etter begjæring avsi fraværsdom dersom motparten ikke inngir tilsvar innen den fristen som fastsettes, eller ikke møter i forliksrådet. Forliksrådet vil i så fall legge klagers fremstilling av saksforholdet til grunn for avgjørelsen.
Dersom saken ender med dom, kan saken overprøves av tingretten dersom det tas ut stevning innen ankefristen på en måned. For rettsforlik er det begrenset ankeadgang etter tvisteloven § 19-12. Dersom avgjørelsen ikke ankes, blir den rettskraftig. En rettskraftig dom er et tvangsgrunnlag som gjør at man kan kreve dommen fullbyrdet gjennom namsmyndighetene.
Dersom saken ikke forlikes, og forliksrådet ikke avsier dom, blir saken innstilt. Man kan da ta ut stevning for tingretten.
Tingretten
Sak for tingretten starter ved at man inngir stevning. Behandlingsgebyrets størrelse varierer etter sakens omfang. Inngangsgebyret er 5 ganger rettsgebyret. Dersom hovedforhandlingen varer mer enn én dag, påløper ytterligere rettsgebyr.
Les mer om domstolsbehandling her.
Hva koster en rettssak?
Det er helt avhengig av sakens karakter og omfang, hvorvidt man taper eller vinner, om avgjørelsen blir anket eller ikke, og ikke minst om man benytter advokat. Generelt kan man si at i forliksrådet og Husleietvistutvalget er det ikke nødvendig å benytte advokat. Skal saken behandles av tingretten, bør man imidlertid benytte advokat.
I tillegg til rettsgebyrene, kommer kostnader ved eventuelle sakkyndige uttalelser, befaringer retten må foreta og andre omkostninger ved saken. Den største utgiftsposten er normalt advokathonorar. Hvor store advokatkostnadene blir, kommer naturligvis an på hvor stor og vanskelig saken er, samt advokatenes timesats. Advokattjenester er merverdiavgiftpliktig, så i tillegg til selve salæret, må man betale 25 % i merverdiavgift. For hovedforhandling over en dag, blir advokatsalæret gjerne minst 50 000 kroner.
Dersom man vinner saken, vil normalt den tapende part pålegges å dekke alle omkostningene ved saken. Dersom saken dels tapes, dels vinnes, vil hver av partene måtte bære sine egne omkostninger.
Hvis tvistesummen er mindre enn 250 000 kroner, skal saken (i tingretten) behandles etter reglene om småkravsprosess. Ved småkravsprosess er det begrensninger i hvor store saksomkostninger motparten kan dømmes til å erstatte; advokatkostnader kan bare erstattes med inntil 20 % av sakens tvistesum (når man ser bort fra merverdiavgift) , likevel alltid inntil 2 500 kroner og aldri mer enn 50 000 kroner.
