«Har du noen gang betalt noen «svart», altså uten moms og kvittering, for håndverkertjenester i boligen eller fritidsboligen din?» Det var ett av spørsmålene TNS Gallup stilte på vegne av Hus & Bolig i juni.
Av de som har hatt behov for håndverkertjenester svarer fire av ti ja, og halvparten oppgir rimeligere pris som årsaken til valget. Videre peker 22 prosent på at de fikk anbefaling av en venn, mens 17 prosent oppgir at de ikke trengte kvittering.
13 prosent mener også at det er lettere å få tak i håndverkere hvis det er snakk om svart arbeid, mens åtte prosent oppgir at det faktisk var håndverkeren som ba om at handelen skulle skje svart.
– Resultatene viser at det fremdeles er viktig å jobbe med holdningene til svart arbeid, i tillegg til å gjennomføre kontroller også i privatmarkedet, sier skattedirektør Hans Christian Holte om resultatene.
Under 5000 kroner
Skattedirektøren forteller at deres egne undersøkelser viser en positiv utvikling, og at selv om det er et problem at folk benytter svart arbeidskraft, så er det færre som gjør det nå enn tidligere. Det er renhold og snekkerarbeid som oftest kjøpes svart.
- De som i undersøkelser innrømmer å ha handlet svart er nok klar over at de bryter loven, men mange tenker ikke over følgene av å holde liv i et svart arbeidsmarked, tror Holte.
- Enkelte deler av det seriøse næringslivet er helt presset ut av privatmarkedet på grunn av konkurransevridningen svart arbeid og sosial dumping fører med seg, fortsetter han.
55 prosent av respondentene i Hus & Boligs undersøkelse svarer at de har kjøpt svarte tjenester til under 5 000 kroner.
- Det er positivt at flertallet handlet for under 5 000 kroner. Hvis du kjøper tjenester i hjemmet for under 6 000 kroner, vil det i mange tilfeller være lovlig å gjøre dette skattefritt, for eksempel hvis den som utfører jobben ikke har firma i samme bransje, påpeker Holte.
I undersøkelsen svarte 21 prosent videre at de har brukt mellom 5 000 og 9 999 kroner, og 16 prosent mellom 10 000 og 49 999 kroner. Kun én prosent har kjøpt tjenester til over 100 000 kroner.
Globalisert marked
I 2011 kom det et nytt strafferettsansvar. Der det før kun var forbudt å selge svarte håndverkstjenester ble det nå også forbudt å kjøpe slike tjenester.
Siden Skattedirektoratet i 2013 begynte å registrere brudd på regel om solidaransvar ved kontantbetaling over 10 000 kroner, er det registrert 27 tilfeller av brudd på regelen. Hoveddelen av dette er saker som involverer omreisende irske håndverkere.
Skattedirektør Holte trekker frem det grenseløse Europa og et globalisert arbeidsmarked som en viktig forutsetning for at deler av arbeidsmarkedet har blitt kriminalisert.
- Det er også grunn til å frykte at organiserte kriminelle i mange tilfeller står bak, og at det ikke bare handler om skatte- og avgiftsunndragelser, men menneskehandel, sosial dumping og finansiering av annen alvorlig kriminalitet, sier han.
Må rette opp
Frank Ivar Andersen er daglig leder i Byggmesterforbundet. Han forteller at de får henvendelser fra fortvilede folk som er blitt lurt både med penger og leveringer.
– Det har blitt kølsvart der ute. Vi har ingen sjans på det private markedet, sier han.
Alle hus fungerer etter bygningsfysiske lover, og utenlandsk arbeidskraft mangler ofte kunnskap om kritisk bygningsfysikk, i tillegg til utdanning og kompetanse, advarer han.
– I varmere land stilles ikke samme krav til for eksempel tette hus. Vårt klima krever også større kunnskap om riktig utførelse i forhold til fukt og inneklima.
Kritiske og viktige inngrep i boligen, er ofte gjort i flater som etterpå blir tildekket.
– Man ser ikke det som skjer i en vegg før det er for sent, påpeker Andersen.
