Generelt om vilkår for unntak
Plan- og bygningsloven § 20-5 angir en rekke konkrete tiltakstyper som ikke skal behandles av plan- og bygningsmyndighetene som søknad.
Grunnlaget for unntak i Plan- og bygningsloven § 20-5 er så vel det offentliges som tiltakshaveres behov for å slippe kommunal saksbehandling for mindre tiltak som ikke i særlig grad berører offentlige interesser eller nabo.
Loven utfylles blant med byggesaksforskriften §§ 4-1 som inneholder en rekke bestemmelser om tiltak som er unntatt søknadsplikt, og § 4-2 som gjør unntak fra søknadsplikten for «plassering av særskilt bygning konstruksjon eller anlegg». Begge bestemmelsene oppstiller vilkår for at reglene skal komme til anvendelse, og det er gitt ufyllende informasjon om forståelsen av bestemmelsene i veiledningsteksten til den enkelte paragraf. Bygesaksforskriften med veiledning finner man på www.dibk.no
Selv om et tiltak kan være unntatt søknadsplikt, er det altså ikke fritt frem å bygge. SAK § 4-1 bestemmer blant annet at den som vil sette i gang et tiltak (tiltakshaver), har ansvaret for at det er i samsvar med bestemmelser gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Det er derfor viktig at man setter seg godt inn i regelverket som gjelder for det aktuelle tiltaket, herunder at det er i henhold til gjeldende arealplan (kommuneplanens arealdel, reguleringsplan) som gjelder for eiendommen. Det må blant annet sjekkes ut at planen tillater den tiltenkte plassering, at det ikke bygges innenfor byggeforbudet på 100 meter mot sjø og vassdrag, at det ikke skal bygges i et uregulert område eller LNFR (Landbruks-, natur -, frilufts-, og reindriftsområde), at det ikke bygges over vann- og avløpsledninger og at tiltaket ikke medfører at utnyttelsesgraden på tomten overskrides.
Tiltakshaver må også påse at tiltaket ikke kommer i strid med annet regelverk der dette er aktuelt – for eksempel veglovas regler om avkjøring, avstand til veimidte, frisiktsoner også videre. I enkelte tilfeller forutsettes det også tillatelse fra berørte myndigheter, f. eks der tiltaket skal plasseres innenfor byggeforbudssonen etter jernbaneloven § 10. Tiltaket kan i disse tilfellene ikke settes i gang før slik tillatelse foreligger.
Tiltakshaver har også ansvar for at tiltaket oppfyller alle tekniske krav som stilles i Byggteknisk forskrift (TEK 17).
Vær klar over at mange mindre tiltak som utgjør en større helhet må ses samlet, og kan være søknadspliktig. Dette innebærer at en kombinasjon av flere tiltak som er unntatt søknadsplikt i noen tilfelle må vurderes som ett tiltak som det må søkes om.
Dersom vilkårene for unntak fra søknadsplikt ikke er oppfylt, f. eks der tiltaket vil være avhengig av dispensasjon fra lov, forskrift eller plan, kommer ikke unntakene til anvendelse. Tiltaket er da søknadspliktig på vanlig måte.
Mindre tiltak utendørs som kan oppføres uten søknad (forutsatt at vilkårene er oppfylt):
MINDRE TILTAK I EKSISTERENDE BYGNING
Meldeplikt til kommunen
Ved oppføring av frittliggende bygning på bebygd eiendom etter første ledd bokstav a, tilbygg etter første ledd bokstav b og frittliggende byggverk som er knyttet til drift av jordbruks, skogbruks- eller reindriftsområder etter første ledd bokstav c, skal tiltakshaver melde fra til kommunen om tiltaket og plasseringen senest innen fire uker etter at det er ferdigstilt. Dette fordi kommunen skal oppdatere kart- og matrikkeldata.
Meldingen skal inneholde følgende opplysninger:
- dato tiltaket ble ferdigstilt
- matrikkelnummer, jf. matrikkelloven § 3første ledd bokstav c (kommune-, gårds- og bruksnummer, ev. festenummer og seksjonsnummer)
- kart over eiendommen som viser omriss av tiltaket med målte avstander til grenser og andre bygninger på eiendommen
- tiltakets areal i bruksareal (BRA), bebygd areal (BYA) og bruttoareal (BTA) pr. etasje
- bygningstype etter matrikkelen for frittstående bygg
- Hva rommet/rommene i tilbygget skal brukes til.
