Tekst: Rikke Åserud
De fleste dyrehold går fint, men noen ganger blir det konflikter. Vi har sett nærmere på hva reglene sier om dyrehold i borettslag og sameier.
Gode grunner
Dersom du bor i et sameie eller borettslag gjør du klokt i å sjekke vedtektene og ordensreglene før du skaffer deg dyr. Hovedregelen er slik at borettslaget eller sameiet kan ha forbud mot dyr. Det kan stå i vedtektene eller ordensreglene. Forbudet er likevel ikke absolutt. Loven gir den enkelte beboer anledning til å ha dyr likevel, dersom to vilkår er oppfylt:
1) Det skal være gode grunner til at man ønsker eller trenger å ha husdyret.
2) Dyret skal ikke være til ulempe for andre andelseiere / sameiere.
Når det oppstår konflikter, er det disse faktorene som må veies opp mot hverandre: den enkeltes gode grunner for å ha dyret, mot eventuelle ulemper dette dyreholdet gir fellesskapet.
Hensyn må veies mot hverandre
Enkelt, eller? Ikke helt. For så kommer jo spørsmålet: Hva betyr egentlig «gode grunner»?
Advokat Morten Fæste i Huseierne.
- Vi kan si det sånn at i den ene enden av skalaen har vi en blind person som trenger førerhund. Dette er en ekstremt god grunn til dyrehold, og det skal nok ytterst mye til for et borettslag eller sameie å få igjennom et krav om at en førerhund må fjernes. På den andre enden av skalaen har vi det sosiale behovet – at det beriker eierens liv å ha hund. Dette er fortsatt en god grunn, men i møte med eventuell ulempe hos andre, står det ifølge rettspraksis ikke like sterkt, forklarer advokat Morten Fæste i Huseierne.
Altså: Dersom du ikke har helt spesielle grunner til å ha et dyr i et borettslag eller sameie som i utgangspunkt forbyr dyr, så bør du passe ekstra godt på at dyret ikke er til ulempe for andre. Dersom dyret er til ulempe, og du ikke har spesielt gode grunner til å ha det, står du som dyreeier svakere.
Typiske innedyr som verken lager lyd eller skaper allergiske reaksjoner for folk nærheten – som for eksempel gullfisk og lovlige reptiler, vil borettslaget eller sameiet vanskelig kunne nekte folk å ha, nettopp fordi de ikke er til ulempe for noen. Da kan grunnene til å ha det, for eksempel økt trivsel, lettere trumfe igjennom i en eventuell tvistesak: Eier opplever økt trivsel, og ingen plages av det, ergo – dyret kan beholdes til tross for vedtekter eller husordensregler som forbyr dyrehold.
Innekatten Emmeline
Det er en høyesterettsdom fra 1993 som ofte trekkes frem som svært sentral i forbindelse med dyr i sameier og borettslag, og det er den såkalte Emmelinedommen. I Emmeline-rettssaken hadde en andelseier i et borettslag skaffet seg innekatt til tross for at borettslaget hadde dyreforbud.
Ingen hadde klaget på katten, og den var renslig og ble godt ivaretatt av sin eier. Likevel gikk styret til rettssak mot andelseieren, fordi han
Et sameie eller borettslag med dyreforbud vil ha problemer med å få fjernet en innekatt som ikke er til plage for noen, og som høyner eierens livskvalitet. Foto: Amber Kipp / Unsplash.
hadde skaffet katten vel vitende om dyreforbudet. Saken gikk helt til Høyesterett, som kom frem til at det ikke var hjemmel i lovverket til å kalle andelseierens dyrehold for mislighold. Det at han hadde skaffet seg katt gjorde altså ikke at borettslaget fikk rett til å kaste ham ut, eller kreve at han kvittet seg med katten.
Dommen gjorde til slutt at lovverket ble endret til slik det er i dag, hvor man altså på vilkårene nevnt over kan ha dyr til tross for et generelt forbud i husordensreglene eller vedtektene.
- Det sentrale i Emmeline-dommen var at katten ikke var til ulempe for noen, samt at den høynet eierens livskvalitet; eieren hadde altså en god grunn til ha katten. Dette er siden blitt stående som retningsgivende i lovverket, sier Fæste.
Utrygt å være dyreeier ved forbud
Fæste, som selv er hundeeier, påpeker at han ville tenkt seg om både to og tre ganger før han kjøpte leilighet i et borettslag eller sameie med dyreforbud.
- Det ville føles utrygt. Det ryddigste vil jo være å kunne følge de reglene som finnes der man skal bo, sier Fæste.
Men dersom du allerede har hund eller katt, og sameiet eller borettslaget du bor i vedtar forbud mot dyr mens du bor der med dyret ditt, trenger du ikke å frykte at dyret må ut på grunn av forbudet.
- Nei, man kan ikke vedta den type regelverk og gi det tilbakevirkende kraft, sier Fæste.
Det er imidlertid viktig at dyret ikke er til ulempe for andre. Dette gjelder også i sameier og borettslag som ikke har noe generelt dyreforbud: Dersom dyret er for mye til ulempe for andre, vil sameiet eller borettslaget kunne kreve å få fjernet dyret, uansett – eller kreve at du selger boligen. Men det skal ganske mye til.
Fakta: Utleie: Samme regler som for borettslag og sameier
Dersom du leier ut bolig, gjelder de samme regler for leiers dyrehold som vi har beskrevet over. Du kan ha i kontrakten at dyrehold er forbudt, men dersom leiers grunner er gode nok, vil de kunne trumfe dette forbudet.
Det er en dom fra 2005 som legger føringer her: Den handler om en ung mann som til tross for utleiers forbud mot dyrehold skaffet seg en hund av rasen amstaff. Retten mente at han hadde gode grunner for å ha hunden, fordi den ansvarliggjorde mannen og fikk ham på rett kjøl etter en turbulent ungdomstid. Hunden viste ingen tegn til aggresjon og var ikke til ulempe for noen av de som bodde rundt ham. Her vant hundeeieren fram og fikk beholde hunden og leieboligen.
Hovedregelen er likevel at utleiers forbud må respekteres. At et dyr eventuelt forårsaker slitasje på boligen vil gjerne være utleiers bekymring. Men det er altså en bekymring utleier må leve med – og en eventuell oppussingsdiskusjon må i så fall tas når leieforholdet går ut og boligen skal overleveres eier.