Han konstaterer at det er betydelige reklamasjonsskader på for eksempel våtrom, og viser til nylige undersøkelser som stadfester at hvert tredje hus har problemer med inneklima og fukt. Av disse gjelder halvparten våtrom.
– Når man kjøper svart og inkompetent arbeidskraft til kritiske inngrep i boligen på klimaskall, våtrom og ildsteder, utgjør det en stor fare, sier Andersen.
ROTnei
Frank Ivar Andersen peker på at de har foreslått et ROT-fradrag i to tiår, men at dette nok en gang ble avslått i 2015.
ROT-fradrag, eller fradrag på arbeidskostnaden ved bruk av hvite håndverkertjenester ved rehabilitering, oppussing eller tilbygg på egen bolig, har vært effektivt siden 2008 i Sverige. Andelen av svarte håndverkertjenester i privatmarkedet er så å si forsvunnet, og foreløpige tall fra Oslo Håndverks- & Industriforening viser at for hver investerte krone gir ordningen 1,40 kroner tilbake til fellesskapet.
En rapport fra 2014 slår fast at en slik ordning krever mer ressurser enn det tilfører skatteinntekter, og skal være årsak til Finansdepartementets avslag for ROT-fradrag. Derfor satses det i større grad på å bekjempe arbeidslivskriminalitet og sosial dumping i store bedrifter heller enn svart arbeid i privatmarkedet.
Forutsetningen for et ønske om å innføre ROT-fradrag var at dette skulle gi netto skatteinntekter. Dette viser seg å være feil, mener statssekretær Jørgen Næsje i Finansdepartementet.
– Selv om man tar høyde for at svart arbeid reduseres, vil en redusert skatteinngang som følge av et slikt fradrag kunne ligge på om lag 8 milliarder kroner. Konklusjonen er dessverre at innføring av et ROT-fradrag er et dyrt tiltak for å bekjempe økonomisk kriminalitet. Et slikt fradrag øker dessuten byråkratiet. Ifølge Finansdepartementets rapport fra desember 2014 bruker Skatteetaten i Sverige 200 årsverk på administrasjon av ROT-fradraget, sier han.
Dyrt og utilgjengelig
Forsker Rolf Andersen i Fafo jobber mye med problematikken. I 2014 skrev han blant annet rapporten «Usynlig arbeidsmarked i de tusen hjem». Han trekker frem en annen side av saken, og forteller at de ser tegn til at byggenæringen neglisjerer privatmarkedet i gode tider.
– De vil heller bygge kontorbygg og ta større jobber, men da nytter det ikke å klage over at privatmarkedet ikke er interessert i nedgangstider, mener han.
Andersen peker på to faktorer han mener er viktige grunner til at så mange privatpersoner velger å ty til svarte håndverkere når de skal pusse opp hjemme: Pris og tilgjengelighet. Han tror mange bedrifter priser seg ut av markedet, og ikke er tilgjengelige nok.
– Mange synes det er vanskelig å få tak i håndverkere. Hvis du i oktober bestemmer deg for å pusse opp i desember, så har du lite lyst å vente på håndverker som ikke kan komme før i februar. I tillegg føler mange at risikoen for at jobben ikke blir gjort på en tilfredsstillende måte er like stor i det hvite markedet, sier Andersen.
Han peker også på at mange håndverkere har en løs tilknytning til arbeidslivet, fordi de jobber i bemanningsbyråer.
– Når de ikke får oppdrag gjennom byråene vil de heller ta svarte oppdrag enn å sitte uten jobb, sier han.
– Til syvende og sist handler det i hovedsak om folks skattemoral. Folk vet at det er ulovlig å kjøpe svart arbeid, men tenker dessverre ikke over risikoen, tror han.
Tapt marked
Byggmesterforbundets Frank Ivar Andersen mener det er markedet som bestemmer prisen på en tjeneste.
