En nabo kan bety så mangt. Det kan være naboen på andre siden av gjerdet, naboen i oppgangen eller naboen på andre siden av tunet.

Selv om alle er naboer i alminnelig forstand vil det kunne være ulike lover som regulerer forholdet mellom deg og naboen din.

Nabolovens hovedbestemmelse

Bor naboen på en annen eiendom enn deg vil det være nabolovens regler som kommer til anvendelse.

Naboloven sier at «ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg».

Pass på at denne regelen ikke betyr at det som skjer på naboens eiendom helt må opphøre. Det betyr at tiltaket skal reduseres slik at ulempen eller skaden kommer ned på et nivå som ikke overskrider det vi kaller "tålegrensen".

Retting eller erstatning

Nabolovens utgangspunkt er altså at tiltaket rettes. Men hvis ikke retting er mulig, kan man kreve erstatningen for sitt økonomiske tap, men kun for det tap som følger av ulempe som overstiger tålegrensen.

NB: Retten til erstatning er ikke avhengig av at den som har voldt skaden har utvist uaktsomhet.

Når du bor i sameier

Bor man derimot i et eierseksjonssameier vil det være eierseksjonslovens som kommer til anvendelse.

Eierseksjonsloven sier at «bruksenheten og fellesarealene må ikke brukes slik at andre seksjonseiere påføres skade eller ulempe på en urimelig eller unødvendig måte».

Når du bor i borettslag

Dersom man bor i et borettslag vil det være borettslagsloven som kommer til anvendelse

Borettslagsloven sier her at «bruken av bustaden og fellesareala må ikkje på urimeleg eller unødvendig vis vere til skade eller ulempe for andre andelseigarar».

NB: Selv om det er ulike lover som regulerer forholdet mellom deg og naboen er tålegrensen i praksis den samme.