– Hvis man ikke sammenligner priser på håndverkertjenester, så utsettes ikke markedet for press. Han tror at man kommer langt med å få riktig pris ved å legge arbeidet ut på markedet til anbud, og er sikker på at man ville fått forskjellige priser på svart arbeid også, hvis man ba om flere pristilbud. Noen bedrifter overpriser også fordi de kanskje ikke har lyst på jobben, tror han.
- Men selvsagt ligger storparten av ansvaret på den som bestiller tjenesten, understreker han. Flere nylig gjennomførte undersøkelser viser at bruken av svart arbeidskraft er på vei ned. Det er ikke tilfelle, tror Andersen i Byggmesterforbundet.
– Vedlikeholdsmarkedet er tapt for hvite håndverkertjenester, hevder han.
Gulrot, ikke pisk
Caroline Dale Ditlev-Simonsen er første-amanuensis ved Institutt for rettsvitenskap ved Handelshøyskolen BI. Hun mener det er et gap mellom holdning og adferd, og at det bør gjøres lettere for folk å velge hvitt – både for kunde og for leverandør.
– Kanskje er en mulighet å heve summen for hva som kan kjøpes skattefritt? spør hun, og fortsetter:
– Når det gjelder selvstendig næringsdrivende, som håndverkere med eget selskap, er det krav til mye papirarbeide. Det er også svært store krav til oppstart av eget firma og levering av regnskap. Man kan spørre seg om alt dette papirarbeidet og rapporteringen egentlig er nødvendig? Kan vi gjøre det enklere for håndverkerne å jobbe hvitt?
Ditlev-Simonsen mener det kan være spesielt vanskelig for håndverkere som ikke behersker språket i særlig grad å forholde seg til alt papirarbeidet.
– Vi bør bruke gulrot i stedet for pisk. Ved å gjøre det enklere å arbeide hvitt, vil det også bli mindre svart arbeid.
Skattedirektør Holte er også opptatt av å gjøre det enklest mulig for folk å handle rett.
– Fremover må vi derfor fortsette å informere om regelverket, men vi ser også på om det er mulig å få til en åpnere deling av informasjon om skatte- og avgiftsmessige forhold til private forbrukere, slik vi gjennom forskjellige ordninger gjør det for bedrifter i mellom. Vi frykter at mange handler svart uten å vite det, fordi firmaene de engasjerer ikke følger regelverket. Forbrukerne har i dag få muligheter til å vite om håndverkerne de handler med gjør opp for seg overfor skattemyndighetene, sier han.
Felles innsats
Vedlikeholdsmarkedet har en årlig verdi på mellom 70 og 80 milliarder kroner i året. Mye av dette utføres svart.
– Det er store penger som velferdsstaten går glipp av i form av skatter og avgifter, sier Andersen i Byggmesterforbundet, som tror at ringvirkningene av svart arbeid er så store at den nåværende samfunnsmodellen ikke vil kunne overleve.
Riksrevisor Per Kristian Foss understreker behovet for at Arbeidstilsynet jobber med bedre kompetanse og sterkere bruk av de sanksjonsmidler loven åpner for.
– Politiet må også behandle arbeidsmiljøkriminalitet raskere og bedre enn i dag, slik instruksen fra Riksadvokaten tilsier, sier han.
Riksrevisjonen pekte også på disse forholdene i sin seneste forvaltningsrapport.
Skattedirektøren kan fortelle at de i løpet av de siste årene har fått på plass et utvidet samarbeid mellom de ulike kontrolletatene når det gjelder arbeidsmarkedskriminalitet. Politiet, skattemyndighetene, NAV og Arbeidstilsynet er samlokalisert i fem byer og samarbeider tettere enn tidligere også på andre områder.
– Det fører til at vi samler krefter og kan gå til samordnet aksjon mot utsatte bransjer, som for eksempel bygg- og anleggsbransjen. Dette arbeidet er en del av regjeringens strategi mot arbeidslivskriminalitet og viser at dette store samfunnsproblemet er høyt prioritert, sier Holte.
Hvitt hus - svart bod
Idun Kristine Fridtun kjøpte et toetasjes hus med kjeller og stor hage i 2004. Huset fra 1963 var et oppussingsobjekt, men hun flyttet rett inn med tre barn, og valgte å gå løs på prosjektene etter hvert som økonomien ga henne muligheten.
Fridtun har fått lagt nytt tak, har fått nytt elektrisk anlegg i hele huset, lagt ny isolasjon i vegger og ny utvendig kledning. I tillegg har hun fått laget et nytt bad i første etasje, pusset opp det eksisterende badet i kjelleren, samt delvis også pusset opp kjøkkenet. Alle øvrige rom er nyoppusset. I dag, 12 år etter at hun flyttet inn, har hun fått renovert det meste.
– Det er klart at det ikke er helt enkelt å pusse opp mens man også bor, sier hun.
Samfunnsansvar og egen sikkerhet
Fridtun som er sjefsøkonom i en opplandsbedrift, har aldri vurdert å betale noen svart. Hun er bevisst på det hun føler som et samfunnsansvar.
– Jeg er i grunnen avhengig av å få papirer på arbeidene som er gjort på huset, sier hun. Ikke minst fordi jeg må kunne dokumentere arbeidene i forhold til verdien på huset, men også i forhold til forsikring.
Samtidig ønsker hun å ha en leverandør å gå tilbake til ved reklamasjoner eller mangler, eller senere vedlikehold.
Det har krevd tålmodighet å bruke så mange år på å totalrenovere huset, men nå, 12 år etter at hun flyttet inn, er det meste renovert. Tålmodigheten har også ført til at den økonomiske utfordringen har blitt mindre.
Egen husperm
Når Fridtun ikke har kunnet gjøre noe på egenhånd, har hun fått hjelp av venner og familie.
På alle større arbeider med behov for snekker, rørlegger og elektriker har hun innhentet priser fra lokale firmaer, og forhandlet frem en pris. Dokumentasjonen oppbevarer hun i en egen husperm. Slik vil det være enkelt å få en ny verditakst på huset i renovert stand.
– Jeg har faktisk aldri opplevd at noen har tilbudt meg å jobbe svart, forteller hun, men tror at hvis hun selv hadde spurt så hadde hun nok funnet noen.
I gråsonen
En småbarnsfamilien på Østlandet har renovert et hus fra 1976. De mange barna gjør at de trenger plass, og boligen som er 40 år gammel har hatt behov for mye renovering.
– Det meste er det faktisk mannen min som har gjort, forteller fembarnsmoren som velger å være anonym. – Han er utrolig handy, og får til det meste, ler hun.
Hun forteller at han har trukket elektriske ledninger, montert støpsler, og gjort rørleggerarbeid. Når det gjelder snekring har de et stort nettverk med familie og venner som har hjulpet til.
– For de dokumentasjonspliktige arbeidene har vi ofte fått fagfolk, som også er bekjente, til å godkjenne installasjonene i etterkant, kan hun fortelle.
– Men boden i hagen på 49 kvadratmeter i hagen er svart arbeid, innrømmer hun, og forteller at de fikk anbefalt tre østeuropeere fra en venn.
Svart bod
Timeprisen var på 200 kroner, og sluttprisen ble på en tredjedel av det de ville ha betalt hvitt. Småbarnsmoren er tydelig på at hun ikke ville ha hatt noen til å arbeide svart hvor det medførte større risiko for arbeidsulykker eller kritisk arbeide på huset.
– Men vi har et nytt kjøkken, spesialdesignet fra en bedrift i Trondheim, og der er alt kjøpt hvitt, kan hun fortelle.
Man aner at den dårlige samvittigheten slår inn. Likevel kan hun fortelle at bedriften som tegnet kjøkkenet, fikk det produsert i Øst-Europa. Deretter fraktet de østeuropeiske arbeiderne kjøkkenet hjem, og monterte det. Og det ble billigere enn om alt hadde vært produsert i Norge og montert av en norsk bedrift.
– Den ene montøren var utdannet sivilingeniør og direktør på en bil-fabrikk, men hadde ekstrajobb som kjøkkenmontør, forteller hun som en fun fact.
